Vurdering av blågran Picea pungens Engelm.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Blågran Picea pungens er et fjelltre naturlig utbredt i Nord-Amerika (i indre, kontinentale deler av Rocky Mountains). Arten ble innført til Norge ca. 1890 og er stort sett brukt som prydtre i hager og som juletre. Den er relativt lyskrevende, hardfør og klarer seg godt på fattige jordtyper (Børset 1985). Den har vindspredte frø.
Utbredelse i Norge
Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Fram til 2017 var det få belegg i samlingene, deretter har det kommet inn ca 10 belegg per år fra hele Sør- og Midt-Norge. Dette er et av de vanligste bartrær i hager, parker og anlegg, i en rekke kultivarer (se Hämet-Ahti et al. 1992 for Finland) og spesielt på Østlandet, og det er overraskende at arten er funnet så få ganger i naturen. Overlevelsen er kanskje ikke svært effektiv; blant annet viser en hovedoppgave ved UMB (Tonjer 2011) bare ca. 1% gjenfunn i 2010 av et totalt utplantet antall på 1125 individer i 1929.
Det er per 2022 i underkant av 100 rapporterte funn i Artskart, hvorav over halvparten er rapportert etter 2018. De aller fleste av de nyere observasjonene er frøplanter observert i veikanter, grøfter, skog og seminaturlig mark eller i tilknytning til treplantasjer.
Spredningsmåter
Arten importeres til pryd- og juletre og er kjent frøspredt ved noen få tilfeller før 2017. Siden den gang er det rapportert flere nye funn årlig fra Oslo, Viken (Drammen, Rakkestad, Asker, Kongsberg, Nesodden, Nore og Uvdal, Lunner), Innlandet (Kongsvinger, Vestre Slidre, Nord-Aurdal) Vestfold (Larvik, Horten, Sandefjord), Agder (Grimstad, Kristiansand, Lyngdal), Rogaland (Haugesund, Hå, Sola, Stavanger), Vestland (Stryn) Møre og Romsdal (Ålesund, Fjord, Tingvoll, Surnadal) og Trøndelag (Åfjord, Rennebu, Trondheim, Steinkjer). Flertallet av rapporteringene er i kanter / hogstflater / forstyrra mark, men også noen i skog og beitemark.
Ukjent. I og med at svært få individer er blitt observert før 2017 (slik at det sannsynligvis er få reproduktivt modne trær i norsk natur), og at reproduksjonssuksess synes lav (forbausende lav forvilling gitt hvor vanlig arten er i beplantninger), ansees det som usannsynlig at det foregår videre egenspredning i natur, iallefall foreløpig.
Invasjonspotensial
Scriptkjøringer gir stort invasjonspotensial som følge at relativt høy ekspansjonshastighet. Vi anser ikke at dette er realistisk, men at dette er knyttet til underrapportering av forvilling fram til ganske nylig (med svært få observasjoner i Artskart fram til 2017). Ekspansjonshastighet basert på dobling av arealet på 50 år ansees som realistisk. Basert på at dette er et vanlig prydtre, men allikevel relativt sett uvanlig å observere som forvillet og da overveiende som frøplanter eller unge, vurderer vi at blågran har et moderat invasjonspotensial med usikkerhet nedover til begrenset invasjonspotensial.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.
Konklusjon
Blågran vurderes til lav økologisk risiko, som drives av invasjonspotensialet. Det er ingen kjente effekter. Samtidig noterer vi oss at økningen i antall observerte forvilla planter fra 2017 har holdt seg og er årviss, noe som kan skyldes reelle endringer. Arten bør følges med på.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (296 km²) og om 50 år (596 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Tatt i betraktning hvor vanlig blågran er som prydplante er det relativt få funn i naturen (selv når underrapportering tas med i betraktningen). En hovedoppgave ved UMB (Tonjer 2011) rapporterte bare ca. 1% gjenfunn i 2010 av et totalt utplantet antall på 1125 individer i 1929. Dette kan tyde på at overlevelsen er kanskje ikke svært stor, og vi nedjusterer median levetid for å ta hensyn til dette.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (296 km2) og om 50 år (596 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 81 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Knyttet til boreal sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 148 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 148 km2 | Fremtidig (50 år): 248 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 296 km2 | Fremtidig (50 år):596 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 740 km2 | Fremtidig (50 år):880 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Hedmark, Nord-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Arten er dokumentert forvillet fra store deler av Sør- og Midt-Norge, men antall observasjoner er lavt, og det er sannsynligvis høye mørketall. Samtidig er en del av de rapporterte funnene fra mulige plantinger, og en stor andel av de rapporterte og dokumenterterte funenen er fra forstyrret mark. I nedlastinger fra artskart har vi ekskludert funn fra før 2006, og funn rapportert gjennom GBIF-noder utenfor Norge. Disse var i stor grad dårlig dokumentert. Dette reduserte forekomstarealet med ca 20%, men påvirket i liten grad nåtidig utbredelse. Vi anslår en økning i forekomstareal med 50% 50 år fram i tid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Det er per 2022 i underkant av 100 rapporterte funn i Artskart, hvorav over halvparten er rapportert etter 2018. De aller fleste av de nyere observasjonene er frøplanter observert i veikanter, grøfter, skog og seminaturlig mark eller i tilknytning til treplantasjer.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Tidligste dokumenterte funn av forvilling av blågran er fra skogsmark på Bygdøy, i 2006. En god del tidligere rapporteringer finnes, det tidligste fra 1934, men dette dreier seg om parkplanter og/eller udoumenterte/udokumenterbare funn. Økt fremkvens på rapportering fra 2010 og framover, særlig etter 2015. Uklart om arten er underraportert eller nylig ekspanderende.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Dyrkes som prydtre og til juletre, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico nord til Montana.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Picea pungens.xlsx | Picea pungens.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
- Tonjer, A.T. (2011). Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås. Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103.
- Østgård, Å., Myking, T., Skage, J.O., Øyen, B.H. (2003). Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå. Glimt fra skogforskningen 11/2003: 2. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/11-2003_52.pdf
Sitering
Vandvik V, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av blågran Picea pungens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/790. Nedlastet 24.11.2024
