Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kulenøkleblom Primula denticulata er en flerårig urt fra Himalaya. Den er en meget populær hagestaude, og setter frø i norsk natur.

Utbredelse i Norge

Kulenøkleblom ble først funnet i Akerhus: Asker: Bondi, på tomt etter et nedlagt staudegartneri i 2007. Fra 2014 og utover er det gjort en rekke nye funn, både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. De få forekomstene på Østlandet gir knapt noe klart geografisk mønster, ut over tilknytningen til sterkt bebodde strøk (Viken: Drammen 2014 og Lier 2020, Innlandet: Lillehammer 2021). En rekke nyfunn på Vestlandet tyder på at arten trives bedre i vestlige kyststrøk, hvor den i rask rekkefølge er funnet i Vestland: Samnanger (2022), Sunnfjord (2022) og en rekke steder i Møre og Romsdal: Aure (2020), Giske (2019), Stad (2019) og Ålesund (fra 2016, en rekke funn). Lenger nord er den så langt påvist tre steder i Trøndelag: Heim (2014), Rennebu (2016) og Rindal (2014). Økt kartlegging på vårparten vil trolig avsløre flere forekomster.

Ifølge Elven et al. (2023:871) ble det første funnet av forvillet kuleprimula i Norge gjort i 2007 (i Akershus: Asker). Antall funn på landsbasis har nå så vidt passert 20, og langt de fleste er gjort i mer eller mindre forstyrrete miljøer (skrotemark, veikanter), i eller nær bebyggelse, og gjerne nær hagene den stammer fra. Et raskt økende antall funn, særlig nord på Vestlandet, kan tyde på at det i hvert fall der lykkes med å sette modne frø også utenfor hagene, og dermed for alvor er i ferd med å etablere seg.

Spredningsmåter

Kulenøkleblom er en populær hageplante. Den er gjenstand for ivrig markedsføring fra gartneribransjen, i mange ulike former (som dels er hybrider med andre arter), ikke minst hva blomsterfargen angår.

Kulenøkleblom spres med frø, og et raskt økende antall funn i de senere år tyder på at den nå er inne i en klar ekspansjon.

   

Funnene så langt synes i all hovedsak å være gjort i eller nær bebyggelse, og i miljøer som er sterkt påvirket av mennesker. Et raskt økende antall funn på Vestlandet, særlig i Møre og Romsdal (i Aure, Giske, Stad og særlig Ålesund), kan tyde på at arten trives særlig godt i kyststrøk, og der etter hvert kan spre seg ut i mer naturlig vegetasjon. I likhet med det som er tilfeller for flere andre forvillete vårplanter, er den trolig underrepresentert i det foreliggende materialet. Kulenøkleblom er en etablert nykommer i Storbritannia, og oppgis der å foretrekke fuktig, gressrik markt (Stace 2019:548).

Invasjonspotensial

Kulenøkleblom er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrenset. Dette skyldes lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten). Invasjonspotensialet er vanskelig å vurdere, siden arten er nokså ny hos oss, men en rekke nyfunn fra 2014 og utover gir grunnlag for en viss bekymring. Det er ikke utelukket at den etter hvert vil spre seg betydelig, antakelig først og fremst langs vestkysten. Det kan være at vi er i startfasen av en rask ekspansjon, og at denne etter hvert kan gi opphav til større bestander enn de (antatt) små og spredte enkeltforekomstene vi har i dag."

Økologisk effekt

Kulenøkleblom har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Kulenøkleblom er vurdert til lav risiko. Det skyldes moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk risiko.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (180 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (180 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 62 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 60 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (50 år): 240 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 180 km2 Fremtidig (50 år):360 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (50 år):480 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er en svært populær hageplante, og gjenstand for omfattende markersføring. Ut fra erfaringen med andre Primula-arter, er det ikke usannsynlig at den etter hvert kan finne fotfeste i det meste av landet, særlig i kystnære strøk, med et mulig unntak for Finnmark. Erfaringen så langt tilsier at innførte vårplanter har lett for å etablere seg i kystnære strøk nordpå, og det er sannsynlig at forvillet kulenøkleblom etter hvert vil dukke opp også i Nordland og Troms; den trives utmerket i hagene i Tr Tromsø. Forekomstareal vil trolig bli doblet (minst) de kommende 50 år. Om den vil danne bestander av nevneverdig størrelse, er derimot usikkert.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Alpine soner: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Ifølge Elven et al. (2023:871) ble det første funnet av forvillet kuleprimula i Norge gjort i 2007 (i Akershus: Asker). Antall funn på landsbasis har nå så vidt passert 20, og langt de fleste er gjort i mer eller mindre forstyrrete miljøer (skrotemark, veikanter), i eller nær bebyggelse, og gjerne nær hagene den stammer fra. Et raskt økende antall funn, særlig nord på Vestlandet, kan tyde på at det i hvert fall der lykkes med å sette modne frø også utenfor hagene, og dermed for alvor er i ferd med å etablere seg.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Dyrkes i hager, uvisst hvor den er importert fra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Kuleprimula hører hjemme i Asia, i fjellstrøk fra Afghanistan og Himalaya østover til Kina.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Primula denticulata.xlsx Primula denticulata.xlsx Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Hayashi, M., Kato, J., Ichikawa, Y., Matsubara, N., Ohashi, H. & Mii, M. (2007a). Inter-sectional hybrids with various ploidy levels between Primula denticulata and three varities of P. modesta. Breeding science 57 (2): 165-173. DOI10.1270/jsbbs.57.165
  • Hayashi, M., Kato, J., Ohashi, H. & Mii, M. (2007b). Variation of ploidy level in inter-section hybrids obtained by reciprocal crosses between tetraploid Primula denticulata (2n=4x=44) and diploid P. rosea (2n=2x=22). Journal of horticultural science & biotechnology 82 (1): 5-10. DOI 10.1080/14620316.2007.11512191

Sitering

Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kulenøkleblom Primula denticulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/918. Nedlastet 25.11.2024