Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Vi vurderer japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii (europalerk L. decidua x japanlerk) samlet. Disse er det knapt mulig å skille uten å ha kongler (ofte ikke da heller). Hartvig (2015) beskriver risikoen for feilidentifisering dersom man uten videre antar at forvillete planter hører til samme art som det som er plantet (og har kongler) i nærheten. I innsynskommentar fra 2018 skriver Øystein Folden: “I leplantingane på kysten i Møre og Romsdal blei det planta ut både hybridlerk og japanlerk. Det er ofte skilnad mellom det som står i planane og det som faktisk blei planta ut, sidan produksjonen av småplanter truleg ikkje samsvara med det som sto i planane. Leveransane av dei to artane blei som det blei, var det ikkje nok av den eine, så blei den andre levert. I nokre høve har det nok også vore planta av den eine arten og supplert med den andre. Ein del av trea som er planta ut kjem ut som heilt greie hybridlerk. Ein del tre har mange av karakterane til japanlerk, utan at ein kan slå fast at det er arten og ikkje hybriden. Det finst også ein del individ som ligg mellom hybridlerk og europalerk, utan at ein kan seie sikkert om det er hybriden eller arten. For desse tre artane er det heller ikkje så mykje hjelp i konglekarakterane, bortsett frå at nokre kongler ligg tett opp til japanlerk.” De to artene synes også ha mye av den samme utbredelsen og de samme økologiske effektene.

Japanlerk Larix kaempferi ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Nordland (Alstahaug), med hovedvekt på Vest- og Sørlandet (Øyen 2008). Japanlerk setter frø og kan spre seg med vind. Japanlerk er resistent mot lerkekreft (Børset 1985).

Hybridlerk Larix x marschlinsii er en krysning mellom europalerk L. decidua og japanlerk L. kaempferi. Den ble først ble funnet som spontant oppstått i Dunkeld i Skottland omkring 1900 (Nedkvitne & Wendelbo 1970). Krysningen viser sterkere vekst enn foreldrene og har motstandskraft mot lerkekreft. Den er fullt frøfertil, blir tidlig frøbærende, har lette frø tilpasset vindspredning, og den forynger seg villig. Arten ble innført til Vestlandet ca. 1930 og har et plantet skogareal tilsvarende 8-10 km2, vesentlig på Sørvestlandet. Det er særlig de siste 20-30 årene hybridlerk er blitt tatt i bruk, og etter hvert er hybridlerk blitt den mest plantete lerkearten i lavlandet i Sør-Norge (Øyen 2006).

Utbredelse i Norge

Selv om det har vært økt rapporteringsinnsats det siste tiåret, er forvillete bartrær underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Japanlerk er først dokumentert i samlingene som forvillet i blandingsskog på Bogstad i Oslo 1968. Etter 2001 er det enkeltfunn fra en rekke fylker og spesielt mange rapporter fra Møre og Romsdal. Hybridlerk ble først dokumentert i samlingene som forvillet i Ro Strand i 1993 og sprer seg fra skogplantefelt og arboret og finnes i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Noe tidlig spredning i parker er kjent fra (Hordaland) Kvinnherad: Rosendal og (Hordaland) Bergen: Åsane og Bergen by. For artene samlet er det en svær overvekt av dokumenterte forvillinger i Møre og Romsdal, med 77% av alle funn. Vi har ingen grunn til å tro at det er spesielt mye mer av disse lerkene i dette fylket enn ellers på Vestlandet og på Sørlandet, og antar at det bare viser hvor lite dokumentasjon det er andre plasser. Appelgren og Torvik (2017) og Appelgren (2018) viser spredningen mange steder i Rogaland og i litt av Hordaland. I det sistnevnte fyket viser samlingsdokumentasjonen bare 9 funn.

