Vurdering av steinsvineblom Senecio squalidus L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Steinsvineblom Senecio squalidus i vid forstand stammer fra Mellom- og Sør-Europa og det vestre Middelhavsområdet. Det er beskrevet ni underarter, som nå dels regnes som egne arter (for en gjennomgang, se Barone et al. 2022). Ifølge Abbott et al. (2009) er den formen av steinsvineblom som opptrer i Storbritannia (innført ca. 1700) en stabilisert hybrid, som har oppstått der. Linnés beskrivelse av Senecio squalidus bygger på engelsk materiale, som dermed utgjør S. squalidus i streng forstand. Arten kan være både ett- to- og kortlevd flerårig. Den har frøreproduksjon, men er selv-inkompatibel (Hiscock 2000a, 2000b). Fruktene kan spres over kortere eller lengre distanser med vind.
Utbredelse i Norge
Artenble først funnet før 1847 i Bu Drammen, neste gang sent på 1800-tallet i AA Arendal og kanskje omtrent samtidig i Øf Fredrikstad, alle stedene antatt innkommet med ballastjord. Tidlig på 1900-tallet ble det gjort spredte funn i VA Kristiansand, hvor arten synes å være etablert, men gjenfunn i 1968, 1970 og 2008. I Lids flora (2005) angis den også som "bufast i Te Kragerø frå 1800-talet", men dokumentasjon mangler. Forekomsten på Kråkerøy i i Fredrikstad er derimot dokumentert opp mot vår tid (tidlige funn til 1911, med gjenfunn i 1985). De fleste nyere innsamlinger er gjort på øyene innerst i Oslofjorden i Oslo (Nakholmen, Hovedøya, Store og Lille Herbern), og dessuten fra 2010 på fastlandet i byen. På øyene finnes den nå i store, stabile bestander. Både det sene funnet i Fredrikstad og de nye funnene i Oslo kan skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida har blitt vekket til live. Arten må nå anses som godt etablert i Oslo. Funnfrekvensen økte noe på 1960- og 1970-tallet, og har steget betydelig etter den tid, særlig etter årtusenskiftet. Foreløpig er det mer snakk om en fortetning (i Oslofjord-området) enn noen stor ekspansjon. Funn i Telemark: Kragerø (2000), Vest-Agder: Kristiandsand (Kjevik flyplass 2008), Rogaland: Stavanger (2022) og Hordaland: Bergen (2002) tyder imidlertid på at spredningspotensialet er større enn tidligere antatt.
Spredningsmåter
Arten er, i hvert fall på noen av lokalitetene, kommet inn med ballastjord, og har senere hatt egenspredning i nærområdet. Forvilling fra Schübelers forsøksdyrking på 1800-tallet kan heller ikke utelukkes.
Steinsvineblom setter rikelig med frø hos oss, i hvert fall i Oslofjord-området. Den trives på åpne, tørre steder, og kan der raskt danne store bestander.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er foreløpig begrenset, som følge av en kombinasjon av kort levetid og (slik det ser ut pr. i dag) begrenset til moderat ekspansjonshastighet. Senecio squalidus i streng forstand har oppstått i Storbritannia, fra planter som ble innført fra Italia rundt 1700, til hagebruk. Der har den vist seg som svært effektiv invasjonsart (Hiscock 2000a, Abbott et al. 2009). Det gir gode grunner til å følge med i utviklingen videre, selv om vi strengt tatt ikke vet nøyaktig hva våre planter er. Steinsvineblom trives på åpne, tørre og varme steder, og kan hos oss komme i sterk konflikt med tørrbakker, grunnlendte berg og andre miljøer som huser en rekke rødlistearter.
Økologisk effekt
Steinsvineblom kan hos oss se ut til å være "gjenopplivet" fra tidligere import med ballast, ved mobilisering av en 80-100 år gammel frøbank. Dette synes å ha skjedd på Røds bruk i Fredrikstad (Østfold) i 1985, men uten noen kjent etablering der, og i Oslo fra 1986, med etablering og spredning lokalt. Forekomstene kan være vekket til live ved gravearbeider. Arten er nå godt etablert i det siste området. Arten går inn på den truete naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Lokalt kan den opptrer i slik mengde at fører til fortrengning av den opprinnelige floraen. Steinsvineblom kan hybridisere med andre Senecio-arter, hos oss åkersvineblom Senecio vulgaris og klistersvineblom S. viscosus, men begge disse artene er trolig innførte (åkersvineblom før 1800, klistersvineblom etter 1800). Dessuten er steinsvineblom diploid, mens de to andre er tetraploide, og hybridene triploide og sterile.
