Engsvingel Lolium pratense (Huds.) Darbysh.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Innhold på siden
Arten er ikke risikovurdert fordi den er etablert per år 1800.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Begrunnelse
Engsvingel Schedonorus pratensis har trolig vært etablert i norsk natur før 1800. Gunnerus (1776, art nr. 930) omtaler den slik: "Vokser her og der i rike enger. Utmerket fôr til kveg, geiter, får og hester." (I oversettelse fra Jørgensen et al. 2016). Han omtaler den riktignok under navnet Festuca elatior, som vi i dag knytter til arten strandsvingel S. arundinaceus, men elatior-navnet ble tidligere uniformt brukt for engsvingel. Jørgensen et al. sier også at dyrking av engsvingel-eng tok til på 1700-tallet, for Danmark sier Hartvig (2015) at engsvingel der trolig er hjemlig, men at hyppig dyrking som fôrgras i kultureng først begynte fra 1870-tallet. Det er dermed litt uvisst om vi skal utelukke engsvingel fra vurdering fordi den trolig har vært etablert før 1800, eller om den kanskje kan være en hjemlig art i enkelte naturtyper. Uansett, så utelukkes den.
Referanser
- Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. (2016). Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av engsvingel Lolium pratense for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/767. Nedlastet 25.11.2024