Hartvig (2015) viser godt fordelingen av de tre artene europalerk, japanlerk og hybridlerk i Danmark ved kartlegging i 1300 standardruter fordelt over hele landet. Europalerk ble innført i Danmark i første halvdel av 1700-tallet, anvendt i skogbruket fra 1776, og forekommer i 5,0 til 5,5 % av alle ruter (det andre tallet en forholdsmessig oppjustering for ikke identifisert lerkemateriale). Japanlerk ble innført i 1889 og noe senere anvendt i skogbruket; den forekommer i 6,2 til 6,8 % av alle ruter. Hybridlerk er den som sist ble innført, i bruk i skogbruket fra ca. 1930, og forekommer i 27,3 til 30,2 % av alle ruter. Hybridlerk, som den sist innførte, er blitt den klart hyppigste som forvillet i naturen, med 5-6 ganger så mange forekomster som hver av de to andre. Til orientering forekommer forvillet lerk i over 42 % av alle undersøkte ruter og er ett av de fremmede treslagene som har fått størst utbredelse i Danmark. Forholdstallene mellom japanlerk og hybridlerk (dvs. med stor overvekt av den siste) kan nok være nokså like i Danmark og Norge, noe som understøttes av Øyen (2006).

Ut fra funnene og kommentarene på dem er det nesten sikkert at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer i norsk natur (d.v.s. utenfor produksjonsareal) over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år (per 2022).

Spredningsmåter

Artene er blitt innførte som skogstre, for leplantninger og som prydtre. Hybridlerk er den viktige av de to artene i skogproduksjon på produksjonsareal (Øyen 2006). Siden ikrafttredelse av 'Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål' i 2012 har plantinga vært begrenset til godt under 250 dekar per år, og sannsynligvis går det år uten planting til skogbruksformål (Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet, 2019, fig.1).

Begge artene har stor og hyppig kongle- og frøproduksjon, og frøene spres effektiv med vind (Børset 1985), men viltskader er oppgitt å være begrensende for videre økning. Øystein Folden bemerker i innsynskommentar fra 2018 at: “Lerk blir litt beita av hjortedyr. Vi har sett få individ som døyr av beitinga. Det er mest tale om at det ikkje blir nokon sagtømmerstokk dei nedste to metrane. For skogbruket er hjortedyra ein plage når det gjeld lerk, men dei hindrar på ingen måte attgroing og frøspreiing.”

Mange frøspredde individer har begynt å sette kongler.

Invasjonspotensial

Artene er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge kombinert med en høy ekspansjonshastighet. Rapporterte funn har tatt seg opp det siste tiåret, og avdekker den høye ekspansjonshastigheten. Artene har vært utbredt på Vestlandet i mange tiår nå, og det er dokumentert mange frøspredde individer som nå selv setter kongler.

Økologisk effekt

Artene er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Dette skyldes en forventet negativ påvirkning i den truede naturtypen kystlynghei. Både japanlerk og hybridlerk er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand, men det er ennå usikkert hvor mye av dette som bidrar til rekruttering av voksne trær, da den er utsatt for viltskader og snøbrekk. Det er flere kilder som taler for at arten vil konkurrere godt i åpne, semi-naturlig naturtyper (Nygaard et al. 1999, Tyler et al. 2015). Vi forventer en moderat strukturendrings-effekt i kystlynghei, men mindre effekt i semi-naturlig eng. Artene etablerer seg i liten grad i sluttet skog.

Videre er det vurdert andre økologiske effekter som ikke er utslagsgivende for den endelige risikokategorien.

Hybridlerk (og japanlerk) kan opplagt krysse seg introgressivt med europalerk L. decidua, som er en rødlistevurdert art (om enn fremmed) fordi den oppfattes som etablert før 1800. Dette alene kvalifiseres som en liten økologisk effekt.

