Vurdering av prakthjelm Aconitum ×cammarum L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er etablert.
Hybriden er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele hybridens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
Prakthjelm er en steril hagehybrid, med de europeiske artene storhjelm Aconitum napellus og A. variegatum som opphav. Den setter ikke, eller bare ytterst sjelden, frø. Den formerer seg derimot effektiv med jordstengler. Det gjør at den ikke kan spre seg til nye lokaliteter uten menneskets hjelp (ved flytting av jordmasser, hageutkast, eller dyrking i nye hager). Til tross for giftigheten, er den et populært og mye brukt innslag i norske hager. Fraværet av frøsetting gjør at dyrkingen er langt mindre problematisk enn tilsvarende bruk av storhjelm.
Utbredelse i Norge
Prakthjelm har en lang, men ikke helt avklart historie i norske hager, og har vært flittig brukt som prydplante i så godt som hele landet i hvert fall fra 1800-tallet og utover. Dagens vidstrakte utbredelse av forvillete planter gjenspeiler omfanget av dyrkingen. Når Schübeler (1888:290) skriver om Aconitum napellus (storhjelm) at "I Norge dyrkes denne Art meget almindelig som Prydplante, ialfald langs Kysten, lige til Vardø", er det nok i realiteten mye godt dyrking av prakthjelm han sikter til. Han har riktignok en egen omtale av A. cammarum, men for denne nevner han bare dyrking i Oslo (Christiania) og ved sanatoriet Gausdal. Det gir ikke mening målt opp mot dagens vidstrakte utbredelse av prakthjelm, som langt overgår den for storhjelm.
Prakthjelm er en gammel hageplante, også hos oss, og kan ha vært dyrket i Norge fra langt tilbake i tid. Sammenblanding med storhjelm gjør imidlertid at den tidlige historien er uklar. Det første funnet av forvillet prakthjelm ble gjort i 1869, men spredning i noe omfang kom først på 1900-tallet, og særlig fra 1960-tallet og utover. I dag forekommer prakthjelm på et stort antall lokaliteter spredt over hele landet, og lokalt i mengde. Ettersom den ikke (eller bare helt unntaksvis) setter frø, skjer spredningen bare, eller nesten bare, ved hjelp av utløpere fra planter i hager, eller på hageutkast og jordmasser.
Spredningsmåter
Prakthjelm er så vanlig og vidt utbredt i Norge at det neppe foregår noen import fra i våre dager. Den flyttes derimot fortsatt fra hage til hage, siden folk ganske enkelt synes den er fin. I noen tilfeller vil de nok også ønske å hente inn former med avvikende blomsterfarge (blå og hvite blomster, og ikke bare blå).
Ettersom prakthjelm bare (eller nesten utelukkende) spres med utløpere (fra planter i hager, på hageutkast eller i jordmasser), kommer den ikke til nye lokaliteter uten menneskets hjelp.
Der prakthjelm først er kommet inn på en lokalitet med egnet miljø (f.eks. på brakklagte engteiger), vil den lett danne store og tette bestander ved hjelp av sine utløpere. Det kan etter hvert resultere i tusenvis av blomstrende skudd fra det som genetisk ikke er mer enn én eller noen få planter.Observasjon av spredte planter langs små bekkedrag i Tromsø antyder at prakthjelm unntaksvis setter frø, antakelig i meget beskjedent omfang, og unntaksvis kan spre seg på dette viset. Det har neppe noen betydning i større målestokk.
Invasjonspotensial
Sammenlignet med storhjelm, har prakthjelm et høyst begrenset invasjonspotensial. Ettersom spredningen bare skjer ved utløpere, kommer den ikke til nye lokaliteter uten at mennesker flytter den dit, f.eks. til nye hager. Dermed er forekomstene begrenset til bebygde strøk og deres umiddelbare nærmiljø. Invasjonspotensialet er likevel stort, dette skyldes lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt. Forekomster på skrotemark, veikanter og lignende gir knapt grunnlag for bekymring. Det eneste skadepotensialet er at den kan ta overhånd på brakklagte engteiger, som dermed ender opp med en utforming enda fjernere fra tradisjonelle kulturlandskap enn det gjengroingen fører til. Dette er likevel ikke effekter som fanges opp av metoden som brukes.
Konklusjon
Prakthjelm Aconitum ×cammarum vurderes til å ha potensielt høy risiko utelukkende på grunn av stort invasjonspotensial.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 080 km²) og om 50 år (8 160 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-4 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført hvert år de har eksistert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 251 lavt anslag 216 høyt anslag 292
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1360 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2720 km2 | Fremtidig (50 år): 5440 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4080 km2 | Fremtidig (50 år):8160 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 5440 km2 | Fremtidig (50 år):10880 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Prakthjelm (og storhjelm) er, og vil trolig forbli, en populær hageplante, til tross for at giftigheten iblant fører til presseoppslag om at dette er farlige planter å ha i hagen, særlig om det er barn som leker der. Spredningen til nye lokaliteter skjer i hovedsak ved at folk tar planter med seg på rot, og setter dem i egen hage. Det fremtidige omfanget av slik transport er vanskelig å forutse. Det vil trolig bidra til at forvillet prakthjelm dukker opp på nye steder, og fyller inn hull i nåværende utbredelse.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden er etablert. Etter introduksjon har hybriden selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Prakthjelm er en gammel hageplante, også hos oss, og kan ha vært dyrket i Norge fra langt tilbake i tid. Sammenblanding med storhjelm gjør imidlertid at den tidlige historien er uklar. Det første funnet av forvillet prakthjelm ble gjort i 1869, men spredning i noe omfang kom først på 1900-tallet, og særlig fra 1960-tallet og utover. I dag forekommer prakthjelm på et stort antall lokaliteter spredt over hele landet, og lokalt i mengde. Ettersom den ikke (eller bare helt unntaksvis) setter frø, skjer spredningen bare, eller nesten bare, ved hjelp av utløpere fra planter i hager, eller på hageutkast og jordmasser.
Hybriden kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra. Handelsmønstrene i eldre tid gjør at en import fra (eller via) Tyskland eller Danmark fremstår som sannsynlig.
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Prakthjelm er en hagehybrid, med de europeiske artene storhjelm Aconitum napellus og A. variegatum som opphav. Den formerer seg meget effektiv med jordstengler, men kan ikke, eller bare helt unntaksvis, spre seg til nye lokaliteter uten hjelp fra mennesker (ved flytting av jordmasser, hageutkast, eller dyrking i nye hager). Hybriden regnes som frøsteril (men kan nok unntaksvis produsere noen få frø). I fruktstadiet er prakthjelm lett å skille fra storhjelm ved at den bare har aborterte eller tomme kapsler, mens storhjelm i fruktstadiet har mange og godt utviklete kapsler, fulle av frø.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Artskartzip_Aconitum ×cammarum.zip | Datagrunnlag fra Artskart 2023 | Last ned |
| Aconitum_xcammarum.csv | Aconitum ×cammarum skript | Last ned |
Referanser
- Gartner, C. (1694). Hortocultura. Bockenhoffer, København.
- Karlsson, T. (2001). 16. Aconitum L. Jonsell, B. (ed.), Flora Nordica 2: 321-324.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av prakthjelm Aconitum ×cammarum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/903. Nedlastet 23.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no