Vurdering av orientfink Chloris sinica
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Orientfink Chloris sinica hører naturlig hjemme i østlige deler av Asia. Arten er en populær burfugl, og registeringer i naturen er gjort i Europa og Nord-Amerika. Det er imidlertid ingen etablerte bestander i Europa (Keller mfl. 2020). Det foreligger ingen observasjoner fra Sverige og Finland, men ett funn fra Danmark (1995, dofbasen.dk). Arten foretrekker lavereliggende løv- og barskog, skogkanter, hager og parker (Clement 2020).
Utbredelse i Norge
Orientfink Chloris sinica er observert fire ganger i Norge. Funnene er gjort på strekningen Lista-Utsira i perioden 1994-2001, og de blir betraktet som rømte burfugler (Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000; Solbakken mfl. 2003). Det første funnet var fra Lista, Vest-Agder 1. juni 1994 (Jensen & Mjøs 1998). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur.
Spredningsmåter
Arten er en populær burfugl, og holdes også i noen få zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Det er gjort fire funn fra Norge på strekningen Lista-Utsira i perioden 1994-2001, og de blir betraktet som rømte burfugler (Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000; Solbakken mfl. 2003). Disse kan ha rømt fra fangenskap i Norge eller utlandet. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.
Arten er en populær burfugl, og noen få registeringer i naturen er gjort i Europa og Nord-Amerika (gbif.org). Egenspredning og potensiell blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Invasjonspotensial
Orientfinken er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er gjort fire funn i Norge i perioden 1994-2001. Orientfinken har ikke greid å etablere seg i Europa (Keller mfl. 2020). Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Siden klimaet kan være gunstig for etablering vil risikoen for suksessfull etablering avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til middels. Arten kan hybridisere med grønnfink og stillits, og fertile hybrider er påvist med begge disse artene (McCarthy 2006).
Konklusjon
Orientfink Chloris sinica er vurdert til Lav risiko LO, men med usikkerhet til Høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrensa potensial), og den økologisk effekten som middels.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag stillits
Carduelis carduelis (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
grønnfink
Chloris chloris (Linnaeus, 1758)Sårbar VU nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Det er gjort fire funn fra Norge på strekningen Lista-Utsira i perioden 1994-2001, og de blir betraktet som rømte burfugler (Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000; Solbakken mfl. 2003). Det første funnet var fra Lista, Vest-Agder 1. juni 1994 (Jensen & Mjøs 1998). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur, og den er heller ikke etablert i Europa (Keller mfl. 2020). Det er derfor lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort fire funn fra Norge på strekningen Lista-Utsira, og de blir betraktet som rømte burfugler (Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000; Solbakken mfl. 2003). Det første funnet var fra Lista, Vest-Agder 1. juni 1994 (Jensen & Mjøs 1998).
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Individer som forekommer i norsk natur har trolig rømt fra fangenskap (burfugler).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
- Tropisk: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
- Tropisk: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- Clement, P. (2020). Oriental Greenfinch (Chloris sinica), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.origre.01
- Høyland, B. O., Heggland, H. & Mjøs, A. T. (2000). Sjeldne fugler i Norge i 1996. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1996. Vår Fuglefauna suppl. nr. 3: 4-24.
- Jensen, T. & Mjøs, A. T. (1998). Sjeldne fugler i Norge i 1995. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1995. Vår Fuglefauna suppl. nr. 2: 4-25.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
- Solbakken, K. Aa., Gullberg, A. & Mjøs, A. T. (2003). Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 26: 4-47.
Sitering
Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av orientfink Chloris sinica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/85. Nedlastet 19.11.2024
