Vurdering av parkrhododendron Rhododendron catawbiense Michx.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Parkrhododendron Rhododendron catawbiense er en flerårig busk fra østlige USA. Den er en av de aller vanligste rhododendron-artene i hager og parker. Den vokser opprinnelig nokså langt sør i det østlige USA, og er således ikke automatisk tilpasset våre klimatiske forhold, men arten inngår i flere hybrider og forekommer også i mange sorter som kan være mer hardføre. Rapporterte funn kan representere både den rene arten og hybrider. Arten har frøreproduksjon, og de støvfine frøene spres lett med vinden.
Utbredelse i Norge
Arten er første gang dokumentert fra Høyanger i 1993 der den er observert forvillet på jordhauger. Siden da er arten dokumentert flere steder langs kysten av Vest-Norge og Sør-Norge. Dokumentasjon med foto viser forvillede forekomster av arten flere steder, bl.a. både i Møre og Romsdal, på Sørlandet og på Østlandet. Dette tyder på at arten er i spredning. Arten har trolig størst potensial på Vestlandet.
Spredningsmåter
Arten er innført som hageplante og ser ut til å frøforville seg fra beplantninger. Den spres trolig også ved hageutkast.
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial er beregnet til stort ved en kombinasjon av lang median levetid og en stor ekspansjonshastighet basert på mange registrerte funn de siste årene. Datagrunnlaget er fortsatt begrenset og beheftet med stor usikkerhet.Rapporterte funn i Artsobservasjoner fra Kongsgården i Farsund, Rådhusparken i Haugesund, St. Hansberget i Drammen, Sophies Minde i Oslo og Statsped region sørøst, Hovseter i Oslo representerer med stor sannsynlighet funn av Rhododendron catawbiense som er plantet. Disse funnene er derfor ikke inkludert i beregningen av forekomstarealet. Etter at flere funn med dyrka Rhododendron er fjernet fra datagrunnlaget er forekomstarealet beregnet til 132 km2.
Økologisk effekt
Parkrhododendron er påvist med greindreper Phytophthora ramorum og Phytophthora syringae i Norge (Herrero m.fl. 2006, 2017 og Sundheim 2009), og det er også dokumentert smitte av P. ramorum på blåbær i Norge (Herrrero m.fl. 2011). Siden parkrhododendron er listet som "major host" for P. ramorum i EPPO Global database, og patogenet er dokumentert på verten i Norge, vurderes parkrhododendron til høyeste skår på I-kriteriet (se også utfyllende forklaring under). Phytophthora ramorum kan medføre store negative økologiske effekter på stedegen vegetasjon.
I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener
Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.
Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).
Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.
Konklusjon
Parkrhododendron Rhododendron catawbiense vurderes til svært høy risiko SE. Dette skyldes en kombinasjon av et høyt invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den økologiske effekten er knyttet til parkrhododendron som mulig vektor for Phytophthora ramorum og smitte på blåbær i Norge.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (288 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-4 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 590 lavt anslag 434 høyt anslag 787
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag blåbær
Vaccinium myrtillus L.Livskraftig LC nei Phytophthora ramorum ny for verten og fremmed 4 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Arten har trolig størst potensial i sørlige oseaniske strøk fra Møre og Romsdal og sørover.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 132 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 216 km2 | Fremtidig (50 år): 300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 288 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 432 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Følgende forekomster er fjernet fra Artskart, fordi forekomstene med stor sannsynlighet representerer plantet Rhododendron catawbiense: Huseby Kongsgård i Farsund, Rådhusparken i Haugesund sentrum, Santhansberget i Drammen, Oslo, Sophies Minde, Statsped region sørøst og Hovseter, Oslo
Et funn fra 1993 er lagt til. Funnet er fra Høyanger (Austrheim) og er forvilla på jordhauger.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Flere tidlige funn er knyttet til hageutkast, nå ser det ut til at arten er i ferd med å frøforville seg på Vestlandet, dokumentert først og fremst for Møre og Romsdal, men i 2019 også HO Bergen, RO Eigersund og VA Farsund. Arten er også funnet som frøplante i ØF Moss i 2019. Vi forventer en moderat økning på noe over 50 % i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten dyrkes som prydbusk, og inngår flere hybrider som er i handel, uvisst hvor materialet kommer fra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: Østlige USA.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 25.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Rhododendron_catawebiense_ekspansjon_datagrunnlag.csv | Rhododendron_catawbiense_ekspansjonsdata | Last ned |
| Rhododendron_catawbiense.xlsx | Rhododendron_catawbiense.xlsx | Last ned |
Referanser
- Halley, D.J. (2018). Census of potentially invasive Rhododendron in West Norway and the implications for management. . Norwegian Institute for Nature Research. NINA Report 1561: 44. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2575985
- Herrero ML, Toppe B, Klemsdal SS, Stensvand A. (2006). First report of Phytophthora ramorum in ornamental plants in Norway. Plant Disease 90: 1458.
- Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2017). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 3(45), 1-15.
- Herrero, M.L. Toppe, B. and Brurberg, M. B. (2011). First Report of Phytophthora ramorum Causing Shoot Dieback on Bilberry (Vaccinium myrtillus) in Norway. Plant Disease 95 (3) https://doi.org/10.1094/PDIS-10-10-0709
- Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
- Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
- Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
Sitering
Fløistad IS, Solstad H, Hegre H, Alm T, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av parkrhododendron Rhododendron catawbiense for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/936
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no