Vurdering av boersvineblom Senecio inaequidens DC.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Boersvineblom Senecio inaequidens er en inntil meterhøy, flerårig urt med opphav i det sørlige Afrika. Den setter rikelig frø/frukter, men har også klonal vekst med krypende jordstengler. En eksperimentell undersøkelse viste at det meste av frøspredningen skjedde innenfor en avstand på noen få meter fra morplanten (Monty et al. 2008), men ettersom hver enkelt plante setter store mengder frukt, vil noen alltid fly lenger av gårde, slik fruktene hos kurvplanter er ment å gjøre. Den har lett for å etablere seg på ulike typer åpen mark, ikke minst skrotemark, og kan fort danne store bestander.
Utbredelse i Norge
Det er ukjent hvordan boersvineblom er kommet til Norge. Tallrike funn ved kaier, i jernbaneområder og på flisfyllinger tyder på at den følger med vareimport, og transport med skip og jernbane. Spredningen i Norge er del av en pågående ekspansjon i resten av Europa. Videre spredning kan skje med landtransport og masseforflytninger. I tillegg setter den, i likhet med mange andre Senecio-arter, rikelig med frukt, og kan dermed lett spre seg videre på egen hånd.
Det eldste daterte funnet er fra 1995 i Oslo: Loenga (et udatert herbariebelegg fra Bu Modum: Vikersundbakken er trolig yngre), men den store forekomsten på Bømlo i Hordaland kan trolig spores tilbake til slutten av 1980-tallet (Often & Knutsen 2012). Artens kjente historie i Norge er dermed rundt 35år. Ved forrige vurdering (i 2018) var den kjent fra et sted mellom 40 og 50 lokaliteter, og det utgjorde omtrent en dobling fra 2012. Den hadde da et klart tyngdepunkt på Østlandet, med forekomster inn til Mjøs-området, men fantes ellers i kystfylkene fra Østfold sør- og vestover til Agder, og noen få steder på Vestlandet. Siden har utviklingen vært eksplosiv, ikke minst i vest. Artskart/Artsobservasjoner har ved utgangen av 2022 hundrevis av observasjoner i Agder (med første funn i 2008), 71 observasjoner i Rogaland (fra 2009), de fleste tett sammen i Eigersund og Karmøy, men også i Sola og Hå, 37 observasjoner i Vestland fylke (fra 2008, men trolig innkommet på 1980-tallet), derav 36 i Bømlo og én i Ullensvang, og seks funn i Møre og Romsdal, i Giske (fra 2015), Kristiansund (fra 2019), Ålesund (fra 2020) og Vestnes (fra 2021).
Alt tyder på at boersvineblom er i rask spredning nordover langs kysten. Arten har opplagt et stort sprednings- og etableringspotensial. Den er i stand til å danne store bestander på få år. Ved forrige vurdering ble det forventet at den ville "fortsette å ekspandere, raskt og langt". Det har utviklingen bekreftet til fulle. Det er bare et tidsspørsmål før den dukker opp i Trøndelag, kanskje også i Nord-Norge.
Spredningsmåter
Det antas at arten er innført og spredt med ulike transportmidler, slik en rekke forekomster i havne- og industriområder antyder (se Often & Knutsen 2012:122-124).
Boersvienblom setter rikelig frukt, også hos oss, og lokalt står den selv for en til dels sterk egenspredning. I Tsjekkia er den særlig hyppig langs motorveinettet (Kaplan et al. 2018:513). Spredning med frø/frukter som følger luftmasser i bevegelse langs veiene vil nok etter hvert få lignende betydning hos oss, i første omgang ved å spre arten langs veikantene, og derfra etter hvert ut i naturen.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, som følge av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Boersvineblom er særlig ekspansiv i åpne eller halvåpne naturtyper. Den er registrert i nærheten av etablert sanddynemark på Sørlandet (Lista), og vil trolig etter hvert etablere seg i denne naturtypen. Foreløpig synes det ikke å være registrert noen slik ekspansjon.
