Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Toppslirekne Koenigia divaricata (tidligere Aconogonon divaricatum) er en flerårig og potensielt svært langlevd plante med seksuell frøformering og klonal vekst med rotskudd. Frøplanter er ikke kommentert i forbindelse med noen av de norske forekomstene, noe som tyder på at arten er utkryssende og ikke reproduserer seksuelt hos oss foreløpig. Arten har potensial for å overleve lenge der den har greid å etablere seg, men dyrkes nokså lite og har et lite forekomstareal. Planten kommer fra Kina, Mongolia, Russisk fjerne østen og Korea. Hagefolk har trolig regnet den til en variant av alpeslirekne, og den er derfor ikke angitt i noe hagelitteratur. Arten regnes som tilfeldig i Finland (Kurtto mfl. 2019), mens den er bofast og reproduserende i Sverige og her risikovurdert til lav risiko - LO (se Strand mfl. 2018).

Utbredelse i Norge

Toppslirekne opplyses å ha vært vanlig i hager i Bø i Vesterålen i begynnelsen av 1900-tallet (kilde: plantearven.no), men vi kan kanskje ikke være sikre på identifiseringen. Arten er funnet forvillet i senere tid på totalt ni forekomster: Tr Tromsø 1992 og 1995, Vf Hof 1999 og Holmestrand 1999, Te Kviteseid 2010, No Bø 2004 (to steder, ulike km-ruter), No Vågan 2007 og Bu Hurum 2007 og 2012 (to steder, samme km-rute).

Spredningsmåter

Arten importeres til landet og dyrkes som prydplante.

Arten sprer seg fra dyrkning passivt ved vekst fra hager og kanskje særlig med hageutkast. Den kan danne forholdsvis store kloner, men foreløpig bare på vegkanter og i veggrøfter, på skrotemark, og rett utafor hager. Arten er imidlertid funnet i skogkant i Bu Hurum.

Videre spredning i naturen er trolig mest sannsynlig med forflytning av jordmasser all den tid det foreløpig ikke er påvist frøformering.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av en høy median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til ingen kjent økologisk effekt; de eksisterende og forventete økologiske effektene er ikke store nok til at de med rimelighet passerer noen terskelverdier for fortrengning eller tilstandsendring i naturtype. Det er imidlertid angitt en liten effekt knyttet til tilstandsendring i naturtyper ("högörtängar och bland- och lövskog") i den svenske risikovurderingen, men vi har ikke grunnlag for å gjøre det samme her hos oss foreløpig.

Konklusjon

Toppslirekne Koenigia divaricata vurderes til lav økologisk risiko, og kun på grunn av invasjonspotensialet som er vurdert til moderat.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (180 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 28 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    28
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 36 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    36

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 5 er ekspansjonshastigheten estimert til 81 m/år. med usikkerhet 62 m/år (mørketall på 3) – 96 m/år (mørketall på 7).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Kystlynghei nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kystlynghei
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 36 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 108 km2 Fremtidig (50 år): 216 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 180 km2 Fremtidig (50 år):360 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 252 km2 Fremtidig (50 år):504 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Buskerud, Vestfold, Telemark, Nordland, Troms.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er rapportert med fem forekomster de siste 20 årene (og totalt ni). Vi antar det minst finnes i alle fall dobbelt så mange forekomster, mest trolig rundt 5 ganger så mange. Arten er nokså ny i kultur, men er allerede i en viss økning. En ekstrapolering av beregnet ekspansjonshastighet tilsier omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. Arten er etter klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) nokså kontinental og mangler potensial i de mest oseaniske delene av landet (angitt areal overvurderer området man faktisk tror arten vil kunne komme til å være innen vurderingsperioden og er mer i samsvar med det potensielle utbredelsesområdet).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men neppe direkte fra Øst-Asia).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia

Sørlige Russisk fjerne østen (se: http://www.agroatlas.ru/en/content/related/Aconogonon_divaricatum/map/), Nord-Kina, Mongolia, og Nord-Japan.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia

Planten er mye brukt i hager i Nordland, se: http://www.plantearven.no/tilgjengelige-planter/stauder/andre/toppslirekne/ Planten er mye dyrket i hager i Finland, se: http://koivu.luomus.fi/kasviatlas/maps.php?taxon=45215

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Aconogonon divaricatum 2022.xlsx Koenigia divaricata, oppdaterte forekomstdata 2022 Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av toppslirekne Koenigia divaricata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/968. Nedlastet 08.11.2024