Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Nobelgran Abies procera er et stort tre med kjegleformet krone som har hovedutbredelsen i vestlige Nord-Amerika fra grensen mellom British Columbia og Washington og sørover til nordlige California (Nedkvitne & Wendelbo 1964). Den trives på dyp frisk jord og i kystklima. Den regnes som mindre skyggetålende enn andre edelgran-arter, og etablerer seg ofte etter forstyrrelse, som skogbran (Børset 1985; Cope 1993). Treslaget er tilpasset vindspredning, men frøene er relativt tunge og spres trolig også med andre vektorer, eksempelvis fugl; grønnfink er observert å spise nobelgran-frø i Irland (Walsh et al. 1999). Det ble innført til Europa ca. 1830 (Nedkvitne & Wendelbo 1964).

Utbredelse i Norge

Nobelgran har vært dyrket langs kysten fra Vest-Agder og nordover til Vesterålen med hovedtyngde i Rogaland og Hordaland. Det er estimert at 1 000 dekar i Norge er tilplantet med nobelgran (Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet 2019). Gamle forekomster er kjent fra Kvam, Kvinnherad: Rosendal, Voss (Hordaland), og Ås og Nannestad: Tømte (Akershus). Forekomster dokumentert i samlinger og Artskart begrenser seg til perioden fra 2002 og omfatter 40 forekomster i Sør-Norge til og med Sør-Trøndelag. Buskerud, Telemark og Vestfold er ikke representert i dette materialet, men det er sannsynlig at arten forekommer i disse fylkene også i dag.

Funnene gjør det klart at arten er selvstendig reproduserende utendørs. Arten blir frømoden i 30-års-alderen (Cope 1993), og det første dokumenterte funnet av en forvillet individ var i 2002, så det er ikke belegg for at det finnes 20 individer i norsk natur (d.v.s. forvillet, utenfor produksjonsareal) som har vært reproduserende i 10 år (per 2022). Dermed regnes arten ikke som etablert i norsk natur, men det er all grunn til å tro at den blir det med tid.

Spredningsmåter

I skogbruket er nobelgran hovedsakelig brukt til juletrær/snittgrøntproduksjon, og i mindre grad til tømmer- og virkesproduksjon (Øyen et al. 2009).

Arten er innført som prydtre og til forstlig bruk og med påfølgende spredning fra arboreter og skogplantefelt. Dårlige frøår forekommer, så introduksjon til natur vil skje uregelmessig og sjeldnere enn årlig.

Andel av produserte frø som er levedyktig er ofte under 10% (Cope 1993). Vegetativ formering forekommer ikke.

Invasjonspotensial

Nobelgran er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge kombinert med en høy ekspansjonshastighet. Nobelgrans produksjonsareal på 1 000 dekar (Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet, 2019) gir et godt utgangspunkt for et stort invasjonspotensial. Allerede Nedkvitne (1960) angir "mellom anna" flere spredningspunkter på Vestlandet der arten "økslar ... seg villig", og Salvesen (1993) skriver at "nobelgran sprer seg, og småplanter sees svært vanlig." At det første dokumenterte funnet i Artskart er fra 2002 tyder på at dette materialet ikke har fanget opp den tidligste fasen av spredning.Dag Holtan i innsynskommentar fra 2018 angir betydelig spredning i flere naturtyper i Møre og Romsdal og med flere generasjoner trær allerede.

Økologisk effekt

Nobelgran er vurdert til å være uten kjente økologiske effekter, med usikkerhet opp til liten økologisk effekt. Usikkerheten oppover til liten effekt gjelder tre kriterier: D-, F-, og I-kriteriene. Når det gjelder effekter på truede arter eller nøkkelarter (D-kriteriet) skal det lite til for at plantet nobelgran som tilfeldigvis står i nærheten av en aktuell art (spesielt i oseaniske klimaer) fører til en svak negativ effekt med begrenset omfang. Når det gjelder effekter på truede/sjeldne naturtyper (F-kriteriet) gjenspeiler usikkerheten at noe semi-naturlig eng (> 0%) kan komme til å gjennomgå tilstandsendring innen 250 år som følge av nobelgran. Når det gjelder overføring av parasitter eller patogener (I-kriteriet) kan nobelgran komme til å bidra til storskala spredning av soppen edelgranbarkkreft til edelgran (men edelgran er vert fra før). I tillegg er nobelgran dokumentert med patogenet Phytophthora cambivora i Norge (Talgø m.fl. 2010). I innsynskommentar fra 2018 skrev Dag Holtan: “Jeg vil tro dette er en høyrisikoart, som iflg. min erfaring viser stor evne til spredning og kolonisering av både kulturlandskap og kystfuruskog, jf. mine egne funn bl.a. i Norddal (kalkfuruskog), Ørskog (kystfuruskog/kulturlandskkap) og Ålesund (kulturlandskap/skog) kommuner. Se Artskart. Flere generasjoner frøtrær er registrert bl.a. i Ørskog kommune, med samlet i alt flere hundre individer. Arten er på full fart inn, og vil slik jeg ser det overta hele landskapet der den spres, akkurat slik man ser for edelgran.”

