Vurdering av skaftfirling Crassula helmsii (Kirk) Cockayne
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Skaftfirling Crassula hemlsii er en flerårig art som nylig er påvist i Norge. Den kommer opprinnelig fra Australia og New Zealand og ble innført til Europa i 2011 hvor den er i rask spredning (se Elven mfl. 2022). Arten formerer seg både seksuelt med frø og vegetativt med avrevne skuddbiter. Seksuell frøformering er flere steder angitt å bare forekomme der arten er hjemlig, mens det har vært antatt at arten formerer seg vegetativt i Europa (se f.eks. Denys mfl. 2014, Smith og Buckley 2020). Dette er trolig en sannhet med modifikasjoner (se Denys mfl. 2014 og D'hondt mfl. 2016). Arten har en krypende vokseform og kan vokse både over og under vann (se Rørslett og Mjelde 2021) og er i tillegg delvis terrestrisk. Den betegnes derfor flere steder som amfibisk. Den tåler både frost og uttørking (Smith og Buckley 2020).Arten er i Sverige vurdert til svært høy økologisk risiko - SE (se Strand mfl. 2018 og SFAB 2018). I Danmark er den omtalt som en av "de værste invasive plantearter i Danmark" (se Hartvig 2015 med referanse til Naturstyrelsens sortsliste 2008 som ikke har latt seg oppdrive og også Strandberg 2017). Arten omtales videre som en A1-art i Belgia (Branquart mfl. 2007), dvs. en art med isolerte forekomster i landet med med stor effekt (se også risikovurderning av Robert mfl. 2013). Arten står på EPPO sin liste over A2-arter, dvs. "A pest recommended by EPPO to member countries, for regulation as a quarantine pest and which is present in the EPPO region." (se Crassula helmsii (CSBHE)[Documents]| EPPO Global Database og risikovurdering av van der Krabben og Schrader 2006). I en risikovurdering utført av VKM (2016) betegnes arten å ha høy risiko basert på sannsynlig innførsel, moderat sannsynlig etablering, rask spredning og stor påvirkning (altså en annen metodikk enn ADB). Arten står på liste over arter som krever tillatelse for innførsel iht. Forskrift om fremmede organismer (se lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716, Vedlegg III).
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang dokumentert i Norge i Vf Tønsberg i 2008 som gartneriugras. Neste funn er i 2020-2021 fra VA Kristiansand i en mer eller mindre uttørket dam ved Kjevik.
Det antas at arten er selvstendig reproduserende, men funn på samme sted to år på rad (2020, 2021) er i grunnen ikke noe tegn på det for en flerårig art. Det er sannsynlig at den er i stand til å reprodusere vegetativt med avrevne skuddbiter, og angivelsen "Rotslående med krypende stengler ... " og et område på "10 dm2" (fra to av de tre rapportene av arten fra VA Kristiansand) kan støtter at dette kan ha skjedd allerede. Alternativet er vurdering som dørstokkart med etableringsklasse C1.
Spredningsmåter
Arten angis å være innført som akvarieplante (se Rørslett og Mjelde 2021, Elven mfl. 2022), men ifølge Fosså (2010) er den primært en hagedam-plante i Norge. Aktiv innførsel per i dag er ukjent men trolig svært begrenset; den står på liste over arter som krever tillatelse for innførsel iht. Forskrift om fremmede organismer (se lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716, Vedlegg III).
Arten kan spre seg til naturen gjennom tømming av akvarier, spredning fra dyrkning som hagedam-plante eller egenspredning vha. fugl fra andre land hvor den også er ansett som fremmed. Den er også angitt å kunne komme inn som forurensning med gartnerivarer (trolig tilfelle for det ene av de to funnene så langt i Norge).
