Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en flerårig, storvokst pg opptil 2 m høy urt. Den formerer seg med både vegetativt, med krypende jordstengler, ved at biter av disse flyter i sjøen, og ved frøsetting. Den kommer fra Nord-Amerika og Nordøst-Asia, der den finnes langs de nordlige kystene av både Stillehavet og Atlanterhavet. I Europa er den bare kjent fra Norge og Island, begge steder innført som hageplante, og i sterk spredning på egen hånd (Alm & Often 2008, Alm 2020, Wasowicz & Alm 2022).

Utbredelse i Norge

Strandsvineblom ble første gang funnet i Norge i 2006, på sandstrand på en ytterkyst-lokalitet (Sandøya) i Tromsø. I fravær av tidligere funn, eller opplysninger om dyrking, ble forekomsten tolket som et mulig eksempel på langdistansespredning over Atlanteren (Sortland et al. 2007). Alm & Often (2008) fant arten på fire nye lokaliteter på Kvaløya i Tromsø, og kunne samtidig spore opp en helt annen bakgrunnshistorie, med hageforekomster flere steder i Balsfjord, Lenvik og Tromsø. Arten var blitt importert til Norge, i form av frø fra Alaska, av en kjent hageentusiast i Nordkjosbotn i Balsfjord rundt 1990. Derfra var arten ført videre til andre hager, hvor hageeierne raskt fant ut at den var rent for vekstvillig, og vanskelig å holde styr på. Da var veien ikke lang til den vanlige måten å løse slike problemer på: dumping i nærmeste kompostskrent.

Arten trives godt på eng, men det foretrukne voksestedet er på havstrand med litt grovere substrat, fra sand via grus til stein- og blokkstrand. Det er også der den utgjør et virkelig problem. Den sprer seg tilsynelatende lett med sjøen, antakelig mest ved at biter jordstengelen flyter av gårde, og kan dukke opp nær sagt hvor som helst på kysten, slik funnet på den ubebodde Sessøya i Tromsø i 2021 viser. En større lokalitetsgruppe i Balsfjord, kartlagt i 2020 (Alm 2020), gir et klart hint om hvilket potensial for spredning og ekspansjon arten har hos oss. Av 43 forekomster i trakten mellom Laksvatn og Slettmo, utmerket bestanden ved Melelva seg ved sin størrelse. Den omfatter tusenvis av blomstrende stengler, som en opptil to meter bred og minst 100 meter lang monokultur, og har fullstendig tatt over den indre tangvollen, eller overgangssonen mellom tangvoll og eng - og det har skjedd på mindre enn 30 år.

Om arten i nevneverdig grad setter modne frø hos oss, er foreløpig ukjent. Det spiller knapt noen stor rolle, siden spredningen kan skje med biter av jordstenglene, som et slags marint svar på landjordens spredning av de store slirekne-artene (Reynoutria spp.). På Island har arten på drygt 60 år lyktes med å spre seg hele øya rundt (Wasowicz & Alm 2022), og det er knapt noe som kan hindre en lignende utvikling på norskekysten. Spredningsmåten gjør arten nærmest umulig å bekjempe. I beste fall kan man, med målrettet innsats, holde den nede eller ute i verneområder, f.eks. på sandstrender, hvor den ellers rent økologisk vil trives utmerket.

At arten er i spredning, fremgår klart av funn på tre nye havstrandslokaliteter i Tromsø (Sessøya, Tromsøya og Vasstrand på Kvaløya) i 2021-2022, og flere tilsvarende funn i Lyngen (ved Lenangen) i 2022.

Ingen med hensyn til om den er etablert. Det er derimot usikkert om den i nevneverdig grad sprer seg med frø. Den viktigste formen for langdistansespredning er trolig med biter av jordstengelen som flyter i sjøen. Det gjør arten nærmest umulig å kontrollere, på samme vis som (eller verre enn) de store Reynoutria-artene.

Spredningsmåter

Importert i form av frø fra Alaska rundt 1990.

