Vurdering av lundnøkleblom Primula elatior subsp. elatior
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er etablert.
Underarten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Lundnøkleblom Primula elatior subsp. elatior er en flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Den setter rikelig frø, også hos oss.
Utbredelse i Norge
Lundnøkleblom ble først funnet i Vestfold, Tjøme: Hamna i 1883, men fra 1885 med begynnende sterk ekspansjon i Sør-Trøndelag: Trondheim og noen år senere i Midtre Gauldal. Det første funnet i Nordland er fra Brønnøy i 1920, og planten er etablert helt til Sør-Varanger i Finnmark fra 1949. Etableringsmønsteret hos oss kan tyde på at en del av den nordlige dyrkingen av (antatt) Primula veris Schübeler (1888) omtaler, i virkeligheten har vært lundnøkleblom. Utbredelsen av lundnøkleblom i Mellom-Europa og Sør-Skandinavia kan i og for seg beskrives som nemoral. I så måte burde den være best tilpasset områdene med edelløvskog på søndre Østlandet, Sørlandet, og søndre Vestlandet hos oss. Her har den knapt slått til. I stedet stortrives den fra Trøndelag og nordover, helt til nord- og ytterkysten av Finnmark. Lundnøkleblom går imidlertid høyt til fjells i Mellom-Europa (over 2600 m), og det er godt mulig at våre planter er hentet fra en fjell-lokalitet, og da formodentlig tilpasset et relativt hardt klima.
Ingen. Lundnøkleblom har massive, etablerte forekomster i deler av Norge, og sprer seg fortsatt raskt.
Spredningsmåter
Lundnøkleblom er innført som hage/prydplante, trolig på 1840-tallet (sml. Schübeler 1888:190), og etter hvert spredt til hager over hele landet.
Lundnøkleblom sprer seg lett og effektivt fra hager (inkludert hyttehager) og ut i omgivelsene. Den klarer seg godt på ulike former for åpen mark (engteiger, veikanter) m.v. og i skogbunnen, dels også langs bekkedrag. I Tromsø er den dessuten i rask ferd med å krabbe oppover liene, dels opp i fjellbjørkeskogen, og unntaksvis opp på snaufjellet (f.eks. ved Tromsdalsvannet innerst i Tromsdalen, mer enn 5 kilometer fra nærmeste hage). Der den først er kommet inn, og trives, vokser bestandene raskt i størrelse, med videre spredning til følge. Langt de fleste funn av Primula elatior i Norge, både herbariebelegg og notater, er bare navnsatt på dette viset, uten angivelse av underart. Etter all sannsynlighet hører så godt som samtlige til lundnøkleblom (ssp. elatior). En gjennomgang av drygt 200 herbariebelegg av P. elatior coll. fra Nordland, Troms og Finnmark i Tromsø-herbariet peker klart i denne retning; den viste at samtlige var ssp. elatior.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Spredningshistorikken tyder på en en svært lang lag-fase (1883-1980) og en eksplosiv utvikling etterpå, men dette stemmer trolig ikke. I likhet med det som er tilfelle for mange innførte arter, ble den trolig oversett (ikke samlet eller notert) på grunn av manglende interesse for forvillete hageplanter. Den blomstrer dessuten svært tidlig, godt i forkantl av botanikernes feltsesong, og er for en stor del forsvunnet i annet grønnsvær lenger ut på sommeren. Dermed blir den lett oversett, ikke minst i engpreget vegetasjon Arten var vanlig i hele byområdet i Tromsø og omegn på 1970-tallet, men ble først dokumentert på 1980-tallet (Elven 1985).Nordpå fortsetter lundnøkleblom å spre seg i rask takt, særlig i nærområdet rundt hager og bebyggelse, men den er også på rask vei inn i naturlig vegetasjon. Den sprer seg lett i skogbunnen, og synes i Tromsø å klatre høyere i fjell-liene for hvert år som går.
Økologisk effekt
Arten har en middels økologisk effekt, som følge av introgressiv hybridisering med de hjemlige artene kusymre Primula vulgaris og marianøkleblom P. veris. Hybriden med den førstnevnte er påvist i naturen flere steder i Norge, men især i Rogaland: Sola og Sør-Trøndelag: Ørland, på skjellsand og på og nær sanddyner. Hybriden med den sistnevnte antydes ved intermediære former i herbariesamlingene. Hybriden med kusymre er rapportert med like god pollen- og frøsetting som foreldrene, og med omfattende tilbakekrysning; hybriden med marianøkleblom er rapportert som noe mindre fertil, men fortsatt med tilbakekrysninger (se Stace et al. 2015 og flere arbeider sitert der).Lundnøkleblom forekommer i enorme mengder som forvillet, trolig med hundretusen(er) av individer i Tromsø by alene, men så langt har den i hovedsak etablert seg på mer eller mindre forstyrret mark. Den blomstrer tidlig (og dels svært tidlig). I mange vegetasjonstyper forsvinner bladrosettene etter hvert under annet grønnsvær. Under slike forhold er det lite trolig at den har noen fortrengningseffekt av betydning. Det synes heller ikke å være tilfelle i bjørkeskog. Atskillig mer bekymringsverdig er det at den, i hvert fall i Tromsø, ser ut til å være på vei opp i fjellskogen, og til dels over denne. På snaufjellet er lundnøkleblom ikke lenger noen liten og uskyldig vårplante, som etter hvert må avgi lys og rom til større planter. Om den lykkes med å danne større bestander der, kan den tvert om trenge ut hjemlige fjellplanter. Det er all grunn til å følge med i utviklingen i så måte. Foreløpig synes det å være i engsnøleier den kan finne livsgrunnlag.
