Vurdering av amerikaknivskjell Ensis leei M. Huber, 2015
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Amerikaknivskjell, Ensis directus, finnes på løsbunn på dyp fra 1 m ned mot 20-25 m. Bunnen bør være så løs at skjellene raskt kan grave seg vertikalt ned med den bevegelige foten. Amerikaknivskjellet har sin hovedutbredelse langs den Nord-Amerikanske østkysten. Arten ble introdusert til Europa (Tyskland) i 1978 og har spredt seg nordover til Danmark og Sverige på 1980-tallet og sydover til Storbritannia og Frankrike på 1990-tallet.
Utbredelse i Norge
I 1989 ble de første eksemplarer funnet utenfor Grimstad. Senere funn ved Jomfruland (Spredning nordøstover eller ekspandert utbredelse sørvestover fra Y. Oslofjorden eller vestkysten av Sverige). Arten har spredd seg videre vestover i Agder og er funnet på Kvitsøy i Rogaland fylke.
Spredningsmåter
Mest trolig kom amerikaknivskjellet til Norge ved drift av larver fra bestander langs den svenske vestkysten.
E. leei har lang pelagisk larvefase, 10-27 d, Cosel, (2009). Siden arten foretrekker strømrik sandbunn, Gollasch et al., (2015) må en forvente betydelig egenspredning etter at arten ble etablert.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes lang median levetid og begrensa ekspansjonspotensiale (med usikkerhet mot lite). Det er stor sannsynlighet for at amerikaknivskjell vil etablere seg langs hele kysten av Østlandet og Sørlandet på steder med fin sandbunn. Optimalt habitat for arten er energirik bløtbunn med raske endringer, som har vært lite kolonisert av hjemlige arter. Slike habitater forekommer kun fragmentert langs kysten, og Ensis leei er derfor vurdert til å ha et mer begrenset invasjonspotensial enn spredningshastigheten i Europa skulle tilsi.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt, med usikkerhet mot ingen kjent og middels. Amerikaknivskjell konkurrerer med andre sandlevende muslinger. Ved høye tettheter av knivskjellet kan dette påvirke strukturen i samfunnet av bunnlevende dyr (www.frammandearter.se/amerikansk knivmussla). Det må forventes at arten også til en viss grad vil konkurrere om mat og plass med vanlig knivskjell (Ensis ensis), Det er rapportert om tilbakegang av skjellene Mactra stultorum and Cerastoderma edule fra en rekke lokaliteter i Europa hvor også Ensis leei er etablert, men det er ikke påvist en direkte årsakssammenheng (Houziaux et al, 2011). Ensis leei har hatt størst suksess i åpne energirike bløtbunnsområder hvor knivskjellene Ensis ensis og Ensis minor ikke er særlig etablert Armonies and Reise, (1999); Gollasch et al, (2015). Siden arten har størst tetthet i områder som kan karakteriseres som "ledige nisjer" vil den økologiske effekten under rådende temperatur og klimaforhold være beskjeden (Gollasch et al., 2015).
Konklusjon
Amerikaknivskjell Enis leei er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten, med usikkerhet oppover til moderat økologisk effekt .