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.

Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).

Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.

Konklusjon

Nobelgran vurderes til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet oppover til høy risiko HI. Usikkerheten oppover gjelder tre forskjellige effekt-kriterier, så det skal svært få nye opplysninger til for at denne arten blir vurdert til høy risiko.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (640 km²) og om 50 år (2 216 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 2-8
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 807
    lavt anslag 610
    høyt anslag 1 060

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svak lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyng-lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:blåbærskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Semi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Graminider i eng er dokumentert til ha tilbakegang i konkurranse med nobelgran, som følge av skygging eller konkurranse under bakken (Magee & Antos, 1992) .

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0% (med usikkerhet opp mot over 0%). Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Funn i semi-naturlig eng og artens rolle som pionerart (Cope, 1993) gir grunn til å tro at arten kan ha tydelig påvirkning på artsgruppe-sammensetning på noe areal i denne naturtypen innen 250 år. Imidlertid er det ennå lite dokumentasjon om funn i semi-naturlig eng, og kolonisering går sannsynligvis sakte uten forstyrrelse (Magee & Antos, 1992). Derfor vurderer vi sannsynlighetsovervekt for ingen tydelig påvirkning, med usikkerhet oppover.

  • I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelgran
    Abies alba Mill.
    Livskraftig LC nei Neonectria neomacrospora kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Både nobelgran og edelgran er verter for Neonectria neomacrospora (Nielsen et al., 2017), og siden begge vertene er plantet ut på over 1 000 daa i Norge er det mulighet (om ikke sannsynlighetsovervekt) for storskala overføring fra nobelgran til edelgran. På bakgrunn av dette er det vurdert at usikkerheten strekker seg til skår 2. Nobelgran er også dokumentert med Phytophthora cambivora i Norge (Talgø m.fl. 2010). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre dette patogenet til stedegne arter, og effekten er dermed vurdert som usikkerhet på effektaksen (til skår 2, som for Neonectria neomacrospora).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Trolig med best sjanse for ekspansjon i noe oseaniske seksjoner. Artens økologiske effekter er trolig også begrenset til slike seksjoner. Eksempelvis hadde nobelgran 91% dødelighet i et juletreforsøk i Verdal (Trøndelag), sannsynligvis på grunn av frostskader (Fløistad et al. 2015).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 160 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 320 km2 Fremtidig (50 år): 1420 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 640 km2 Fremtidig (50 år):2216 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1280 km2 Fremtidig (50 år):9372 km2