Fra den opprinnelige importøren (en kjent hageeier i Nordkjosbotn, Balsfjord) ble planter gitt til hageeiere flere steder i Troms, bl.a. i Lenvik og Tromsø (Alm & Often 2008). Denne typen spredning er neppe av noen større betydning lenger, siden hageeierne raskt tapte interesse for planten.  Den er vanskelig å kontrollere (tar overhånd), og så stor og tung at enkeltplanter lett faller over ende, noe hageeiere ikke setter pris på. Erfaringen førte raskt til at flere valgte å fjerne den. Plantene ble da gjerne dumpet på kompostfyllinger i nærmeste skrent. Derfra er veien ofte ikke lang til artens foretrukne habitat, på havstrand. Der kan biter av jordstengelen vaskes ut, og flyte over lange avstander i sjøen, slik det fremgår av etableringen på ubebodde eller svært tynt befolkete øyer i Tromsø (Sessøya 2021, Sandøya 2006).    

I dag har den etablert bestander på havstrand flere steder i Troms (foreløpig bare påvist i Balsfjord, Tromsø og Lyngen, men den finnes trolig flere steder). Her kan jordstenglene eller deler av dem bli vasket ut, og stå for en effektiv spredning videre ved at de flyter i sjøen. Det at den har dukket opp på ganske avsides steder på ytterkysten (Sandøya 2006, Sessøya 2021), viser at spredningspotensialet er stort, og at den trolig forlengst er på plass også andre steder. Det at den kan stå nær sagt hvor som helst på kysten (så lenge lokaliteten har sand, grus eller steinstrand), gjør det vanskelig å foreta noen planmessig kartlegging. Det er foreløpig uklart om arten i nevneverdig grad setter modne frø hos oss. Det er kanskje mest sannsynlig på klimatisk gunstige lokaliteter (som i Balsfjord), og vil i så fall sette ytterligere fart i spredningen. Den svære, lokale bestanden ved Melelva, med tusenvis av blomstrende skudd, må være etablert på mindre enn tretti år (etter innførselen ca. 1990). Det viser klart at arten ved gunstig vilkår kan ekspandere svært raskt.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale basert på lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet er, slik utviklingen så langt har vist, betydelig. Norskekysten vrimler av egnete voksesteder, og strandsvineblom kan ta seg frem til dem helt på egen hånd. Arten kan i løpet av noen tiår å etablere seg på og nær havstrender i betydelige deler av Nord-Norge, kanskje også lenger sør - selv om hovedspredningen nok vil følge kyststrømmen nord- og østover fra Troms.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt på grunn av effekter på rødlistevurderte arter. Forrige vurdering tok optimistisk utgangspunkt i at det var "ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten", og at den ikke ville bli stort mer enn et visuelt tydelig innslag i havstrandsvegetasjonen. I virkeligheten ligger strandsvineblom an til å bli et betydelig problem. Der forholdene ligger til rette, kanskje særlig på tangvoller, stein- og sandstrand, kan den danne svært store og tette bestander, som ikke gir nevneverdig rom for andre arter. Lokalt kan det i verste fall føre til at sjeldne og truete arter trenges ut. Spredningsmåten gjør at strandsvineblom kan dukke opp nær sagt hvor som helst på kysten, og i all stillhet etablere store bestander som først blir oppdaget når det er for sent.

Konklusjon

Strandsvineblom revurderes til svært høy risiko i norsk natur, som en kombinasjon av middels økologisk effekt og stort invasjonspotensial. Den er i spredning langs kysten, og denne spredningen er tilnærmet umulig å kontrollere. Arten trives både på eng og på ulike typer havstrand med litt grovere substrat (fra sand til blokkmark). Den kan danne svære monokulturer (som i Balsfjord), og potensielt fullstendig omdanne deler av vegetasjonen på og nær sandstrand, også i verneområder. Ved en eventuell (og sannsynlig) spredning til Persfjorden i Vardø, er det særlig bekymringsverdig at den trives i samme miljø som den sterkt truete finnmarkssvineblommen (Tephroseris intergrifolia). Sistnevnte har knapt noen sjanse ved innbyrdes konkurranse.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (136 km²) og om 50 år (800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    16
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 60 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    60

