Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Vasskarse Rorippa amphibia er en flerårig art fra Europa og Vest-Asia. Den er meget hardfør; i Nordøst-Russland går den meget langt nord, nord til en breddegrad nord for Norge og helt til grensa mot Arktis. I Norden er den hjemlig nord til Sør- og Øst-Danmark og Sør- og Øst-Sverige nord til Stockholms-området.

Utbredelse i Norge

Arten er bare funnet tre steder i Norge, alle på ballastjord for over 100 år siden, i Oslo (Grønlia 1883-1884), Aust-Agder (Tvedestrand: Lyngør 1903) og Sør-Trøndelag (Trondheim: Kropelven 1908). Det er en rekke senere angivelser i rapporter og i herbariene, men alle synes å være bygd på feilidentifikasjoner av materiale av kulekarse R. austriaca og hybridkulekarse R. xarmoracioides. Det materialet som kom inn til Norge med ballastjord, synes å ha vært mye dårligere tilpasset vårt klima enn det som er hjemlig i våre naboland. Arten er ikke kjent innkommet etter 1908 og har ut fra dette lite potensial i Norge i nær framtid.

Vasskarse Rorippa amphibia er en flerårig art fra Europa og Vest-Asia. Den er meget hardfør; i Nordøst-Russland går den meget langt nord, nord til en breddegrad nord for Norge og helt til grensa mot Arktis. I Norden er den hjemlig nord til Sør- og Øst-Danmark og Sør- og Øst-Sverige nord til Stockholms-området. Den skulle kunne reprodusere og danne bestand i Norge, men synes ikke ha reprodusert på noen av de stedene der den er funnet, og nå innføres den ikke lengre. Arten er bare funnet tre steder, alle på ballastjord for over 100 år siden, i Oslo (Grønlia 1883-1884), Aust-Agder (Tvedestrand: Lyngør 1903) og Sør-Trøndelag (Trondheim: Kropelven 1908). Det er en rekke senere angivelser i rapporter og i herbariene, men alle synes å være bygd på feilidentifikasjoner av materiale av kulekarse R. austriaca og hybridkulekarse R. xarmoracioides. Det materialet som kom inn til Norge med ballastjord, synes å ha vært mye dårligere tilpasset vårt klima enn det som er hjemlig i våre naboland. Arten er ikke kjent innkommet etter 1908 og har ut fra dette ikke potensial i Norge i nær framtid. Hvis den dukker opp, vil dette helst skje som resultat av egenspredning fra hjemlige områder i Danmark eller Sverige, og arten må da vurderes som hjemlig.

Spredningsmåter

Historisk har arten kommet inn med ballastjord. Denne spredningsveien har opphørt. Egenspredning fra naboland hvor arten er hjemlig (Sverige, Danmark) er mulig; arten bør i så fall regnes som hjemlig også i Norge.

Det er uvisst om arten reproduserer og spres videre i naturen. Den skulle kunne reprodusere og danne bestand i Norge, men synes ikke ha reprodusert på noen av de stedene der den er funnet. Sannsynligheten for at det skal kunne skje er imidlertid økende med klimaendringene.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som et resulat av begrenset median levetid og liten ekspansjon.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Vasskarse vurderes til ingen kjent økologisk risiko (med usikkerhet til lav risiko), som et resultat av lite (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastsand/jord hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Vasskarse Rorippa amphibia er en flerårig art fra Europa og Vest-Asia. Den er meget hardfør; i Nordøst-Russland går den meget langt nord, nord til en breddegrad nord for Norge og helt til grensa mot Arktis. I Norden er den hjemlig nord til Sør- og Øst-Danmark og Sør- og Øst-Sverige nord til Stockholms-området. Den skulle kunne reprodusere og danne bestand i Norge, men synes ikke ha reprodusert på noen av de stedene der den er funnet, og nå innføres den ikke lengre. Arten er bare funnet tre steder, alle på ballastjord for over 100 år siden, i Oslo (Grønlia 1883-1884), Aust-Agder (Tvedestrand: Lyngør 1903) og Sør-Trøndelag (Trondheim: Kropelven 1908). Det er en rekke senere angivelser i rapporter og i herbariene, men alle synes å være bygd på feilidentifikasjoner av materiale av kulekarse R. austriaca og hybridkulekarse R. xarmoracioides. Det materialet som kom inn til Norge med ballastjord, synes å ha vært mye dårligere tilpasset vårt klima enn det som er hjemlig i våre naboland. Arten er ikke kjent innkommet etter 1908 og har ut fra dette ikke potensial i Norge i nær framtid. Hvis den dukker opp, vil dette helst skje som resultat av egenspredning fra hjemlige områder i Danmark eller Sverige, og arten må da vurderes som hjemlig.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Kommet inn med ballastjord, sikkert fra naturlig utbredelsesområde.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Europa, i øst nord til arktisgrensa, Middelhavsområdet, Vest-Asia.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Rorippa amphibia.csv Rorippa amphibia forekomster Last ned

Referanser

  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av vasskarse Rorippa amphibia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/966. Nedlastet 08.11.2024