Vurdering av vassaloe Stratiotes aloides L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Vassaloe Stratoides aloides er en flerårig vannplante. Den er en stor, frittflytende plante som synker ned til bunnen på høsten. Her overlever den som grønn plante eller som vinterknopper (turioner; Cook & Urmi-König 1983). I Norden finnes stort sett bare hunnplanter. Planten spres derfor i hovedsak vegetativt, ved turioner eller utløpere (små rosetter som rives løs fra morplanten; Kornatowski 1979, Smolders et al. 1995). Rosettene er forholdsvis store, og vi antar at fuglespredning av disse er utelukket, det samme gjelder spredning ved flytting av båter og fiskeredskap (jfr. spredning av vasspest). Imidlertid kan det tenkes at turionene kan spres med fugl. Det er vist at turioner fra andre vannplanter, f.eks. busttjønnaks Stuckenia pectinata, er spiredyktige etter å ha passert fuglemagen (Santamaria et al. 2002). Vassaloe er vanlig (som hjemlig) i søndre og midtre deler av Sverige og nord til Nord-Finland, hvor den vokser på grunt vann i næringsrike innsjøer. Vi antar derfor at den kan ha gode vekstvilkår i store deler av Norge, men at problemvekst bare vil kunne forekomme i næringsrike små og grunne vannforekomster, ev. grunne og vindbeskyttede områder i større innsjøer (Bloemendaal & Roelofs 1988, ref. i Mulderji 2006). Vassaloe er sjelden, men regnes som invasiv i Irland (Reynolds 2002).
Utbredelse i Norge
Vassaloe omtales av Gunnerus (1776, art nr. 653) med dekkende beskrivelse og som "Vokser i det nordlandske sogn Ofoten, i grøfter under vann" [trolig i Evenes nær Evenes prestegård], oversatt fra latin hos Jørgensen et al. (2016). Disse forfatterne kommenterer funnet slik: "Belegg finnes ikke i herbariet. Vassaloe er ikke kjent viltvoksende i Norge, bare som forvillet ved Fredrikstad. Beskrivelsen tyder på at Gunnerus har sett den og at han har bestemt den rett. Det er ikke helt umulig at den kan ha vokst [som hjemlig] i Ofoten, siden den har vid utbredelse i nordlige regioner av Russland og vokser i nærliggende finske og svenske områder". Funnet omtales også av Jørgensen & Fremstad (2012). Ofoten generelt, og Evenesområdet med dets vassdrag spesielt, er godt botanisk undersøkt, og det er liten sannsynlighet for at arten har hatt noen stabil, hjemlig forekomst i Norge de siste 200 år. Vi behandler den her som en fremmed art.
Vassaloe ble satt ut i dammer i Østfold (Fredrikstad) på 1990-tallet og formerte seg litt lokalt, men ble siden fjernet. Den ble plantet inn på nytt i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad i 1995 (observert senest 2022). Dansk materiale av planten ble innført til dammene. Her står den sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). I 2009 ble den også funnet i Vestfold (Nøtterøy), i en dam på golfbanen ved Sand, trolig utplantet, med litt lokal spredning (siste funn 2022). Det er også nylig rapportert et par funn i Buskerud (Drammen: Konnerud, Myra 2017) og Akershus (Frogn: Svartlagdammen 2021). Arten er hjemlig nord til Nord-Finland, nokså hyppig i Danmark (Hartvig 2015). Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, vil den kunne spres fort og skape problemer. Det er ikke utenkelig med en slik introduksjon i løpet av de neste 50 år. Arten er vurdert i forbindelse med negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010), men ikke satt på negativlista da det er lite import av arten innenfor zoobransjen; det antas at det meste skjer gjennom hageplantebransjen.
Spredningsmåter
Vassaloe er innført til dammer.
Arten er utsatt i kunstige (Nøtterøy) og naturlige dammer (Fredrikstad).
