Vurdering av storhjelm Aconitum napellus L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Storhjelm er en rundt meterhøy urt med effektiv spredning, både vegetativt og ved frøsetting. Hos oss ser den ut til å trives best i kyststrøk nordpå, der den lokalt danner svært store bestander, særlig på engteiger. Den sprer seg nå i økende grad i elve- og bekkedaler, dels også i lier. Planten er svært giftig, og blir ikke rørt av beitedyr.
Utbredelse i Norge
Forvillet storhjem er funnet i store deler av landet, men det er først og fremst nordpå (Nordland og Troms) at den sprer seg videre ut i mer eller mindre utforstyrret natur. Likheten og sammenblandingen med prakthjelm gjør at det er usikkert hvilken art som stod i de eldste hagene, men det var helst sistnevnte. I dag er begge flittig brukt som prydplanter i norske hager, med litt tilfeldige mønstre i hvilken art folk ender opp med. I motsetning til prakthjelm, har storhjelm effektiv spredning både på vegetativt vis (i hovedsak på den enkelte lokaliteten) og med frø. Det gjør storhjelm til en mye mer problematisk art enn prakthjelm, ikke minst i Nord-Norge, hvor den har funnet seg svært godt til rette.
Utviklingen i Troms er særlig bekymringsfull, siden storhjelm nå i økende grad sprer seg videre fra sterkt kulturpåvirket mark (eng, veikanter og dumpeskrenter), særlig i elve- og bekkedaler. I kulturlandskapssammenheng er det heller ikke ønskelig at gamle engteiger ender med å blåne av storhjelm.
Spredningsmåter
Arten er importert som hageplante.
I utgangspunktet stammer alle norske forekomster fra forvillete hageplanter, eller utkast fra hager.
Lokalt kan arten spre seg på vegetativt vis, og etter hvert danne svært store og tette bestander, ikke minst på brakklagte engteiger. Der det er tilfelle, som i den sørlige delen av Troms, sprer den seg nå i økende grad videre på egen hånd. Ikke minst langs elver og bekker. Det at disse bestandene gjerne danner "oppbrutte" klynger, tyder på at spredningen her skjer med frø. Det samme må være tilfelle for enkeltplanter som nå dels dukker opp langt (flere kilometer) unna nærmeste hage.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial. Dette på grunn av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det er ingen mangel på egnete miljøer for arten, i form av brakklagte engteiger, engpreget skog, lier og elve- og bekkedaler.
Økologisk effekt
Bestandene kan blir så tette at de fortrenger andre arter. Den økologiske effekten er knyttet til gjengroing og endring av artssammensetning i semi-naturlig eng. Foreløpig er det først og fremst i kystområder nordpå at storhjelm har vist seg som en problemplante hos oss. Utviklingen der gir god grunn til bekymring. På noen tiår har arten tatt helt overhånd på flere, til dels store engteiger, og i økende grad tatt til å spre seg i skog, lier og eng- og bekkedaler. På kysten er det knapt noe innslag av sjeldne og truete arter i slike miljøer, men om storhjelm sprer seg til de store vassdragene innover i landet, vil den kunne komme i konflikt med en rekke rødlistearter. Det er all grunn til å følge med på spredningen. Om folk først skal ha hjelm i hagene, er det langt bedre om de dyrker prakthjelm. Storhjelm regnes som Europas giftigste plante, og kan være dødelig både for mennesker og beitedyr. Den er definitivt ikke noe ønskelig innslag i beitemark.
Konklusjon
Storhjelm er vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 980 km²) og om 50 år (3 960 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-4 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført hvert år de har eksistert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 423 lavt anslag 366 høyt anslag 486
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsemi-naturlig eng nå - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Der storhjelm virkelig har tatt til å spre seg (i Sør-Troms, på Hinnøya og inne i noen av fjordene på fastlandet), danner den lokalt massive bestander, og kan bli fullstendig dominerende på gamle engteiger og semi-naturlig eng.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 660 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1320 km2 | Fremtidig (50 år): 2640 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1980 km2 | Fremtidig (50 år):3960 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2640 km2 | Fremtidig (50 år):5280 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Vurdert ut fra utbredelse og spredning i landet forøvrig, er det knapt noen grunn til at storhjelm ikke skal finne seg til rette også i Nord-Trøndelag, kanskje også i Buskerud og Aust-Agder. At forekomstarealet vil bli større, er sikkert nok - men hvor mye større avhenger av folks holdning til planten. Aconitum-artene har vært populære som stauder, men i de senere år har en rekke avisoppslag m.v. om giftigheten (og storhjelm regnes som Europas giftigste plante) kanskje bidratt til å gjøre folk, og særlig småbarnsforeldre, skeptiske til å ha dem i hagen. Det er i utgangspunktet bruken som hageplanter som flytter storhjelm (og "blåstengler" generelt, som folk ikke ser forskjell på) til nye områder. Det er store, lokale forskjeller i hvilken (eller hvilke) arter som dyrkes, og dermed også i den videre utviklingen. Både storhjelm og prakthjelm har effektiv lokal spredning på vegetativt vis, men det er bare storhjelm som setter frø. Utviklingen i Troms peker klart i retning av at den nå har tilpasset seg de lokale forholdene (eller rett og slett passer inn i dem), og er i ferd med å bli fullstendig naturalisert. Det skjer nå en omfattende egenspredning, særlig i elve- og bekkedaler. Det samme vil trolig etter hvert skje i andre områder med et lignende klima.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1907 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1967 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
En naturalisert bestand av storhjelm ble påvist i Harstad tidlig på 1980-tallet. Arten opptrer (og opptrådte da) rikelig i den bratte lia (Gullberget) vis a vis Tjeldsundbruas landfeste på Hinnøya, i skog og skrenter som ikke er nevneverdig påvirket av mennesker.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante. Arten er utbredt i Mellom-Europa, og fortidens sterke handelsforbindelser med de tyske kystbyene gjør at import via dem fremstår som sannsynlig. Flere andre innførte hageplanter med tyngdepunktet av forvillingen i Nord-Norge (slik tilfellet også er for storhjelm) er kommet den veien.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Vår rase av storhjelm, subsp. lusitanicum, er utbredt i Vest- og Sentral-Europa, nord til De britiske øyer. Arten er oppgitt med ni underarter, alle begrenset til deler av Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Artskartzip_Aconitum napellus.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Aconitum napellus_skript.csv | Aconitum napellus skript 2023 | Last ned |
Referanser
- Gartner, C. (1694). Hortocultura. Bockenhoffer, København.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Karlsson, T. (2001). 16. Aconitum L. Jonsell, B. (ed.), Flora Nordica 2: 321-324.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av storhjelm Aconitum napellus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/935
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no