Vurdering av frøfjellrapp Poa alpina var. alpina

Frøfjellrapp Poa alpina var. alpina er enerådende rase i låglandet og omtrent opp til og med mellomalpint belte. Den er vanlig, har ingen negativ utvikling, og vurderes som livskraftig (LC).

Noen genetiske undersøkelser antyder at plantene på kambrosilur-kalken i Oslofeltet og andre grunnlender i låglandet i sørøst er morfologisk nokså enhetlige og på et felles (lågt) kromosomtallsnivå, mens plantene i fjellet er mye mer varierte, både morfologisk og i kromosomtall (se Engelskjøn 1979) og genetiske markører (Iversen 1992).

Mange forfattere regner de to varietetene av Poa alpina som ubetydelige, og skifte mellom reproduksjon med frø og med yngleknopper kan induseres med temperatur (kaldt og vått gir yngleknopp-produksjon, varmt og tørt gir frøsetting, se Nygren & Almgård 1962).

Imidlertid opptrer de to som geografiske hovedraser med overlappende utbredelse. Varietet vivipara er begrenset til fjell i Skandinavia og de atlantiske øyene fra Skottland og Island nord til Øst-Grønland og Svalbard, og i deler av dette området mangler var. alpina. I resten av verden er var. alpina enerådende rase, også i arktiske områder i Russland, Sibir, Nord-Amerika, og Vest-Grønland. Den frøreproduserende rasen, var. alpina, har kombinasjon av seksuell og aseksuell frøsetting, og den genetiske variasjonen i arten er rimelig stor (se Iversen 1992, Nordal & Iversen 1993).

Elven et al. (2011) diskuterer de taksonomiske konsekvensene av variasjonen og geografien og finner de to rasene signifikante.