Det er foreløpig ingen tegn til egenspredning, men dette kan kanskje inntreffe i.l.a. vurderingsperioden og da mest sannsynlig vegetativt ved spredning av skuddbiter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet både ned til begrenset og opp til stort. Dette skyldes en kombinasjon mellom lang median levetid og begrenset invasjonspotensial med usikkerhet både ned til lite og opp til moderat.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt med usikkerhet ned til liten. Det er ikke påvist noen økologisk effekt i Norge per i dag; vurderingen er knyttet til erfaringer fra utlandet, inkludert våre naboland (se f.eks. Branquart mfl. 2007, Robert mfl. 2013, Millane og Caffrey 2014 og Smith og Buckley 2020). Arten kan danne tette matter med 100 % dekning (se Rørslett og Mjelde 2021 illustrert fra England) og kan på denne måten både påvirke naturtypen gjennom reduksjon av oksygennivået, endring av det fysiske miljøet og bidra til en endring i artssammensetningen. Den kan også fortrenge andre arter, inkludert rødlistede arter, eksempelvis på Sørvestlandet, dersom den skulle komme inn i noen av de aktuelle naturtypene.I den svenske risikovurderingen er det også angitt en middels økologisk effekt knyttet til fortrengning av hjemlige arter (Strand mfl. 2018) i "Anlagda småvatten" (se SFAB 2018).
Konklusjon
Skaftfirling Crassula hemlsii vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet både opp til svært høy og ned til lav økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial (med usikkerhet til stort) og en moderat økologisk effekt (med usikkerhet ned til lav). Usikkerhetene illustrerer godt utfordringen med å risikovurdere denne arten som foreløpig bare er kjent fra to forekomster i landet, men som samtidig er kjent å være svært problematisk i andre land i Europa, inkludert i noen av våre nærmeste naboland.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (40 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (40 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 103 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig våteng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Humøse grunne innsjøer ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig våteng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært tette matter og potensielt påvirke en rekke rødlistede arter i grunne innsjøer. Mjukt havfruegras, trådbregne og en rekke tjønnaksarter kan være utsatt. I Robert mfl. (2003) er arter i vasshår-slekta Callitriche nevnt.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:
Det settes her usikkerhet ned da det er vanskelig å forutsi hvor stor denne effekten kan bli. Effekten kan også vise seg å bli større.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig våteng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig våteng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:humøse grunne innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig våteng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Humøse grunne innsjøer ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig våteng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært tette matter og potensielt påvirke en rekke rødlistede arter i grunne innsjøer. Mjukt havfruegras, trådbregne og en rekke tjønnaksarter kan være utsatt. I Robert mfl. (2003) er arter i vasshår-slekta Callitriche nevnt.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet ned mot 0% og opp mot minimum 2%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaghumøse grunne innsjøer fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
- eutrofiering
- rask suksesjon
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er foreløpig ikke påvist i noen av de naturtypene hvor det er angitt tilstandsendring som gir utslag på økologisk effekt. Det settes derfor usikkerhet ned for å synliggjøre dette. Dersom arten først kommer inn i noen av disse naturtypene, kan imidlertid også en større andel av naturtypen påvirkes da arten danner svært tette matter (se f.eks. Rørslett og Mjelde 2021), og det settes følgelig også en usikkerhet opp.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - oksygenmangel
- eutrofiering
- rask suksesjon
- enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ferskvanns-undervannseng fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
- eutrofiering
- rask suksesjon
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
semi-naturlig våteng fremtidig - enkeltartssammensetning
- eutrofiering
- rask suksesjon