Konklusjon
Lundnøkleblom vurderes til svært høy økologisk risiko. Den har stort invasjonspotensial, og er i økende grad i spredning ut i naturen, lokalt også opp mot og på snaufjellet. I tillegg har den en viss økologisk effekt knyttet til hybridisering med kusymre og marianøkleblom. Vurderingen av risiko knyttet til arten har økt for hver gjennomgang: potensielt høy risiko i 2012, og høy risiko i forrige runde, som følge av dokumentert introgressiv hybridisering fra De britiske øyer (Stace et al. 2015), samt at de norske hybridene stort sett var funnet fra 2012 og utover. Nå er det også grunn til bekymring for hva lundnøkleblom kan stelle i stand på sikt, hvis den for alvor tar til å etablere seg over skoggrensen.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 000 km²) og om 50 år (36 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 854 lavt anslag 771 høyt anslag 946
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på storskala til truet art eller nøkkelart. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag kusymre
Primula vulgaris Huds.Livskraftig LC nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
marianøkleblom
Primula veris L.Sårbar VU nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:brune dyner og dynehei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:boreal hei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 464 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 6000 km2 | Fremtidig (50 år): 24000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12000 km2 | Fremtidig (50 år):36000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 20000 km2 | Fremtidig (50 år):48000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Lundnøkleblom har gjennomgått en dramatisk spredning på de snaut 140 årene siden den først ble funnet forvillet i Norge. Den forekommer nå på hundre- eller tusenvis av lokaliteter spredt over så godt som hele landet, og trives særlig godt i nord (i likhet med flere andre arter hentet fra fjellområder i Mellom-Europa). Det er all grunn til å tro at spredningen vil fortsette i rask takt, på to vis, dels i form av lokal ekspansjon, og dels ved at den dukker opp på helt nye steder (ved at den flyttes til nye hager og områder av hagefolk, og i noen grad ved mer tilfeldig egenspredning over større avstander). I tillegg vil de eksisterende forekomstene utvilsomt vokse i størrelse, ved at arten sprer seg videre i de nære omgivelsene. I motsetning til mange andre, innførte arter, har lundnøkleblom ingen problemer med å etablere seg utenfor sterkt menneskepåvirket natur (seminaturlig eng, veikanter og skrotemark) - den går lett inn i bjørkeskog. Det gjelder ikke minst nordpå, der det i utgangspunktet er få vårplanter, og en ledig nisje for en tidligblomstrende art som lundnøkleblom. Den ser også ut til å kunne etablere seg på snaufjellet. Det åpner i så fall muligheter for en vesentlig, videre ekspansjon på lengre sikt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:brune dyner og dynehei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Alpine soner: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Ingen. Lundnøkleblom har massive, etablerte forekomster i deler av Norge, og sprer seg fortsatt raskt.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1883 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Norge fra: ukjent
Lundnøkleblom er en populær hageplante. Opprinnelsen er uviss, ut over at den må være importert fra andre deler av Europa.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Lundnøkleblom (ssp. elatior) er innskrenket til Europa, inkludert det nordlige Middelhavsområdet, og er hjemlig nord til Sør-Skandinavia. Primula elatior i vid forstand har en mer vidstrakt utbredelse østover i Asia (Hultén & Fries 1986:733). Hit hører ssp. meyeri (syn. Primula amoena) med fiolette blomster, som hører hjemme i Tyrkia og Kaukasus, og ssp. palassii, lenger øst i Asia.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Primula elatior elatior.csv | Analyse kjørt med et mørketall på 5 og med knekkpunkt. Beregningen har dårlig tilpasningen pga økning i innsamling, men ekspansjonshastigheten er nok rask uansett. | Last ned |
| Primula elatior elatior.xlsx | Primula elatior elatior.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Elven, R. (1985) . Nøkleblomstene i Tromsø. Blyttia 42: 52-67.
- Hultén, E. & Fries, M. (1986). Atlas of North European vascular plants north of the tropic of cancer. I-III. Koeltz Scientific Books, Königstein. 1-1172.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av lundnøkleblom Primula elatior subsp. elatior for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/891
Til underartssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no