Videre spredning fra dagens kjente lokaliteter er lite trolig uten bevisst menneskelig handling (for eksempel bevisst utsetting for estetiske formål). Den er ikke spredt fra dammen i Fredrikstad siden 1995. Dersom arten skulle etablere seg i et vassdrag, vil spredning nedstrøms kunne være effektiv med vegetative enheter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er foreløpig begrenset, som et resultat av lang til moderat median levetid og liten ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet kan imidlertid bli meget stort dersom arten begynner å spre seg til større vassdrag. Arten har klimatisk og hydrologisk potensial i alle fylker nord til Troms.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt (med usikkerhet til liten effekt) gjennom fortrengning og andre tilstandsendringer. Arten kan danne kompakte bestander (flytende matter) som fortrenger og skygger ut alle andre planter, inkludert truete og sårbare, og som endrer forholdene for alt dyreliv i vatnet. Vassaloe skiller ut allelopatiske forbindelser som virker negativt på planteplankton i innsjøer (Mulderij 2006). Konkurranse om næringsstoffer er sannsynligvis også en årsak til endringer i biomasse og artssammensetning av planteplankton i nærheten av vassaloë (Mulderij et al. 2009). I områder med massebestander regner vi med at den vil ha negativ innvirkning også på andre vannplanter (jfr. vasspest Elodea canadensis), men dette er lite undersøkt. Arten har (foreløpig) begrenset forekomst og spredning, og vi er usikre på hvilke naturtyper den vil kunne invadere og hvilke effekter den kan komme til å få; den har (ennå) ikke invadert rødlistede naturtyper eller naturtyper med utsatte rødlistevurderte arter.
Konklusjon
Vassaloe vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet lav risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial og antatt middels (men usikre) økologiske effekter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (32 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (32 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang (med usikkerhet ned mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagAnoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann nei fortrengning begrenset allelopati - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet ned mot 0% og opp mot minimum 2%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaginnsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år): 16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):96 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Arten er hardfør og kunne godt vokse til Troms (stedegen nord til Muonio-området i finsk Lappland, med en 1700-talls angivelse fra Nordland: Evenes i Ofoten, se nedafor). Den ser ut til å foretrekke vinterkalde områder, men kan kanskje dukke opp nesten hvor som helst i landet. Vi har ført opp fylkene der den foreløpig er observert og hvor den kan spre seg over korte avstander (med fugl). Vi setter ingen forventet økning i forekomstareal i beste anslag, men angir usikkerhet oppover ved å doble det høye anslaget for den neste 50-årsperioden.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:med annet formål | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2009 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Trolig innført i Norge og har etablert bestand, men bare som utsatt. Materialet skal være kommet fra Danmark.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Mellom- og Nord-Europa og Vest-Sibir.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Stratiotes aloides.xlsx | Stratiotes aloides.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Cook, C.D.K. & Urmi-König, K. (1983). A revision of the genus Stratiotes (Hydrocharitaceae). Aquatic Botany 16: 213-249.
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
- Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Jørgensen, P.M. & Fremstad, E. (2012). Angivelser av karplanter som det er verdt å merke seg i J.E. Gunnerus' "Flora Norvegica" (1766-1776). Blyttia 70: 90-98.
- Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. (2016). Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.
- Kornatowski, J. (1979). Turions and offsets of Stratiotes aloides L. Acta Hydrobiologica 21: 185-204.
- Mossberg, B. (1992). Den nordiska floran. Wahlström & Widstrand.
- Mulderij, G. (2006). Chemical warfare in freshwater – allelopathic effects of macrophytes on phytoplankton. NIOO-thesis. Netherlands Institute of Ecology.
- Mulderij, G., Mau, B., de Senerpont Domis, L.N., Smolders, A.J.P, van Donk, E. (2009). Interaction between the macrophyte Stratiotes aloides and filamentous algae: does it indicate allelopathy? Aquatic Botany 43: 305-312.
- Reynolds, S.P. (2002). A catalogue of alien plants in Ireland. Occasional Papers No. 14 : pp 414.
- Santamaria, L., Charalambidou, I., Figuerola, J., Green, A.J. (2002). Effect of passage through duck gut on germination of fennel pondweed seeds. Arc. Hydrobiologia 156(1): 11-22.
- Smolders, A.J.P., den Hartog, C., Roelofs, J.G.M. (1995). Observations on fruiting and seed-set of Stratiotes aloides L. in The Netherlands. Aquatic Botany 51:259-268.
- Snyder, E., Francis, A. & Darbyshire, S.J. (2016). Biology of invasive alien plants in Canada. 13. Stratiotes aloides L. Canad. J. Pl. Sci. 96(2): 225-242.
- Åstrøm, S. (1998). 11.juni til Refsahl/Roppestad I Torsnes, Fredrikstad (ekskursjonsreferat). Blyttia 56(2): 72.
- Åstrøm, S. (2014). Vassaloë Stratiotes aloides i dammen, en utilsiktet katastrofe. Natur i Østfold 33(1-2): 36-41.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av vassaloe Stratiotes aloides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/822
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no