Vurdering av engelmannsgran Picea engelmannii Parry ex Engelm.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO og svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre med hovedutbredelse fra British Columbia i nord til Arizona og Mexico i sør. Det er en kontinental og hardfør art, skyggetålende, og knyttet til fjellskogsbeltet, gjerne på bedre voksesteder (Arno et al. 2020). Som andre Picea-arter er frøene lette og tilpasset vindspredning.
Utbredelse i Norge
Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra Vestland (Luster, Voss, Eidfjord), Oppland (Ringebu), Nordland (Leirfjord: Finnkona), og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover, men med økende funnfrekvens i de siste år, i Hedmark (Ringsaker, Os i Østerdalen), Buskerud (Lier, Drammen), Vest-Agder (Flekkefjord og Sirdal), Møre og Romsdal (Tingvoll), Trøndelag (Røros, Trondheim), og Nordland (Fauske, Steigen), men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Oppland (Ringebu, Hirkjølen forsøksområde), Hordaland (Voss: Prestestølen og Odda), og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Oppland (Dovre).
Arten rapportert med egenspredning i flere plantefelt fra 1960-tallet. Arten har foreløpig ikke mange observasjoner i Norge, men antall observasjoner har økt betydelig siden 2000, og den er rapportert fra flere naturtyper (ulike typer skogsmark, kratt, kanter) både i kyst-, innlands-, og fjellstrøk opp til Trøndelag. Arten er mye oversett og er sannsynligvis allerede etablert.
Spredningsmåter
Arten er innført som parktre og i et visst omfang i skogplantefelter, særlig i fjellstrøk.
Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra Vestland (Eidfjord, Luster, Voss), Oppland (Ringebu), Nordland (Leirfjord: Finnkona), og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms. Den spres fra plantninger med vindspredte frø. Få observasjoner av forvilling er rapportert, men med klar økning i senere år.
En del nye funn rapportert fra store deler av Sør-Norge i senere år. Arten er sannsynligvis underrapportert.
Invasjonspotensial
Engelmannsgran er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat. Dette er et resultat av lang median levetid (dette er et bartre, som virker greie seg godt under iallefall noen norske forhold, og som reproduserer) og moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet til begrenset.
Økologisk effekt
Engelmannsgran har så langt bare svak økologisk effekt på norsk natur, men dette er et skyggetålende bartre som vi forventer kan få større økologisk effekt ved fortrengning dersom den blir mer ekspansiv i fjellskogen og i boreal hei. Arten er dessuten kjent fra naturreservater, men hvor disse er opprettet etter introduksjonen slik som i Skarsetra naturreservat, Hirkjølen i Oppland, Ringebu.
Konklusjon
Engelmannsgran vurderes til høy økologisk risiko i norsk natur, med usikkerhet både til svært høy og til lav risiko. Dette er en art som bør overvåkes.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (840 km²) og om 50 år (2 400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (840 km2) og om 50 år (2 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 225 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet opp mot minimum 2%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagboreal hei fremtidig - tresjiktstruktur
0–2 - annet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:boreal hei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på fraværende (med usikkerhet opp mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år), vil vi forvente konkurranse om plass og fortrenging av mindre skyggetålende trær og arter i feltsjiktet.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år) vil vi forvente i det minste svak effekt.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Åpen grunnlendt mark nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt mark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år), vil vi forvente konkurranse om plass og fortrenging av mindre skyggetålende trær og arter i feltsjiktet.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 56 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 560 km2 | Fremtidig (50 år): 1500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 840 km2 | Fremtidig (50 år):2400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1120 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Noen eldre lokaliteter i Gaular, Orkdal, Åseral, Steigen er fjernet i hht. vurderinger fra 2018 (sannsynlige plantinger). Ett nytt funn innrapportert i 2022 og i Artskart (Sauda) lagt til.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Hedmark, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Oppland, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Vi antok tidligere at arten har sitt mest sannsynlige potensielle utbredelsesområde i noe kontinentale strøk på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge til Troms. I de siste årene er imidlertid funn rapportert fra Agder, Rogaland, Møre og Romsdal. Vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Dette er en art som nok går under radaren, og flere bestander som vokser seg inn i frøbærende alder, vil bidra til økt forekomstareal.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten rapportert med egenspredning i flere plantefelt fra 1960-tallet. Arten har foreløpig ikke mange observasjoner i Norge, men antall observasjoner har økt betydelig siden 2000, og den er rapportert fra flere naturtyper (ulike typer skogsmark, kratt, kanter) både i kyst-, innlands-, og fjellstrøk opp til Trøndelag. Arten er mye oversett og er sannsynligvis allerede etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1880 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1960 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Frømateriale fra Colorado og British Columbia.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Engelmannsgran er et kontinentalt fjelltre med opprinnelse i det vestlige Nord-Amerika, hovedsaklig i Rocky Mountains og og de østvendte delene av Kaskadene. Arten er skogdannende i British Columbia, Alberta, Montana, Oregon, Idaho, og Colorado, mer spredt i i New Mexico og Arizona. Isolerte populasjoner finnes i fjellstrøk i det nordlige Mexico. Arten vokser primært i høyereliggende strøk og danner ofte tregrensen. På lavere nivåer finnes den ofte i nordvendte fuktige canyoner, og lenger sør i 'sky islands', dvs. i fjellskoger med nedre høydegrense definert av tørke (Arno et al. 2020).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Picea engelmannii.xlsx | Picea engelmannii.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Arno, Stephen F.; Hammerly, Ramona P. (2020). Northwest Trees: Identifying & Understanding the Region's Native Trees (field guide ed.). Seattle: Mountaineers Books. 91-96. ISBN 1-68051-329-X. OCLC 1141235469
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Dietrichson, J. (1971). Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii). Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243.
- Høitomt, G. og Tronrud, B. (2011). Skjøtsel i verneområde. Fokstugu landskapsverneområde. www.fylkesmannen.no
- Nedkvitne, K & Wendelbo, P. (1964). Engelmannsgran. Norsk Skogbruk 7: 248.
- Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. (1964). vanlig gran og Nordmannsgran. Norsk Skogbruk 7: 248.
- Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
Sitering
Vandvik V, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av engelmannsgran Picea engelmannii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/742
