Vurdering av kulenøkleblom Primula denticulata Sm.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kulenøkleblom Primula denticulata er en flerårig urt fra Himalaya. Den er en meget populær hagestaude, og setter frø i norsk natur.
Utbredelse i Norge
Kulenøkleblom ble først funnet i Akerhus: Asker: Bondi, på tomt etter et nedlagt staudegartneri i 2007. Fra 2014 og utover er det gjort en rekke nye funn, både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. De få forekomstene på Østlandet gir knapt noe klart geografisk mønster, ut over tilknytningen til sterkt bebodde strøk (Viken: Drammen 2014 og Lier 2020, Innlandet: Lillehammer 2021). En rekke nyfunn på Vestlandet tyder på at arten trives bedre i vestlige kyststrøk, hvor den i rask rekkefølge er funnet i Vestland: Samnanger (2022), Sunnfjord (2022) og en rekke steder i Møre og Romsdal: Aure (2020), Giske (2019), Stad (2019) og Ålesund (fra 2016, en rekke funn). Lenger nord er den så langt påvist tre steder i Trøndelag: Heim (2014), Rennebu (2016) og Rindal (2014). Økt kartlegging på vårparten vil trolig avsløre flere forekomster.
Ifølge Elven et al. (2023:871) ble det første funnet av forvillet kuleprimula i Norge gjort i 2007 (i Akershus: Asker). Antall funn på landsbasis har nå så vidt passert 20, og langt de fleste er gjort i mer eller mindre forstyrrete miljøer (skrotemark, veikanter), i eller nær bebyggelse, og gjerne nær hagene den stammer fra. Et raskt økende antall funn, særlig nord på Vestlandet, kan tyde på at det i hvert fall der lykkes med å sette modne frø også utenfor hagene, og dermed for alvor er i ferd med å etablere seg.
Spredningsmåter
Kulenøkleblom er en populær hageplante. Den er gjenstand for ivrig markedsføring fra gartneribransjen, i mange ulike former (som dels er hybrider med andre arter), ikke minst hva blomsterfargen angår.
Kulenøkleblom spres med frø, og et raskt økende antall funn i de senere år tyder på at den nå er inne i en klar ekspansjon.
Funnene så langt synes i all hovedsak å være gjort i eller nær bebyggelse, og i miljøer som er sterkt påvirket av mennesker. Et raskt økende antall funn på Vestlandet, særlig i Møre og Romsdal (i Aure, Giske, Stad og særlig Ålesund), kan tyde på at arten trives særlig godt i kyststrøk, og der etter hvert kan spre seg ut i mer naturlig vegetasjon. I likhet med det som er tilfeller for flere andre forvillete vårplanter, er den trolig underrepresentert i det foreliggende materialet. Kulenøkleblom er en etablert nykommer i Storbritannia, og oppgis der å foretrekke fuktig, gressrik markt (Stace 2019:548).
Invasjonspotensial
Kulenøkleblom er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrenset. Dette skyldes lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten). Invasjonspotensialet er vanskelig å vurdere, siden arten er nokså ny hos oss, men en rekke nyfunn fra 2014 og utover gir grunnlag for en viss bekymring. Det er ikke utelukket at den etter hvert vil spre seg betydelig, antakelig først og fremst langs vestkysten. Det kan være at vi er i startfasen av en rask ekspansjon, og at denne etter hvert kan gi opphav til større bestander enn de (antatt) små og spredte enkeltforekomstene vi har i dag."
Økologisk effekt
Kulenøkleblom har ingen kjent negativ økologisk effekt.
Konklusjon
Kulenøkleblom er vurdert til lav risiko. Det skyldes moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (180 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (180 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 62 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 60 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år): 240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 180 km2 | Fremtidig (50 år):360 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):480 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten er en svært populær hageplante, og gjenstand for omfattende markersføring. Ut fra erfaringen med andre Primula-arter, er det ikke usannsynlig at den etter hvert kan finne fotfeste i det meste av landet, særlig i kystnære strøk, med et mulig unntak for Finnmark. Erfaringen så langt tilsier at innførte vårplanter har lett for å etablere seg i kystnære strøk nordpå, og det er sannsynlig at forvillet kulenøkleblom etter hvert vil dukke opp også i Nordland og Troms; den trives utmerket i hagene i Tr Tromsø. Forekomstareal vil trolig bli doblet (minst) de kommende 50 år. Om den vil danne bestander av nevneverdig størrelse, er derimot usikkert.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Alpine soner: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Ifølge Elven et al. (2023:871) ble det første funnet av forvillet kuleprimula i Norge gjort i 2007 (i Akershus: Asker). Antall funn på landsbasis har nå så vidt passert 20, og langt de fleste er gjort i mer eller mindre forstyrrete miljøer (skrotemark, veikanter), i eller nær bebyggelse, og gjerne nær hagene den stammer fra. Et raskt økende antall funn, særlig nord på Vestlandet, kan tyde på at det i hvert fall der lykkes med å sette modne frø også utenfor hagene, og dermed for alvor er i ferd med å etablere seg.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Dyrkes i hager, uvisst hvor den er importert fra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Kuleprimula hører hjemme i Asia, i fjellstrøk fra Afghanistan og Himalaya østover til Kina.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Primula denticulata.xlsx | Primula denticulata.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Hayashi, M., Kato, J., Ichikawa, Y., Matsubara, N., Ohashi, H. & Mii, M. (2007a). Inter-sectional hybrids with various ploidy levels between Primula denticulata and three varities of P. modesta. Breeding science 57 (2): 165-173. DOI10.1270/jsbbs.57.165
- Hayashi, M., Kato, J., Ohashi, H. & Mii, M. (2007b). Variation of ploidy level in inter-section hybrids obtained by reciprocal crosses between tetraploid Primula denticulata (2n=4x=44) and diploid P. rosea (2n=2x=22). Journal of horticultural science & biotechnology 82 (1): 5-10. DOI 10.1080/14620316.2007.11512191
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kulenøkleblom Primula denticulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/918. Nedlastet 02.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no