En eller flere forekomstruter i Røros, Øvre Eiker, Stavanger, Vindafjord, Haugesund, Sveio, Ullensvang, Fjord og Hustadvika kommuner ble fjernet fordi notater/kommentarer på tilsvarende funnene gjør at det er sannsynlighetsovervekt for at individene er plantet eller selvsådd innenfor produskjonsarealet. Her antar vi at plantingen kan regnes som planting på produksjonsareal, og ikke tilsiktet utsetting i norsk natur. Videre ble en eller flere forekomstruter i Moss, Kviteseid, Flekkefjord, Sirdal, Karmøy, Stryn og Vestnes kommuner fjernet fordi det ikke var tilstrekkelig informasjon (bilder, kommentarer, biotop, koordinatpresisjon) om tilsvarende funnene til å gi sannsynlighetsovervekt for at de er utenfor produksjonsareal. Til sist ble en forekomstrute i Øygarden kommune fjernet fordi bilder eller kommentarer gir sannsynlighetsovervekt for at artsbestemmelsen var feil. Kjent forekomstareal er derfor et konservativt estimat.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Buskerud, Vestfold, Telemark, Nord-Trøndelag, Nordland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er lett oppdagbar og rapporteringsinnsats er trolig middels-høy (ennå relativt sjeldent forvillet, produksjonsareal i bebodde strøk). Samtidig var rapporteringsinnsatsen mye lavere for noen tiår tilbake og arten er "trolig mye oversett" (Elven et al., 2022). Det lagt til grunn nokså lave mørketall i estimeringen av forekomstarealet i dag. Vi vet ikke hvor "mørke" forekomster befinner seg, og det antatte forekomstarealet i dag kan strekke seg ut forbi regionene angitt i kartet.Vi anslo forekomstareal om 50 år på en systematisk måte, beskrevet herunder, for å øke objektiviteten og etterprøvbarheten. Først beregnet vi en verdi basert på det beste anslaget på dagens forekomstareal og det beste estimatet på gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, og denne verdien tok vi som det høye anslaget. Så predikerte vi en verdi ut fra en linear regresjon gjennom kjent forekomstareal på årstall. I regresjonen brukte vi kun de tre første og siste årene med funn, for å dra ut den langsiktige trenden. Prediksjonen ganget vi med samme mørketallet som er brukt for å komme fram til lavt anslag av dagens forekomstareal, og denne verdien tok vi som det lave anslaget. En vektet snitt av disse to verdiene (vektet 9:1 mot det lave anslaget) tok vi som det beste anslaget. Resultatet er en estimert drøy tredobling, sammenlignet med dagens areal.Arten har klimatisk potensial nord til og med Nordland (Mienna & Skarpaas, in prep). Elven et al. (2022) inkluderer Bodø (Nordland) som del av artens utbredelse i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun historisk
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:2 - 10 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Funnene gjør det klart at arten er selvstendig reproduserende utendørs. Arten blir frømoden i 30-års-alderen (Cope 1993), og det første dokumenterte funnet av en forvillet individ var i 2002, så det er ikke belegg for at det finnes 20 individer i norsk natur (d.v.s. forvillet, utenfor produksjonsareal) som har vært reproduserende i 10 år (per 2022). Dermed regnes arten ikke som etablert i norsk natur, men det er all grunn til å tro at den blir det med tid.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1900 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2002 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

California-BC

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Vestlige Nord-Amerika: nordligste California, Oregon og Washington. Snevrere utbredelse enn mange andre nordamerikanske edelgraner.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

GBIF funn fra New Zealand er kultiverte individer. Den er introdusert til boreale soner i Europa men er nok ikke etablert der.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
ObservationsEXPANSION.csv Datagrunnlag EXPANSION Last ned

Referanser

  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Cope, Amy B. 1993. Abies procera. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer). https://www.fs.fed.us/database/feis/plants/tree/abipro/all.html
  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Fløistad, Inger Sundheim and Nyeggen, Hans and Skage, Jan-Ole (2015). Testing species of genus Abies for Christmas tree production in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 30: 653--663. 10.1080/02827581.2015.1062131
  • Magee, T. K., & Antos, J. A. (1992). Tree invasion into a mountain-top meadow in the Oregon Coast Range, USA. Journal of Vegetation Science 3: 485-494. https://doi.org/10.2307/3235805
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet (2019). Utredning av forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Rapport M-1378. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1378/m1378.pdf
  • Nedkvitne , K. & Wendelbo, P. (1964). Nobelgran og praktedelgran. Norsk Skogbruk 673.
  • Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
  • Nielsen, Ulrik Bräuner and Xu, Jing and Nielsen, Knud Nor and Talgø, Venche and Hansen, Ole K. and Thomsen, Iben M. (2017). Species Variation in Susceptibility to the Fungus Neonectria neomacrospora in the genus Abies. Scandinavian Journal of Forest Research 32: 421--431. 10.1080/02827581.2017.1287300
  • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. (1999). Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17.
  • Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
  • Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
  • Salvesen, P. H. (1993). Skogstien og Parken. In Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år: 1893—1993 (pp. 117–149). Hospitalet. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080838087
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5(20):8 s.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Østgård Å, Skage J-O, Øyen B-H (2005). Nobeledelgran – vakkert bar til pryd. Glimt fra skogforskningen 11/05 https://hdl.handle.net/11250/2767615
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40.

Sitering

Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av nobelgran Abies procera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/765