Vurdering av glisnesvineblom Senecio ovatus (G.Gaertn., B.Mey. & Scherb.) Willd.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Glisnesvineblom Senecio ovatus er en flerårig, opptil 2 m høy urt (staude). Den formerer seg med frø, og har sterk klonal vekst med jordstengler. Den kan danne større bestander. Glisnesvineblom hører til et artskompleks, Senecio nemorensis-komplekset, som er eurasiatisk med flere raser, der S. ovatus er utbredt i Mellom-, Sør- og Øst-Europa. Den går opp til minst 1700 m o.h. i Tyskland, men hører mer skogen enn det egentlige fjellet til.
Utbredelse i Norge
Historien til glisnesvineblom i Norge består av fem tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Den ble først importert til Norge på andre halvdel av 1800-tallet i forbindelse med F.C. Schübelers forsøksdyrking av en lang rekke arter i hager spredt over hele landet, og dyrket i hvert fall på Rjukan i Telemark. Det første funnet av forvillete planter ble gjort i Aust-Agder: Grimstad i 1948, ved en leir brukt av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten ganske sikkert polemokor (spredt ved krigshandlinger), og trolig kommet inn med tysk hestefôr. Denne forekomsten er dokumentert frem til 2004. Det er uvisst om den har vært oppsøkt/ettersøkt senere, men forekomsten er trolig intakt, siden området i stor grad er satt av til friluftsformål. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i Møre og Romsdal: Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer, f.eks. fra fjellområder i Mellom-Europa, hvor den også finnes. Denne forekomsten ble sist rapporter i 2020, og synes å være godt etablert. Funnet i Alta (Finnmark) i 2010 er på skrotemark, og opphavet uvisst (fra hage?). Forekomsten i Buskerud; Drammen: Fjell (fra 2013) skyldes frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens belegget fra Alta (p.t. ikke tilgjengelig) muligens kan tilhøre den nærstående S. nemorensis (i streng forstand) fra Sibir.
.
Spredningsmåter
Glisnesvineblom ble ganske sikkert første gang innført til Norge i forbindelse med Schübelers forsøksdyrking på 1800-tallet, og er rapport fra denne virksomheten hos Schübeler (1889:105). Forekomstene på 1900- og 2000-tallet har trolig i hovedsak sitt opphav i forvillete hageplanter, men forekomsten i Aust-Agder: Grimstad er trolig krigsspredt, siden den er i et tysk leirområde fra andre verdenskrig. Etableringen i Møre og Romsdal: Rauma (fra 1999) er av mer uvisst opphav, men knyttet til et område som er flittig benyttet av basehoppere fra inn- og utland. Det er usikkert om den i noe omfang blir importert og omsatt via norske gartnerier.
Arten har hatt flere ulike innkomstmåter: import til forsøksdyrking på 1800-tallet, med tysk hestefôr e.l. under andre verdenskrig, med mellomeuropeiske turister (kanskje), og spredt fra hage. Om den nå dyrkes i noe omfang i Norge, er uvisst.
Som vanlig i slekten Senecio, setter plantene rikelig med frukt. Under gunstige vindforhold kan de fly et godt stykke av gårde. Det muliggjør videre og mer effektiv spredning enn de underjordiske utløperene kan gi opphav til.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet fremstår pr. i dag som begrenset. Det er få forekomster/funn i Norge, og ingen av dem synes pr. i dag å ha gitt opphav til nevneverdig videre spredning. Arten kan holde seg lenge der den først har slått rot (bokstavelig talt), men hittil har den vist seg lite ekspansiv. Det er mulig at hver forekomst i Norge bare utgjør en enkelt klon/plante, og at selvbestøvning ikke er mulig. I så fall blir det ingen frøsetting hos oss, og bare vegetativ spredning.
Økologisk effekt
Hos oss er det så langt ikke registert noen negativ økologisk effekt knyttet til arten. Det vil først inntreffe om den går over i en fase med rask ekspansjon. Arten er er funnet på skrotemark (Buskerud: Drammen i boligfelt, Aust-Agder: Grimstad ved fordums militærleir, Møre og Romsdal: Rauma parkeringsplass og krattkant, Finnmark: Alta grustak), men på den lokaliteten der den har vært lengst, er den også funnet "rikelig i tett skog". Det kan tilsi en begynnende naturalisering. Arten er godt etablert i Storbritannia, hvor den er naturalisert på skyggefulle, fuktige steder. I opphavsområdet trives glisnesvineblom på eng og i høystaudevegetasjon i fjellnære strøk. Det tilsier i utgangspunktet at den klarer seg godt sammen med andre, storvokste planter. Den vokser også på fuktig mark langs vann og vassdrag, og en lignende etablering hos oss kan potensielt komme i konflikt med sjeldne og truete arter. I likhet med slektningene i Senecio og Jacobaea inneholder glisnesvineblom giftige pyrrolizidin-alkaloider, med skadevirkning både på beitemark og beitedyr. Giftstoffene er også til stede i pollen (Boppre et al. 2008), og honning med slikt pollen er potensielt både giftig og kreftfremkallende.