Japanlerk er dokumentert med Phytophthora plurivora i Norge (Talgø m.fl. 2010, 2019, Webbler m.fl. 2010). Det er usikkert i hvor stor grad japanlerk bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og overføringen er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (til skår 2; se utfyllende forklaring under). Japanlerk og hybridlerk er i EPPO Global database angitt som "major host" for greindreper Phytophthora ramorum, men smitte av dette patogenet er foreløpig ikke dokumentert i Norge (Herrero m.fl. 2021). Begge artene er svært mottakelig for greindreper (Harris og Webber 2016) og de store mengdene inokulat som blir produsert i disse vertene gjør at andre, mindre mottakelige verter i nærheten blir angrepet også (Webber m.fl. 2010). Det første store utbruddet av greindreper på japanlerk skjedde i 2009 i Storbritannia, og greindreper er under rask spredning i Europa (Sundheim m.fl. 2009, Talgø m.fl. 2010) så det er svært sannsynlig at bestander av japanlerk eller hybridlerk i Norge vil bli smittet av patogenet innen tidshorisonten for risikovurderingen.

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.

Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).

Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.

Konklusjon

Japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii vurderes til svært høy risiko SE med usikkerhet til høy risiko HI. Dette er basert på stort invasjonspotensial og middels (med usikkerhet til liten) økologisk effekt knyttet til effekter på rødlistede naturtyper.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 856 km²) og om 50 år (6 412 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-8
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 1 577
    lavt anslag 1 262
    høyt anslag 1 975

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2% (med usikkerhet ned mot over 0%). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    kystlynghei fremtidig
    • tresjiktstruktur
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    semi-naturlig eng fremtidig
    • tresjiktstruktur
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Kolonisering av kystlynghei gjør at dekningsgrad av tresjiktet sannsynligvis overskrider 10% (artsgruppe-sammensetning) og et nytt veldefinert kronesjikt kan bli etablert (tresjiktstruktur) innen 250 år (fem generasjoner). Ut fra mengden og plasseringen av dagens forekomstareal (Øyen, 2006), samt artenes spredningsevner (Tyler et al., 2015; Fanal et al., 2021) anser vi det som sannsynlig at artene vil ha en tydelig påvirkning på mer enn 2% av kystlyngheias areal.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen jordvannsmyr Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:aktiv skredmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:nedbørsmyr Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:nakent berg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:boreal hei Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Semi-naturlig eng nei svak storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Kystlynghei nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    aktiv skredmark
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
    Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    europalerk
    Larix decidua Mill.
    Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Japanlerk er dokumentert med Phytophthora plurivora i Norge (Talgø m.fl. 2010, 2019; Webbler m.fl. 2010). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og effekten er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).

  • Økologiske effekter etter kriterium D er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Både japanlerk og hybridlerk er best tilpasset noe oseaniske seksjoner i boreonemoral og sørboreal sone. De har størst økologisk effekt i kystlynghei.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 464 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 1392 km2 Fremtidig (50 år): 3412 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 1856 km2 Fremtidig (50 år):6412 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 3712 km2 Fremtidig (50 år):33428 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er tilsynelatende i rask ekspansjon. Det har også kommet mange nye funn siden 2018, og i estimering av forekomstareal legger vi til grunn mye lavere mørketall enn i 2018.Vi anslo forekomstareal om 50 år på en systematisk måte, beskrevet herunder, for å øke objektiviteten og etterprøvbarheten. Først beregnet vi en verdi basert på det beste anslaget på dagens forekomstareal og det beste estimatet på gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, og denne verdien tok vi som det høye anslaget. Så predikerte vi en verdi ut fra en linear regresjon gjennom kjent forekomstareal på årstall. I regresjonen brukte vi kun de tre første og siste årene med funn, for å dra ut den langsiktige trenden. Prediksjonen ganget vi med samme mørketallet som er brukt for å komme fram til lavt anslag av dagens forekomstareal, og denne verdien tok vi som det lave anslaget. En vektet snitt av disse to verdiene (vektet 9:1 mot det lave anslaget) tok vi som det beste anslaget. Resultatet er en estimert drøy tredobling, sammenlignet med dagens areal.Vi antar at kystfylkene nord til Trøndelag er potensielt utbredelsesområde.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen jordvannsmyr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:aktiv skredmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:nedbørsmyr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:nakent berg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreal hei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:1 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Ut fra funnene og kommentarene på dem er det nesten sikkert at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer i norsk natur (d.v.s. utenfor produksjonsareal) over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år (per 2022).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1878 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1968 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen, 2006). Kilde for senere innførsler er ikke kjent.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia