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (108 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (108 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 96 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang og opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagkuskjell
Arctica islandica (L., 1767)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
kuskjell
Arctica islandica (L., 1767)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
kamskjell
Pecten maximus (L., 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
kamskjell
Pecten maximus (L., 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Ensis ensis (L., 1758)NA - Ikke egnet nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ensis ensis (L., 1758)NA - Ikke egnet nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: kuskjell Arctica islandica (L., 1767) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: kuskjell Arctica islandica (L., 1767) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: kamskjell Pecten maximus (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: kamskjell Pecten maximus (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: Ensis ensis (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021NA - Ikke egnet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: Ensis ensis (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021NA - Ikke egnet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det må forventes at arten også til en viss grad vil konkurrere om hhv mat og plass med vanlig knivskjell (Ensis ensis), Det er rapportert om tilbakegang av skjellene Mactra stultorum and Cerastoderma edule fra en rekke lokaliteter i Europa hvor også Ensis directus er etablert, men det er ikke påvist en direkte årsakssammenheng, Houziaux et al, (2011), men Ensis directus har hatt størst suksess i åpne energirike bløtbunnsområder hvor knivskjellene Ensis ensis og Ensis minor ikke er særlig etablert. Gollasch et al, (2015).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:finmaterialrik bunn med stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfinmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
eufotisk marin sedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
afotisk marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil sannsynligvis få bedre livsvilkår med høyere temperatur, men stor usikkerhet knyttet til antagelsene.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 108 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år): 120 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 108 km2 | Fremtidig (50 år):360 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 188 km2 | Fremtidig (50 år):540 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Årsakens til artens store fremgang i deler av Europa er sannsynligvis utnyttelse av habitat (energirik bløtbunn med raske endringer) som har vært lite kolonisert av hjemlige arter. Liknende habitater finnes bl.a. i Vest Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.Optimalt habitat er såpass fragmentert langs kysten at de registrerte forekomstene bør regnes som enkeltforekomster.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:finmaterialrik bunn med stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:afotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Først observert i Tyskland i Elbe estuariet i 1978, Cosel et al., (1982), Gollasch et al, (2015). Norske skjell sannsynligvis sekundærspredning fra Europeiske populasjoner.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
Amerikansk knivskjell finnes opprinnelig langs den amerikanske østkysten fra Labrador til Sør Carolina, Jensen, (2015) og Florida, Gollasch et al, (2015)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
Fra Biscayabukten til Skagerrakkysten og Storbritannia . Gollasch et al, (2015).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Abbott, R. T. (1974). American Seashells. 1-663.
- Armonies, W. Reise, K. (1999). On the population development of the introduced razor clam Ensis americanus near the island of Sylt (North Sea). Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 291-300.
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Cosel, R. von, Dörjes, J., and Mühlenhardt-Siegel, U. 1982. Die amerikanische Schwertmuschel Ensis directus (Conrad) in der Deutschen Bucht. I. Zoogeographie und Taxonomie im Vergleich mit den einheimischen Schwertmuschel-Arten. Senckenbergiana maritima, 14(3/4): 147–173
- Cosel, R. von. 2009. The razor shells of the eastern Atlantic, part 2. Pharidae II: the genus Ensis Schumacher, 1817 (Bivalvia, Solenoidea). Basteria, 73: 9–56
- Dannheim, Jennifer Rumohr, Heye (2011). The fate of an immigrant: Ensis directus in the eastern German Bight. Helgoland marine research 11. DOI 10.1007/s10152-011-0271-2
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Gollasch, S., Kerckhof, F., Craeymeersch, J. Goullotquer, P., Jensen, K., Jelmert, A. and Minchin, D. (2015). Alien Species Alert: Ensis directus - Current status of invasions by the marine bivalve Ensis directus. ICES Cooperative Research Report 323: 32.
- Houziaux, J-S., Craeymeersch, J., Merckx, B., Kerckhof, F., Van Lancker, V., Courtens, W., Stienen, E., et al. (2011). EnSIS’ - Ecosystem Sensitivity to Invasive Species. Final Report. 105 pp Brussels: Belgian Science Policy Office 2012 – Research Programme Science for a Sustainable Development.: 105. http://www.belspo.be/belspo/SSD/science/Reports/ENSIS%20FinalReport_%20ML.pdf
- Jensen, K. R. Identification key to marine invasive species in Nordic waters - NOBANIS. www.nobanis.org https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/e/ensis-directus/ensis-directus.pdf
- Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen (1995). Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water. 73.
- Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (2010). Norsk rødliste for arter 2010. 480 s.
- Luczak, C. Dewarumez, J.-M. Essink, K. (1993). First record of the American jack knife clam Ensis directus on the French coast of the North Sea. Journal of Marine Biological Association of the UK 73: 233-235.
- van Urk, R. M. (1964). The genus Ensis in Europe. Basteria 28: 13-44.
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av amerikaknivskjell Ensis leei for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/76
