Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Vassaloe Stratoides aloides er en flerårig vannplante. Den er en stor, frittflytende plante som synker ned til bunnen på høsten. Her overlever den som grønn plante eller som vinterknopper (turioner; Cook & Urmi-König 1983). I Norden finnes stort sett bare hunnplanter. Planten spres derfor i hovedsak vegetativt, ved turioner eller utløpere (små rosetter som rives løs fra morplanten; Kornatowski 1979, Smolders et al. 1995). Rosettene er forholdsvis store, og vi antar at fuglespredning av disse er ute­lukket, det samme gjelder spredning ved flytting av båter og fiskeredskap (jfr. spredning av vasspest). Imidlertid kan det tenkes at turionene kan spres med fugl. Det er vist at turioner fra andre vannplanter, f.eks. busttjønnaks Stuckenia pectinata, er spiredyktige etter å ha passert fuglemagen (Santamaria et al. 2002). Vassaloe er vanlig (som hjemlig) i søndre og midtre deler av Sverige og nord til Nord-Finland, hvor den vokser på grunt vann i næringsrike innsjøer. Vi antar derfor at den kan ha gode vekstvilkår i store deler av Norge, men at problemvekst bare vil kunne forekomme i næringsrike små og grunne vannforekomster, ev. grunne og vindbeskyttede områder i større innsjøer (Bloemendaal & Roelofs 1988, ref. i Mulderji 2006). Vassaloe er sjelden, men regnes som invasiv i Irland (Reynolds 2002).

Utbredelse i Norge

Vassaloe omtales av Gunnerus (1776, art nr. 653) med dekkende beskrivelse og som "Vokser i det nordlandske sogn Ofoten, i grøfter under vann" [trolig i Evenes nær Evenes prestegård], oversatt fra latin hos Jørgensen et al. (2016). Disse forfatterne kommenterer funnet slik: "Belegg finnes ikke i herbariet. Vassaloe er ikke kjent viltvoksende i Norge, bare som forvillet ved Fredrikstad. Beskrivelsen tyder på at Gunnerus har sett den og at han har bestemt den rett. Det er ikke helt umulig at den kan ha vokst [som hjemlig] i Ofoten, siden den har vid utbredelse i nordlige regioner av Russland og vokser i nærliggende finske og svenske områder". Funnet omtales også av Jørgensen & Fremstad (2012). Ofoten generelt, og Evenesområdet med dets vassdrag spesielt, er godt botanisk undersøkt, og det er liten sannsynlighet for at arten har hatt noen stabil, hjemlig forekomst i Norge de siste 200 år. Vi behandler den her som en fremmed art.

Vassaloe ble satt ut i dammer i Østfold (Fredrikstad) på 1990-tallet og formerte seg litt lokalt, men ble siden fjernet. Den ble plantet inn på nytt i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad i 1995 (observert senest 2022). Dansk materiale av planten ble innført til dammene. Her står den sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). I 2009 ble den også funnet i Vestfold (Nøtterøy), i en dam på golfbanen ved Sand, trolig utplantet, med litt lokal spredning (siste funn 2022). Det er også nylig rapportert et par funn i Buskerud (Drammen: Konnerud, Myra 2017) og Akershus (Frogn: Svartlagdammen 2021). Arten er hjemlig nord til Nord-Finland, nokså hyppig i Danmark (Hartvig 2015). Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, vil den kunne spres fort og skape problemer. Det er ikke utenkelig med en slik introduksjon i løpet av de neste 50 år. Arten er vurdert i forbindelse med negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010), men ikke satt på negativlista da det er lite import av arten innenfor zoobransjen; det antas at det meste skjer gjennom hageplantebransjen.

Spredningsmåter

Vassaloe er innført til dammer.

Arten er utsatt i kunstige (Nøtterøy) og naturlige dammer (Fredrikstad).