Økologisk effekt
Boersvineblom er foreløpig i hovedsak funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser og lignende, men den opptrer også i semi-naturlig eng, og på etablerte sanddyner og andre tørre områder nær havstrand. Det er sannsynlig at den etter hvert vil etablere seg i nærliggende, naturlig ustabile naturtyper, f.eks. strandkanter og særlig sanddyner (på Lista), der den kan ha betydelig fortrengningseffekt på stedegne og til dels sjeldne arter. For virkninger ellers i Europa, se NOBANIS med referanser. Arten vurderes å ha middels økologisk effekt, men lokalt kan den bli dominerende, og danne meget store bestander. . Dette kan føre til fortrengning av andre arter i sanddynemark og i semi-naturlig eng, også på lokaliteter med truede planter. Lokalt kan det bli dominerende, og danne meget store bestander. Skadevirkninger vil kunne bli særlig store ved etablering på sanddynemark (rødlistekategori sårbar VU).I likhet med mange andre arter innen Senecio i vid forstand (inkludert Jacobaea), inneholder boersvineblom giftige pyrrolizidin-alkaloider. De kan føre til forgiftning av beitedyr, dels med dødelig utgang (Dimande et al. 2007). Giftstoffene regnes for å være kreftfremkallende, og kan overføres til melk fra melkekyr (Mulder et al. 2020). Boersvineblom er derfor et høyst uønsket innslag i beitemark. Innførte arter drar ofte fordel av at mangler naturlige fiender i sitt nye utbredelsesområde. Boersvineblom blir imidlertid beitet på av snegl, og angrepet av en billeart (Longitarsus jacobaeae Waterhouse) som ellers er spesialisert på å beite på landøya Jacobaea vulgaris, syn. Senecio jacobaea (se Scherber et al. 2003). Den synes imidlertid ikke å være kjent i Norge, selv om vertsplanten finnes.
Konklusjon
Boersvineblom vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt (fortrengning). Antallet kjente forekomster i Norge har økt svært raskt, og boersvineblom er opplagt i ferd med å spre seg nordover langs kysten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (928 km²) og om 50 år (9 280 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 570 lavt anslag 455 høyt anslag 650
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSanddynemark ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sanddynemark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Often & Knutsen (2012) har en grundig gjennomgang av kjente forekomster i Norge pr. 2010-11. I Oslo var forekomstene da knyttet til kaiområder og tilhørende skrotemark. Den noe eldre forekomsten på Bømlo i Hordaland var likeens for en stor del knyttet til sterkt forstyrret mark, på sand, grus, pukk, gruveavfall, veikanter og parkeringsplasser, men også på hus- og nausttomter. Lokalt var det snakk om hundrevis til over tusen planter. Av de 936 funnene som nå ligger inne på Artskart, er langt de fleste fortsatt gjort på sterkt forstyrret mark, men arten har også begynt å etablere seg i mer sluttet vegetasjon.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sanddynemark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sanddynemark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Sanddynemark ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sanddynemark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Often & Knutsen (2012) har en grundig gjennomgang av kjente forekomster i Norge pr. 2010-11. I Oslo var forekomstene da knyttet til kaiområder og tilhørende skrotemark. Den noe eldre forekomsten på Bømlo i Hordaland var likeens for en stor del knyttet til sterkt forstyrret mark, på sand, grus, pukk, gruveavfall, veikanter og parkeringsplasser, men også på hus- og nausttomter. Lokalt var det snakk om hundrevis til over tusen planter. Av de 936 funnene som nå ligger inne på Artskart, er langt de fleste fortsatt gjort på sterkt forstyrret mark, men arten har også begynt å etablere seg i mer sluttet vegetasjon.