Konklusjon
Glisnesvineblom vurderes til lav risiko, som følge begrenset ekspansjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter hos oss.
Utviklingen i Storbritannia, hvor arten ble innført tidlig på 1800-tallet, og nå regnes som naturalisert, gjør imidlertid at det er god grunn til å følge med i utviklingen. Arten er så storvokst og konkurransesterk at den kan føre til fortrengning av hjemlige planter, og så giftige at den er et uønsket innslag i beitemark (og for birøkt som følge av giftig pollen).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (140 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 37 lavt anslag 23 høyt anslag 58
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 28 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år): 96 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 140 km2 | Fremtidig (50 år):240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 280 km2 | Fremtidig (50 år):480 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Buskerud, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet, men har langsom spredning/etablering. Det er knapt mulig å anslå hvor den finnes om 50 år, men en dobling av forekomstarealet er sannsynlig. Det kommer litt an på hvor hardføre de innførte plantene er. Hagefolk synes å regne arten som lite hardfør, men glisnesvineblom har en vidstrakt utbredelse i Europa, inkludert områder med ganske streng vinter, og går dessuten ganske høyt opp i fjellene, f.eks. til 1800 m o.h. i Tyrkia. Avhengig av hvor våre planter kommer fra, kan de vise seg å være ganske så herdige.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
- Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Glisnesvineblom er en innført hageplante, trolig mer eller mindre direkte fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa. Slik tilfellet er for mange hageplanter, finnes den tidligste angivelsen hos Schübeler (1886-1889); her under det synonyme navnet Senecio fuchsii. Arten synes å ha inngått i hans store program for forsøksdyrking av innførte arter, men ble tilsynelatende funnet å være av mindre betydning, siden den ikke har fått noen eget omtale i teksten. Den forekommer bare i den tabellariske oversikten over "De hidtil kjendte Polargrændser", vel og merke for dyrkete planter (Schübeler 1889:105). Den oppgitte lengde- og breddegraden svarer til Rjukan i Telemark, slik tilfellet er for en lang rekke arter fra forsøksdyrkingen. Vi kan dermed trygt slå fast at arten ble importert til Norge allerede på 1800-tallet, men det er usikkert om denne dyrkingen har satt spor etter seg. Forekomstene i nyere tid kan ha helt andre opphav.Arten er ellers kjent innført til Storbritannia 1823, og funnet forvillet i 1928. Der er den nå etablert flere steder. Som fremmedart er den også på plass i Danmark.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Glisnesvineblom hører til et kompleks av nærstående arter (se Hegi 1995 for en utfyllende omtale av sentraleuropeiske former). Senecio ovatus i snever forstand er vidt utbredt i Europa, fra Franrike i vest til Ukraina i øst. I vid forstand (som S. nemorensis s.l.) er dette svineblom-komplekset også utbredt gjennom store deler av Asia, østover til Viet-Nam, Kina, Japan og den koreanske halvøya. Bare for Karpatene fant Holodova (1999a, 199b) at S. nemorensis-gruppen omfattet seks arter og underarter, inkludert S. ovatus. De danner også hybrider, som bare delvis lar seg identifisere på utseendet (Hodalova & Marhold 1996).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Totalutbredelsen avhenger av hvordan arten avgrenses, se over.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Senecio ovatus.csv | Analyse med mørketallsintervall 3-10. | Last ned |
| Senecio ovatus.xlsx | Senecio ovatus.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Boppre, M., Colegate, S.M., Edgar, J.A. & Fischer, O.W. (2008). Hepatotoxic pyrrolizidine alkaloids in pollen and drying-related implications for commercial processing of bee pollen. Journal of agricultural and food chemistry 56 (4): 5662-5672. DOI 10.1021/jf800568u
- Hodalova, I. (1999). Taxonomy of the Senecio nemorensis group (Compositae) in the Carpathians. Biologia 54 (4): 391-404.
- Hodalova, I. & Marhold, K. (1996). Sympatric populations of Senecio ovatus subsp. ovatus, S. germanicus subsp germanicus (Compositae) and their hybrid in the Carpathians and the adjacent part of Pannonia .1. Multivariate morphometric study. Flora 191 (3): 283-290.
- Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av glisnesvineblom Senecio ovatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/884. Nedlastet 04.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no