Videre spredning fra dagens kjente lokaliteter er lite trolig uten bevisst menneskelig handling (for eksempel bevisst utsetting for estetiske formål). Den er ikke spredt fra dammen i Fredrikstad siden 1995. Dersom arten skulle etablere seg i et vassdrag, vil spredning nedstrøms kunne være effektiv med vegetative enheter.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er foreløpig begrenset, som et resultat av lang til moderat median levetid og liten ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet kan imidlertid bli meget stort dersom arten begynner å spre seg til større vassdrag. Arten har klimatisk og hydrologisk potensial i alle fylker nord til Troms.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt (med usikkerhet til liten effekt) gjennom fortrengning og andre tilstandsendringer. Arten kan danne kompakte bestander (flytende matter) som fortrenger og skygger ut alle andre planter, inkludert truete og sårbare, og som endrer forholdene for alt dyreliv i vatnet. Vassaloe skiller ut allelopatiske forbindelser som virker negativt på planteplankton i innsjøer (Mulderij 2006). Konkurranse om næringsstoffer er sannsynligvis også en årsak til endringer i biomasse og artssammensetning av planteplankton i nærheten av vassaloë (Mulderij et al. 2009). I områder med massebestander regner vi med at den vil ha negativ innvirkning også på andre vannplanter (jfr. vasspest Elodea canadensis), men dette er lite undersøkt. Arten har (foreløpig) begrenset forekomst og spredning, og vi er usikre på hvilke naturtyper den vil kunne invadere og hvilke effekter den kan komme til å få; den har (ennå) ikke invadert rødlistede naturtyper eller naturtyper med utsatte rødlistevurderte arter.

Konklusjon

Vassaloe vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet lav risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial og antatt middels (men usikre) økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (32 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (32 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann nei fortrengning begrenset allelopati
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon allelopati
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • annen tilstandsendring
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • annen tilstandsendring
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • annen tilstandsendring
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data
  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 16 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 16 km2 Fremtidig (50 år): 16 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):32 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (50 år):96 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er hardfør og kunne godt vokse til Troms (stedegen nord til Muonio-området i finsk Lappland, med en 1700-talls angivelse fra Nordland: Evenes i Ofoten, se nedafor). Den ser ut til å foretrekke vinterkalde områder, men kan kanskje dukke opp nesten hvor som helst i landet. Vi har ført opp fylkene der den foreløpig er observert og hvor den kan spre seg over korte avstander (med fugl). Vi setter ingen forventet økning i forekomstareal i beste anslag, men angir usikkerhet oppover ved å doble det høye anslaget for den neste 50-årsperioden.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • annen tilstandsendring
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • annen tilstandsendring
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • annen tilstandsendring
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:med annet formål hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Trolig innført i Norge og har etablert bestand, men bare som utsatt. Materialet skal være kommet fra Danmark.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Mellom- og Nord-Europa og Vest-Sibir.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Stratiotes aloides.xlsx Stratiotes aloides.xlsx Last ned

Referanser

  • Cook, C.D.K. & Urmi-König, K. (1983). A revision of the genus Stratiotes (Hydrocharitaceae). Aquatic Botany 16: 213-249.
  • Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
  • Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Jørgensen, P.M. & Fremstad, E. (2012). Angivelser av karplanter som det er verdt å merke seg i J.E. Gunnerus' "Flora Norvegica" (1766-1776). Blyttia 70: 90-98.
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. (2016). Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.
  • Kornatowski, J. (1979). Turions and offsets of Stratiotes aloides L. Acta Hydrobiologica 21: 185-204.
  • Mossberg, B. (1992). Den nordiska floran. Wahlström & Widstrand.
  • Mulderij, G. (2006). Chemical warfare in freshwater – allelopathic effects of macrophytes on phytoplankton. NIOO-thesis. Netherlands Institute of Ecology.
  • Mulderij, G., Mau, B., de Senerpont Domis, L.N., Smolders, A.J.P, van Donk, E. (2009). Interaction between the macrophyte Stratiotes aloides and filamentous algae: does it indicate allelopathy? Aquatic Botany 43: 305-312.
  • Reynolds, S.P. (2002). A catalogue of alien plants in Ireland. Occasional Papers No. 14 : pp 414.
  • Santamaria, L., Charalambidou, I., Figuerola, J., Green, A.J. (2002). Effect of passage through duck gut on germination of fennel pondweed seeds. Arc. Hydrobiologia 156(1): 11-22.
  • Smolders, A.J.P., den Hartog, C., Roelofs, J.G.M. (1995). Observations on fruiting and seed-set of Stratiotes aloides L. in The Netherlands. Aquatic Botany 51:259-268.
  • Snyder, E., Francis, A. & Darbyshire, S.J. (2016). Biology of invasive alien plants in Canada. 13. Stratiotes aloides L. Canad. J. Pl. Sci. 96(2): 225-242.
  • Åstrøm, S. (1998). 11.juni til Refsahl/Roppestad I Torsnes, Fredrikstad (ekskursjonsreferat). Blyttia 56(2): 72.
  • Åstrøm, S. (2014). Vassaloë Stratiotes aloides i dammen, en utilsiktet katastrofe. Natur i Østfold 33(1-2): 36-41.

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av vassaloe Stratiotes aloides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/822. Nedlastet 23.12.2024