Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO og svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre med hovedutbredelse fra British Columbia i nord til Arizona og Mexico i sør. Det er en kontinental og hardfør art, skyggetålende, og knyttet til fjellskogsbeltet, gjerne på bedre voksesteder (Arno et al. 2020). Som andre Picea-arter er frøene lette og tilpasset vindspredning.

Utbredelse i Norge

Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra Vestland (Luster, Voss, Eidfjord), Oppland (Ringebu), Nordland (Leirfjord: Finnkona), og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover, men med økende funnfrekvens i de siste år, i Hedmark (Ringsaker, Os i Østerdalen), Buskerud (Lier, Drammen), Vest-Agder (Flekkefjord og Sirdal), Møre og Romsdal (Tingvoll), Trøndelag (Røros, Trondheim), og Nordland (Fauske, Steigen), men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Oppland (Ringebu, Hirkjølen forsøksområde), Hordaland (Voss: Prestestølen og Odda), og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Oppland (Dovre).

Arten rapportert med egenspredning i flere plantefelt fra 1960-tallet. Arten har foreløpig ikke mange observasjoner i Norge, men antall observasjoner har økt betydelig siden 2000, og den er rapportert fra flere naturtyper (ulike typer skogsmark, kratt, kanter) både i kyst-, innlands-, og fjellstrøk opp til Trøndelag. Arten er mye oversett og er sannsynligvis allerede etablert.

Spredningsmåter

Arten er innført som parktre og i et visst omfang i skogplantefelter, særlig i fjellstrøk.

Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra Vestland (Eidfjord, Luster, Voss), Oppland (Ringebu), Nordland (Leirfjord: Finnkona), og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms. Den spres fra plantninger med vindspredte frø. Få observasjoner av forvilling er rapportert, men med klar økning i senere år. 

En del nye funn rapportert fra store deler av Sør-Norge i senere år. Arten er sannsynligvis underrapportert.

Invasjonspotensial

Engelmannsgran er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat. Dette er et resultat av lang median levetid (dette er et bartre, som virker greie seg godt under iallefall noen norske forhold, og som reproduserer) og moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet til begrenset.

Økologisk effekt

Engelmannsgran har så langt bare svak økologisk effekt på norsk natur, men dette er et skyggetålende bartre som vi forventer kan få større økologisk effekt ved fortrengning dersom den blir mer ekspansiv i fjellskogen og i boreal hei. Arten er dessuten kjent fra naturreservater, men hvor disse er opprettet etter introduksjonen slik som i Skarsetra naturreservat, Hirkjølen i Oppland, Ringebu.

Konklusjon

Engelmannsgran vurderes til høy økologisk risiko i norsk natur, med usikkerhet både til svært høy og til lav risiko. Dette er en art som bør overvåkes.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (840 km²) og om 50 år (2 400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (840 km2) og om 50 år (2 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 225 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    boreal hei fremtidig
    • tresjiktstruktur
    0–2
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:boreal hei tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:boreal hei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år), vil vi forvente konkurranse om plass og fortrenging av mindre skyggetålende trær og arter i feltsjiktet.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år) vil vi forvente i det minste svak effekt.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Åpen grunnlendt mark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt mark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Engelmannsgran er et skyggetålende bartre (Arno m.fl 2020), og dersom den etablerer seg i skogsmark (den er gjentatte ganger observert forvillet i lyng/lavurt/høgstaudedominert bjørkeskog i de siste år), vil vi forvente konkurranse om plass og fortrenging av mindre skyggetålende trær og arter i feltsjiktet.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 56 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 560 km2 Fremtidig (50 år): 1500 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 840 km2 Fremtidig (50 år):2400 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1120 km2 Fremtidig (50 år):3000 km2

Noen eldre lokaliteter i Gaular, Orkdal, Åseral, Steigen er fjernet i hht. vurderinger fra 2018 (sannsynlige plantinger). Ett nytt funn innrapportert i 2022 og i Artskart (Sauda) lagt til.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Hedmark, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland.

Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Oppland, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Troms.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Vi antok tidligere at arten har sitt mest sannsynlige potensielle utbredelsesområde i noe kontinentale strøk på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge til Troms. I de siste årene er imidlertid funn rapportert fra Agder, Rogaland, Møre og Romsdal. Vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Dette er en art som nok går under radaren, og flere bestander som vokser seg inn i frøbærende alder, vil bidra til økt forekomstareal.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreal hei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:boreal hei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten rapportert med egenspredning i flere plantefelt fra 1960-tallet. Arten har foreløpig ikke mange observasjoner i Norge, men antall observasjoner har økt betydelig siden 2000, og den er rapportert fra flere naturtyper (ulike typer skogsmark, kratt, kanter) både i kyst-, innlands-, og fjellstrøk opp til Trøndelag. Arten er mye oversett og er sannsynligvis allerede etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Frømateriale fra Colorado og British Columbia.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Engelmannsgran er et kontinentalt fjelltre med opprinnelse i det vestlige Nord-Amerika, hovedsaklig i Rocky Mountains og og de østvendte delene av Kaskadene. Arten er skogdannende i British Columbia, Alberta, Montana, Oregon, Idaho, og Colorado, mer spredt i i New Mexico og Arizona. Isolerte populasjoner finnes i fjellstrøk i det nordlige Mexico. Arten vokser primært i høyereliggende strøk og danner ofte tregrensen. På lavere nivåer finnes den ofte i nordvendte fuktige canyoner, og lenger sør i 'sky islands', dvs. i fjellskoger med nedre høydegrense definert av tørke (Arno et al. 2020).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Picea engelmannii.xlsx Picea engelmannii.xlsx Last ned

Referanser

  • Arno, Stephen F.; Hammerly, Ramona P. (2020). Northwest Trees: Identifying & Understanding the Region's Native Trees (field guide ed.). Seattle: Mountaineers Books. 91-96. ISBN 1-68051-329-X. OCLC 1141235469
  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Dietrichson, J. (1971). Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii). Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243.
  • Høitomt, G. og Tronrud, B. (2011). Skjøtsel i verneområde. Fokstugu landskapsverneområde. www.fylkesmannen.no
  • Nedkvitne, K & Wendelbo, P. (1964). Engelmannsgran. Norsk Skogbruk 7: 248.
  • Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. (1964). vanlig gran og Nordmannsgran. Norsk Skogbruk 7: 248.
  • Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.

Sitering

Vandvik V, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av engelmannsgran Picea engelmannii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/742. Nedlastet 21.11.2024