    Kommentar til datagrunnlaget: Har justert antallet lokaliteter/ruter pr. 2011 opp fra 3 til 4, ettersom den digre forekomsten ved Melelva i Balsfjord må være eldre enn dette.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 298 m/år. med usikkerhet 211 m/år (mørketall på 1) – 422 m/år (mørketall på 4).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    beskyttede og moderat eksponerte driftvoller nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Standsvineblom trives spesielt godt på sand, og fungerer økologisk som sandbinder, takket være et omfattende system av jordstengler. Det gjør samtidig at den kan danne store og tette bestander. Plantene er så store (inntil 2 meter høye) at store og tette forekomster de ikke levner nevneverdig rom for andre arter. Foreløpig er det bare sett små bestander og forekomster på sandstrand i Norge, men det skyldes nok bare at den ikke har rukket å etablere seg for alvor. Den kan også etablere store bestander på tangvoller av ulike slag, og kanskje særlig den indre overgangssonen fra flerårstangvoll mot eng eller dynehei. Forekomsten ved Melelva i Balsfjord gir et talende eksempel på muligheten for ekspansjon i slike miljøer: der danner arten nå, bare drygt 30 år etter at den ble innført til Norge, en renbestand eller tilnærmet monokultur på minst 100 til 200 kvadratmeter tangvoll. Ved siden av sand og tang, trives strandsvineblom utmerket på grovere strender. De siste årene er det påvist flere forekomster (i Balsfjord og Tromsø) på nokså grov steinstrand, av et slag Norge har en overflod av. Dette gir potensielt svært store ekspansjonsmuligheter.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:øvre saltanrikingsmark på grus tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:brune dyner og dynehei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:dynetrau tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 68 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 68 km2 Fremtidig (50 år): 240 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 136 km2 Fremtidig (50 år):800 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 272 km2 Fremtidig (50 år):1440 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Troms.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har stort potensial i alle de tre nordligste fylkene (minst), og spres lett med havstrømmer. Vi befinner oss trolig i startfasen av en mer eller mindre eksponesiell spredning, slik en rekke nyoppdagete og til dels ganske isolerte forekomster i de siste få år antyder. Foreløpig har vi bare sett begynnelsen på denne prosessen. Et sannsynlig utbredelsesareal 50 år frem i tid antas derfor å bli vesentlig større enn det systemets mer moderate utregning antyder.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:øvre saltanrikingsmark på grus kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:brune dyner og dynehei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:dynetrau kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:11 - 100 tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:11 - 100 tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Ingen med hensyn til om den er etablert. Det er derimot usikkert om den i nevneverdig grad sprer seg med frø. Den viktigste formen for langdistansespredning er trolig med biter av jordstengelen som flyter i sjøen. Det gjør arten nærmest umulig å kontrollere, på samme vis som (eller verre enn) de store Reynoutria-artene.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Innført som hageplante, ved import av frø fra Alaska til Balsfjord i Troms rundt 1990.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Stillehavskysten fra British Columbia nord til Beringstredet og sørover til nordligste Japan og Nordkorea; Atlanterhavskysten fra Nova Scotia til sørligste Labrador med St. Lawrence-gulfen og Newfoundland, og sørligste del av Hudson Bay.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Innført til Island rundt 1960 eller noe før, og nå godt etablert der. Innført til Norge ca. 1990, og likeens godt etablert og i spredning, se Wasowicz & Alm (2022).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Alm, T. (2020). Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en etablert art i Troms – og en pestplante. Blyttia 77 (4): 265-271.
  • Alm, T. & Often, A. (2008). Fire nye funn av strandsvineblom Senecio pseudoarnica i Tromsø - og en revurdering av opphavet. Blyttia 66: 244-251.
  • Sortland, B., Thamdrup, S. & Elven, R. (2007). En omvendt viking - Senecio pseudoarnica (strandsvineblom) ny for Norge og Europa. Blyttia 65: 86-90.
  • Wasowicz, P. & Alm, T. 2022: Senecio pseudoarnica Less. (Asteraceae): a new non-native species invading coastal areas in arctic and subarctic Europe. Biological invasions 24: 1575-1583; doi.org/10.1007/s10530-022-02759-w

Sitering

Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av strandsvineblom Senecio pseudoarnica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/862. Nedlastet 14.11.2024