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsanddynemark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 232 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 464 km2 | Fremtidig (50 år): 4640 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 928 km2 | Fremtidig (50 år):9280 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1392 km2 | Fremtidig (50 år):13920 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Boersvineblom har vist seg å være en effektiv invasjonsart i Europa, og Norge utgjør ikke noe unntak. Antallet funn og lokaliteter har økt betydelig siden forrige vurdering (i 2018), med forekomster i en rekke nye fylker. En tidobling av forekomstarealet i de kommende 50 år fremstår nå som mer sannsynlig enn den firedoblingen som ble antatt ved forrige gjennomgang.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innkommet med transportmidler (båt, bil, tog), sikkert fra naboland i Nord-Europa (og ikke direkte fra Sør-Afrika). Den opprinnelige importen til Europa skal ha skjedd med ull fra Sør-Afrika. Arten ble først angitt fra Norge av Often (1995), basert på funn av en enkelt plante på Loenga i Oslo. Ifølge Often & Knutsen (2012:123) er det imidlertid god grunn til å tro at den store forekomsten på Bømlo i Hordaland er eldre. Der er den trolig innkommet på slutten av 1980-tallet, med to fraktbåter innkjøpt fra Sentral-Europa i 1988 som en sannsynlig kilde. En detaljregistrering av forekomsten på Bømlo i 2010 påviste rundt 5200 planter fordelt på 19 lokaliteter (Often & Knutsen 2012:122).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk uspesifisert: Afrika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Boersvineblom hører til et polyploid kompleks av nærstående arter, hvor også S. madagascariensis inngår. Den er diploid, og finnes viltvoksende i den sørlige og sørøstlige delen av Afrika (Sør-Afrika til Madagaskar). I likhet med boersvineblom opptrer den som invasjonsart mange steder på kloden, men hovedsaklig i varme strøk. Plantene i Europa er tetraploide, og hører entydig til S. inaequidens. Den har en mer innskrenket utbredelse, men hører likeens hjemme lengst sør i Afrika, fra Sør-Afrika til Mosambik. De europeiske plantene synes å ha sitt opphav i Lesotho (Lafuma et al. 2012).Boersvineblom har vist seg å være en aggressiv invasjonsart i store deler av Europa (Justy & Maurice 2012), med Skandinavia som en nordlig utpost,.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Afrika, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Senecio inaequidens_skript.csv | Senecio inaequidens_skript 2023 | Last ned |
| Senecio inaequidens.zip | Datagrunnlag fra Artskart 2023 | Last ned |
| Senecio inaequidens.xlsx | Senecio inaequidens.xlsx | Last ned |
| Senecio inaequidens.csv | Analyse med mørketallsintervall = 3-20, med mørketall 14 funnet som beste estimat. | Last ned |
Referanser
- Dimande, A.F.P., Botha, C.J., Prozesky, L., Bekker, L., Rosemann, G.M.. Labuschagne, L. & Retief, E. (2007). The toxicity of Senecio inaequidens DC. Journal of the South African veterinary association / Tydskrif van die Suid-Afrikaanse veterinere vereniging 78 (3): 121-129.
- http://www.nobanis.org/files/factsheets/Senecio_inaequidens.pdf
- Justy, M. & Maurice, S. (2012). Isolation and characterization of polymorphic microsatellite markers for the invasive Senecio inaequidens DC. (Asteraceae). Conservation genetics resources 4: 703-705. doi-org.mime.uit.no/10.1007/s12686-012-9626-5
- Lafuma, L., Balkwill, K., Imbert, E.; Verlaque, R. & Maurice, S. (2003). Ploidy level and origin of the European invasive weed Senecioinaequidens (Asteraceae). Plant systematics and evolution 243 (1-2): 59-72. doi-org.mime.uit.no/10.1007/s00606-003-0075-0
- Monty, A., Stainier, C., Lebeau, F., Pieret, N. & Mahy, G. (2008). Seed rain pattern of the invasive weed Senecio inaequidens (Asteraceae). Belgian journal of botany 141 (1): 51-63.
- Mulder, P.P.J.,.Klijnstra, M.D., Goselink, R.M.A., van Vuuren, A.M.,Cone, J.W. & Stoopen, G., Hoogenboom, R.L.A.P. (2020). Transfer of pyrrolizidine alkaloids from ragwort, common groundsel and viper's bugloss to milk from dairy cows. Food additives and contaminants, part A 37 (11): 1906-1921. DOI10.1080/19440049.2020.1798028
- Often, A. & Knutsen, A. 2012: Innkomst og fjerning av boersvineblom Senecio inaequidens i Bømlo og Oslo. Blyttia 70 (2): 120-125.
- Often, A. 1997: Skrotemark i Oslo med to nye korgplanter: Senecio inaequidens DC. Og Solidago rugosa Mill. Blyttia 55 (3): 141-144.
- Scherber, C., Crawley, M.J. & Porembski, S. (2003). The effects of herbivory and competition on the invasive alien plant Senecio inaequidens (Asteraceae). Diversity and distributions 9 (6): 415-426. DOI10.1046/j.1472-4642.2003.00049.x
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av boersvineblom Senecio inaequidens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/885. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no