Øst-Asia: Japan (Honshu).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Larix-kaempferi_marschlinsii.xlsx Datagrunnlag forekomstareal i dag Last ned
ObservationsEXPANSION.csv Datagrunnlag EXPANSION Last ned

Referanser

  • Appelgren, L. & Torvik, S.E. (2017). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Rogaland og Hordaland. Ecofact rapport 607. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M877/M877.pdf
  • Appelgren, L. 2018. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Rogaland 2018. Ecofact rapport 644. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1210/m1210.pdf
  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Fakta om Ramorum greinvisning (Phytophthora ramorum). Mattilsynet. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/soppsjukdommer/ramorum_greinvisning_phytophthora_ramorum/fakta_om_ramorum_greinvisning_phytophthora_ramorum.7508
  • Fanal, A., Mahy, G., Fayolle, A., & Monty, A. (2021). Arboreta reveal the invasive potential of several conifer species in the temperate forests of western Europe. NeoBiota 64: 23-42. https://doi.org/10.3897/neobiota.64.56027
  • Felton, A., Boberg, J., Björkman, C. & Widenfalk, O. (2013). Identifying and managing the ecological risks of using introduced tree species in Sweden's production forestry. Forest Ecology and Management 307: 165-177.
  • Harris AR, Webber JF (2016). Sporulation potential, symptom expression and detection of Phytophthora ramorum on larch needles and other foliar hosts. Plant Pathology 65: 1441--1451. https://doi.org/10.1111/ppa.12538
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2021). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 7(40), 1-13.
  • Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet (2019). Utredning av forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Rapport M-1378. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1378/m1378.pdf
  • Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
  • Ramorum disease (Phytophthora ramorum). Forest Research UK. https://www.forestresearch.gov.uk/tools-and-resources/fthr/pest-and-disease-resources/ramorum-disease-phytophthora-ramorum/
  • Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2010). Risikovurdering av Phytophthora ramorum, en pseudosopp som framkaller ramorum-greinvisning. Bioforsk Fokus 5(2): 248-249.
  • Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Tyler, T., Karlsson, T., Milberg, P., Sahlin, U., Sundberg, S. (2015). Invasive plant species in the Swedish flora: developing criteria and definitions, and assessing the invasiveness of individual taxa. Nordic Journal of Botany 33: 300-317. https://doi.org/10.1111/njb.00773
  • Vollering, J., Olsen, S.L., Skarpaas, O., Appelgren, L., Kyrkjeeide, M.O., Often, A., Sandven, J., Stabbetorp, O. & Sørhuus, Ø. (2021) Accounting for seed rain and other confounders reveals which ecosystems are most susceptible to alien conifer establishment. https://ecoevorxiv.org/rhkxg
  • Webber JF, Mullett M, Brasier CM (2010). Dieback and mortality of plantation Japanese larch (Larix kaempferi) associated with infection by Phytophthora ramorum. New Disease Reports 22 https://doi.org/10.5197/j.2044-0588.2010.022.019
  • Øyen, B. H. (2006). Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien. Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/a-2006-2.pdf
  • Øyen, B. H. (2008). Kystskogbruket: Potensial og utfordringer i de kommende tiårene. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/28: 80. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/or_1-2008.pdf

Sitering

Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av japanlerk Larix kaempferi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/744