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er grunn til å tro at denne arten er begunstiget av de pågående og forventede klimaendringene, og det vil påvirke både invasjonspotensialet og den økologiske efekten; dersom arten i stadig større grad har mulighet til å etablere seg, vil også terskelverdiene for økologisk effekt lettere kunne passeres.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 96 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år):240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 56 km2 | Fremtidig (50 år):448 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Telemark, Aust-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Vi angir begge de dokumenterte funnene som grunnlag for forekomstarealet, men det er godt mulig at funnet fra Vf Tønsberg i 2008 som gartneriugras er utgått. Basert på disse funnene er det vanskelig å regne seg fram til et framtidig forekomstareal, men vi anslår en 6-dobling av forekomstareal basert på invasiv oppførsel i flere naboland (e.g., Danmark - se Hartvig 2015), men legger inn et romslig intervall som tilsvarer et spenn fra 4-dobling (lavt anslag) til 8-dobling (høyt anslag) for å synliggjøre usikkerheten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:direkte til forbruker per post | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Det antas at arten er selvstendig reproduserende, men funn på samme sted to år på rad (2020, 2021) er i grunnen ikke noe tegn på det for en flerårig art. Det er sannsynlig at den er i stand til å reprodusere vegetativt med avrevne skuddbiter, og angivelsen "Rotslående med krypende stengler ... " og et område på "10 dm2" (fra to av de tre rapportene av arten fra VA Kristiansand) kan støtter at dette kan ha skjedd allerede. Alternativet er vurdering som dørstokkart med etableringsklasse C1.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2008 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2020 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania
Australia og New Zealand
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Afrika
Den er angitt fra vestlige Nord-Amerika i GBIF (se www.gbif.org/species/5362054), men vi følger her angivelsen i Plants of the World Online (POWO: se Crassula helmsii (Kirk) Cockayne | Plants of the World Online | Kew Science).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Crassula helmsii 2022.xlsx | Forekomstfil 2022 | Last ned |
Referanser
- Branquart E, Stiers I, Triest L, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F og Verloove F (2007, oppdatert 2013). Invasive species in Belgium: Crassula helmsii. https://ias.biodiversity.be/species/show/50
- D'hondt B, Denys L, Jambon W, De Wilde R, Adriaens T, Packet J og van Valkenburg J (2016). Reproduction of Crassula helmsii by seed in western Europe. Aquatic Invasions 11: 125-130. https://biblio.ugent.be/publication/7232102
- Denys L, Packet J, Jambon W and Scheers K (2014). Dispersal of the non-native invasive species Crassula helmsii (Crassulaceae) may involve seeds and endozoochorous transport by birds. New Journal of Botany 4: 104-106.
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Millane M og Caffrey J (2014). Risk Assessment of Crassula helmsii. National Bioiversity Data Centre, Ireland. 22 s. http://nonnativespecies.ie/wp-content/uploads/2014/03/Crassula-helmsii-Australian-Swamp-Stonecrop1.pdf
- Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (2016). Assessment of the risks to Norwegian biodiversity from the import and keeping of aquarium and garden pond plants. VKM Report 2016:50
- Robert H, Lafontaine R-M, Beudels-Jamar, RC og Delsinne T (2013). Risk analysis of the Australian swamp stonecrop Crassula helmsii (Kirk) Cockayne. Risk analysis report of non-native organisms in Belgium from the Royal Belgian Institute of Natural Sciences for the Federal Public Service Health, Fooc chain safety and Environment 37 s. https://www.researchgate.net/publication/266617673_Risk_analysis_of_the_Australian_swamp_stonecrop_Crassula_helmsii_Kirk_Cockayne_-_Risk_analysis_report_of_non-native_organisms_in_Belgium_from_the_Royal_Belgian_Institute_of_Natural_Sciences_for_the_Fe
- Rørslett B og Mjelde M (2021). Faktaark: Crassula helmsii. Versjon 1. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning. https://www.niva.no/en/projectweb/fotoflora-for-norske-vannplanter/vannplanter-i-norge/isoetider
- SFAB (2018). Svensk Databas för Riskklassificering av främmande arter. SLU Artdatabanken.
- Smith T og Buckley P (2020). Biological Flora of the British Isles: Crassula helmsii. Journal of Ecology 108: 797-813.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
- van der Krabben og Schrader G (2006, modifisert 2007). Pest Risk Analysis of Crassula helmsii. EPPO https://gd.eppo.int/taxon/CSBHE/documents
- van der Loop JMM, Tjampens J, Vogels JJ, van Kleef HH, Lamers LPM og Leuven RSEW (2020). Reducing nutrient availability and enhancing biotic resistance limits settlement and growth of the invasive Australian swamp stonecrop (Crassula helmsii). Biological Invasions 22: 3391-3402.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av skaftfirling Crassula helmsii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/7346
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no