Konklusjon
Ved forrige vurdering ble steinsvineblom antatt å ha lav risiko. Dette bør nå oppgraderes til høy risiko, som em kombinasjon av moderat økologisk effekt og begrenset til moderat ekspansjonspotensial. Det bekreftes av utviklingen på øyene i Oslofjorden. Her har den vist seg å bli et problem, og kommer i konflikt både med en truet naturtype og flere rødlistearter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 46 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsmånøkkel
Androsace septentrionalis L.VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: smånøkkel Androsace septentrionalis L. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Steinsvineblom kan danne så store og tette bestander at den trenger ut andre arter. Det er observert tilfeller i Oslo hvor den sprer seg inn mot forekomster av smånøkkel og markmalurt (Anders Often, pers. medd. 2023), og særlig førstnevnte er så liten at den kan bli trengt ut.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagmarkmalurt
Artemisia campestris campestrisLC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: markmalurt Artemisia campestris campestris Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Steinsvineblom kan danne så store og tette bestander at den trenger ut andre arter. Det er observert tilfeller i Oslo hvor den sprer seg inn mot forekomster av smånøkkel og markmalurt (Anders Often, pers. medd. 2023), og særlig førstnevnte er så liten at den kan bli trengt ut.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 52 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år): 160 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 140 km2 | Fremtidig (50 år):280 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Telemark, Vest-Agder, Hordaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Arten er etablert i dag i Oslo, og ser ut til å øke i forekomst rundt Oslofjorden. Funn og nyfunn, slik de foreligger pr. i dag, tyder på at arten etter hvert kan etablere seg i mer eller mindre kystnære strøk fra Øtsfold til Hordaland. Antall funn har økt på siden årtusenskiftet, og en dobling i forekomstareal de kommende 50 år er sannsynlig.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Steinsvineblom er hittil blitt antatt å være Innført med ballastjord, men hvor den kom fra, er ukjent. Skip brukte ballastjord for å kompensere for manglende last, og det tilsier at de kom til Norge for å hente eksportvarer herfra - kanskje helst tømmer eller trevarer. Storbritannia var et viktig marked, og avhengig av hva vår steinsvineblom egentlig er, er dette et mulig opphav for ballastplantene. Det er kanskje mer sannsynlig enn ballast fra Middelhavsområdet. Dit har vi for en stor del eksportert fisk, og fra helt andre havner enn de i Oslo-fjorden, og til gjengjeld importer vin og mange andre varer (som er så tunge at ballast knapt ville være nødvendig.I motsetning til det som er tilfellet i Storbritannia, synes steinsvineblom bare unntaksvis å ha vært dyrket hos oss. Den er nevnt hos Schübeler (1888:105, under det ugyldige navnet S. nebrodensis) i en lang fortegnelse over Senecio-arter som i hvert fall hadde vært forsøkt dyrket i Norge. Han oppgir en lengde- og breddegrad for nordligste lokalitet som svarer til Rjukan i Telemark. Det er ganske sikkert Schübeler selv som har skaffete til veie og distribuert frø, trolig fra Storbritannia. Han kan ha sendt dem til flere andre steder og hager for utprøving. Siden arten ikke har fått noen egen omtale hos Schübeler, har han neppe ansett den som særskilt lovende eller viktig. En senere innførsel direkte fra Italia er antydet hos Vetlesen (2014:43). Tore Berg fikk i forbindelse med sitt funn på Nakholmen i 1986 av lokale hyttefolk oppgitt at noen hadde tatt med frø fra Italia, og dette var opphavet til planten. Om det stemmer, kan vår "steinsvineblom" ha sitt opphav på ulike steder i Senecio sqaualidus-komplekset.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
Opphavet til steinsvineblom-gruppen, i vid forstand, er i Mellom- og Sør-Europa og det vestre Middelhavsområdet. Linnés beskrivelse av Senecio squalidus i streng forstand bygger imidlertid på engelsk materiale. Plantene i Storbritannia er ifølge Abbott et al. (2009) og Barone et al. (2022) en stabilisert hybrid som har oppstått lokalt, med utgangspunkt i en annen, hybridogen plante tatt inn fra Italia (området rundt Etna) som hageplante rundt 1700.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Senecio squalidus.xlsx | Senecio squalidus.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Abbott, R.J., Brennan, A.C., James, J.K., Forbes, D.G., Hegarty, M.J. & Hiscock, S.J. (2009). Recent hybrid origin and invasion of the British Isles by a self-incompatible species, Oxford ragwort (Senecio squalidus L., Asteraceae). Biological invasions 11 (5): 1145-1158. DOI 10.1007/s10530-008-9382-3
- Barone, G., Domina, G., Bartolucci, F., Galasso, G. & Peruzzi, L. (2022). Nomenclatural and taxonomic revision of the Senecio squalidus group (Asteraceae). Plants (Basel) 11 (19), 2597: 1-15. DOI 10.3390/plants11192597
- Hiscock, S.J. (2000a). Genetic control of self-incompatibility in Senecio squalidus L. (Asteraceae): a successful colonizing species. Heredity 85 (12): 10-19. DOI 10.1046/j.1365-2540.2000.00692.x
- Hiscock, S.J. (2000b). Self-incompatibilty of Senecio squalidus (Asteraceae). Annals of botany 85: 181-190. DOI 10.1006/anbo.1999.1058
- Vetlesen, V. 2014. Oslo-øyenes flora – planter som kommer og planter som går. Blyttia 72: 37-53.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av steinsvineblom Senecio squalidus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/864. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no