1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Alectoris chukar

Vurdering av berghøne Alectoris chukar (J. E. Gray, 1830)

Fugler

Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten har økologisk effekt uten selvstendig reproduksjon innen 50 år og er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Berghøne Alectoris chukar hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa i for eksempel Hellas, Bulgaria, Tyrkia samt Midt-Østen og videre østover til Kina. Bestanden i Europa er flere steder i tilbakegang (Keller mfl. 2020). Arten er registrert en noen ganger i Danmark (dofbasen.dk) etter introduksjoner, samt én gang i Finland (2011, tiira.fi), men spredningspotensialet er begrenset. I Sverige ser det ut til at berghøna blir observert oftere enn før, trolig på grunn av økt frekvens av utsettinger (Wirdheim & Corell 2016). Arten har hekket i Storbritannia og Nederland, men er nå utdødd her etter at utsetting ble forbudt (Keller mfl. 2020). Arten har vært introdusert som jaktobjekt i mange områder, og har etablert livskraftig hekkebestand iblant annet Nord-Amerika og New Zealand (Christensen 2020). Berghøna foretrekker halvtørre, steinete områder med kortvokst vegetasjon (Christensen 2020).

Utbredelse i Norge

Berghøne Alectoris chukar observeres tilnærmet årlig i Norge, men dette gjelder stort sett enkeltindivider. Det ble gjort 5 observasjoner av 1-2 individer i perioden 1988-1996 (Bentz & Clarke 1990; Gustad 1995; Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000). Ett individ ble observert i 2017, og 1-4 individer årlig i perioden 2019-2022 (Artsobservasjoner.no). Alle observasjoner er gjort i Sør- og Sørøst-Norge. Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018).

Spredningsmåter

Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (zootierliste.de). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Berghøna er observert regelmessig i norsk natur de seneste årene, og disse individene har enten blitt sluppet ut (tilsiktet) og/eller har rømt fra fangenskap. Omfanget av introduksjon til norsk natur er ukjent, men observasjoner gjøres gjerne av enkeltindivider. I perioden 2019-2022 er det gjort 1-4 funn per år (Artsobservasjoner.no). Tilsiktet utsetting og rømning fra fangenskap anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.

Det er ikke gjort noen hekkefunn i norsk natur, og det er sannsynlig at arten er avhengig av stadig påfyll av individer for videre spredning i norsk natur. Man kan imidlertid ikke utelukke at arten også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil trolig avhenge av antallet som settes ut gjennom tilsiktet utsetting.

Invasjonspotensial

Berghøna er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til både begrensa og stort potensial. Det er gjort noen få sporadiske funn i Norge og våre naboland. Berghøna har ikke greid å etablere seg i Nord-Europa (Keller mfl. 2020). Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Berghøna er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018), men dette vil trolig avhenge av omfang av tilførsel av nye individer til norsk natur.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Hybridisering og introgresjon med rødhøne og steinhøne er kjent (McCarthy 2006; Barilani mfl. 2007; Tejedor mfl. 2007), men disse artene forekommer ikke i Norge. Arten kan ødelegge avlinger, og potensielt spre fremmede plantearter. I tillegg kan arten overføre sykdommer til fugler og pattedyr (Downs & Hart 2020).

Konklusjon

Berghøne Alectoris chukar er vurdert til Lav risiko LO, men med usikkerhet til Potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert som moderat (med usikkerhet til både begrensa og stort potensial), og det er ingen kjent økologisk effekt av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:tørt kalkrikt berg i kontinentale områder tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:28 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Arten har hekket i Storbritannia og Nederland, men er nå utdødd her etter at utsetting ble forbudt (Keller mfl. 2020). Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:tørt kalkrikt berg i kontinentale områder kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig utsetting til nytteformål hyppighet:ca. årlig antall individer:2 - 10 tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ca. årlig antall individer:2 - 10 tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til jakt hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig utsetting til nytteformål hyppighet:ca. årlig antall individer:2 - 10 tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til jakt hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. To utsatte individer ble sett i Rødvika, Larvik i Vestfold sommeren 1988 (Bentz & Clarke 1990), og det ble gjort noen få funn helt sør i Norge fram til og med 1996 (Gustad 1995; Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000). Fra og med 2017 er det tilnærmet årlig gjort noen få funn av enkeltindivider (Artsobservasjoner.no).

Arten kom til Norge fra: ukjent

Individer som forekommer i norsk natur har enten blitt satt ut for feks hundetrening, jakt eller har rømt fra oppdrett eller lignende.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Asia og Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Barilani, M., Bernard-Laurent, A., Mucci, N., Tabarroni, C., Kark, S., Garrido, J. A. P., & Randi, E. (2007). Hybridisation with introduced chukars (Alectoris chukar) threatens the gene pool integrity of native rock (A. graeca) and red-legged (A. rufa) partridge populations. Biological conservation 137: 57-69.
  • Bentz, P.-G. & Clarke, A.W. (1990). Sjeldne fugler i Norge i 1988. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 13: 131-143.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Christensen, G. C. (2020). Chukar (Alectoris chukar), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole and F. B. Gill, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chukar.01
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Gustad, J. R. (1995). Sjeldne fugler i Norge i 1993 og 1994. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 18: 259-302.
  • Høyland, B. O., Heggland, H. & Mjøs, A. T. (2000). Sjeldne fugler i Norge i 1996. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1996. Vår Fuglefauna suppl. nr. 3: 4-24.
  • Jensen, T. & Mjøs, A. T. (1998). Sjeldne fugler i Norge i 1995. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1995. Vår Fuglefauna suppl. nr. 2: 4-25
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Alectoris chukar, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 13. desember) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1075
  • Tejedor, M. T., Monteagudo, L. V., Mautner, S., Hadjisterkotis, E. & Arruga, M. V. (2007). Introgression of Alectoris chukar genes into a Spanish wild Alectoris rufa population. Journal of Heredity 98: 179-182.
  • Wirdheim, A. & Corell, M. (Red.). 2016. Fågelrapport 2015. Fågelåret 2015. Vår Fågelvärld, Supplement nr. 56, 43-169.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av berghøne Alectoris chukar for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/77. Nedlastet 02.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NK Ingen kjent risiko

Videre lesning