1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Polydora websteri

Vurdering av Polydora websteri Hartman i Loosanoff & Engle, 1943

Leddormer

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er selvstendig reproduserende.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Polydora websteri er en euryhalin flerbørstemark som lever halv-parasittisk i kappehulen på en rekke skjell og muslinger, Blake and Edwards, (1973). Den dels borer, dels kapsles delvis inn i perlemor av vertsdyret, men hulrommene blir etter hvert "mud blisters" -uappetittlige ansamlinger av sediment og avføring. Dette har stor betydning for skjellenes kommersielle verdi. Det er uklart om "infeksjoner" med P. websteri fører til omfattende dødelighet. Det ble hevdet av Ogburn et al., (2007), men konklusjonen er senere kritisert av Diggles (2013).

Utbredelse i Norge

Polydora websteri ble funnet i Agder i Stillehavsøsters i 2022. Den ble funnet både i et parti stillehavsøsters som var plukket i Vestfold og overført til Agder før forsendelse, og i forvillede stillehavsøsters i Arendal-regionen.

Spredningsmåter

Fordelingen av funn tyder på at denne børstemarken primært spres ved flytting av skjell. En kan ikke utelukke at voksne individer kan spres med skjell som vokser på f.eks. båter.

I tillegg til spredning ved flytting av infiserte skjell kan arten muligens spre seg som planktoniske larver. Arten har planktonisk eggfase som kan bidra til lokal spredning. Siden arten kan infisere en rekke skjellarter (muligens også blåskjell), kan en heller ikke utelukke videre spredning i naturen som transport visa påvekst på skrog.

Invasjonspotensial

Forholdsvis stort, men primært avhengig av fortsatt flytting av skjell.

Økologisk effekt

"Infeksjon" av Polydora websteri har først og fremst stor økonomisk betydning for skjelldyrking, men noen rapporter har hevdet at infeksjon også kan føre til dødelighet hos verten; Bower et al., (1992), Ogden et al., (2007). Hypotesen om massiv dødelighet på grunn av Polydora-invasjon i Australia er senere tilbakevist av Diggles (2013).I noen tilfeller vil en invasiv fremmed art gi økte invasjonsmuligheter for hjemlige parasitter -som derved muligens kan gi høyere infeksjonspress også på andre hjemlige vertsdyr ("Parasitic spillover").Dette ble undersøkt for artene Stillehavsøsters, Polydora ciliata og blåskjell i Vadehavet, Waser et al., (2021). De fant betydelig parasittering hos Stillehavsøsters, men ikke økt infeksjonsrate hos blåskjell.

Konklusjon

Polydora websteri er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er moderat, men med noe usikkerhet. Det er også noe usikkerhet (fra ingen kjent til liten) knyttet til den økologiske effekten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 142 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Basert på artens naturlige utbredelse (sammenfaller med Crassostrea gigas) antas det at arten vil profittere på økt fremtidig sjøtemperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2022 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år): 40 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år):240 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):640 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Vestfold, Aust-Agder.

Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er funnet Polydora websteri i Stillehavsøsters plukket i Vestfold og overført til Kaldvellfjorden i (Aust)Agder , N 58.279176, E 8.428917. Den er også funnet i Stillehavsøsters i Arendal kommune. Det antas at dette er resultat av naturlig spredning fra infiserte skjell i Sverige , og at området fra Svenskegrensen til Agder sannsynligvis er infisert. Klimaendringer med økt temperatur vil trolig være fordelaktig for arten, og en forventer at utbredelsesområdet omtrent vil følge "spredningsfronten" (der hvor M. gigas opptrer i store tettheter) i løpet av de kommende 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende marine dyr Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters nå
Levende marine dyr Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell fremtidig

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Det er ikke bekreftet, men nærliggende å anta at P. websteri har kommet til Norge ved egenspredning fra danske og svenske østersbestander.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Atlanterhavet nordvest
  • Svartehavet
  • Middelhavet

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,5.

Referanser

  • Blake J, Evans. J. Polydora and other related Polychaeta Spionidae as borers in mollusk shells and other calcareous substrates. Veliger. 1973;15:235–249.
  • Blake, J. A. (1969). Reproduction and larval development of Polydora from Northern New England (Polychaeta: spionidae). Ophelia. 7(1): 1-63. https://doi.org/10.1080/00785326.1969.10419288
  • Diggles, B.K. (2013) Historical epidemiology indicates water quality decline drives loss of oyster (Saccostreaglomerata) reefs in Moreton Bay, Australia, New Zealand Journal of Marine and Freshwater Research, 47:4, 561-581
  • Ogburn, D. M., White, I., & McPhee, D. P. (2007). The disappearance of oyster reefs from eastern Australian estuaries—impact of colonial settlement or mudworm invasion?. Coastal Management, 35(2-3), 271-287.
  • Syomin, V.L., Kolyuchkina, G.A., Ptushkin, M.D. et al. Polydora websteri—A Commensal of Anadara kagoshimensis in the Azov-Black Sea Region. Russ J Biol Invasions 12, 309–316 (2021). https://doi.org/10.1134/S2075111721030139
  • Waser, A., Lackschewitz, D., Reise, K., Wegner, M.. and Thieltgens, D.W. (2020). Spread of the invasive shell-boring annelid Polydora websteri (Polychaeta, Spionidae) into naturalised oyster reefs in the European Wadden Sea. Marine Biodiversity 50:63, August 2020 DOI:10.1007/s12526-020-01092-6
  • Waser, A.M., Knol, J., Dekker, R., Thieltges, D.W., 2021. Invasive oysters as new hosts for native shell-boring polychaetes: using historical shell collections and recent field data to investigate parasite spillback in native mussels in the Dutch Wadden Sea. NIOZ Royal Netherlands Institute for Sea Research https://doi. org.10.4121/15049299.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Annelida: Vurdering av Polydora websteri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/7342. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden