Vurdering av sølvarve Cerastium biebersteinii DC.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Vurderes sammen med Cerastium tomentosum.
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. Artene er kommet inn som prydplanter. De er meget hardføre og har vært dyrket siden 1800-tallet. Dette er flerårige hagestauder fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). Filtarve og sølvarve er flerårige med rikelig blomstring og frøsetting og dels med mattedannelse (men se under). Frøene spres passivt, men frøspredning med tråkk (folk og dyr) synes å forklare mange forekomster. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale, men ifølge en britisk undersøkelse er ikke C. biebersteinii observert utenfor dyrkning (Khalaf & Stace 2001); se også Stace (2019) om angir at angivelser av C. biebersteinii er feilaktige. Mattedannelse pga. sterk klonal vekst er trolig i hovedsak et trekk knyttet til C. tomentosum s.str. Det kan være at det tilsvarende er C. tomentosum s.str. som forviller seg også i Norge, men det krever en revidering av herbariemateriale før dette kan slås fast.
Utbredelse i Norge
Planten ble først funnet naturalisert helt på slutten av 1800-tallet, med første funn på berg i Brevik i Te Porsgrunn i 1897. Arten hadde en langsom ekspansjon fram til 1940-tallet, da den startet å ekspandere på tørrbakker og berg, men ble først notert som et mulig økologisk problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1961-1980 til 1981-2000. Arten er nå funnet i alle fylker nord til Fi Alta (men denne sistnevnte står som "cf." og overføres ikke via Artskart og er dessuten antatt å være tilfeldig; se Elven mfl. 2022), og den har potensial for etablering og reproduksjon over store deler av landet, trolig nord og opp til og med deler av nordboreal sone.
Spredningsmåter
Arten(e) er innført(e) som hageplante(r), men står per i dag i vedlegg 1 over arter som er forbud å innføre, sette ut og omsette (se forskrift om fremmede organismer: lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716).
De (muligens i all hovedsak C. tomentosum s.str.) er spredt ut fra hager ved utkast og med frø.
Viderespredning skjer med frø og med forflytning av jordmasser.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Potensialet er for en del realisert som polygon (utbredelse), men med stort rom for fortetning i forekomster.
Økologisk effekt
Filtarve vurderes å ha middels økologisk effekt. Planten er meget invasiv på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge likt og ulikt, dvs. både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Særlig ekspansiv er filtarve på kalkøyene og kalk-halvøyene innerst i Oslofjorden, i naturtyper med særlig konsentrasjon av rødlistete karplanter, men generelt i Oslofeltet fra Mjøsa sør til Grenland. Arten har dessuten introgressiv hybridisering med en trolig hjemlig art: storarve Cerastium arvense (se bl.a. Nilssoon 1977 og Stace mfl. 2015)). Hybrider kan være under-registrert, men er allerede funnet på 18 steder i 6 fylker (Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag).Det er sannsynlig at de angitte økologiske effektene over i mindre grad gjelder C. biebersteinii. Denne hybridiserer trolig ikke med hjemlige storarve C. arvense (de ligger på ulike ploidinivå; se Elven mfl. 2022) og skal heller ikke ha utløpere som bidrar til den tette matteveksten man ser hos filtarve (se Khalaf & Stace 2001). Det er derfor sannsynlig at denne har en mindre fortrengningseffekt. Det er uklart i hvor stor grad det ligger C. biebersteinii i det forvillede materiale; det krever en revisjon av disse artene.
Konklusjon
Filtarve Cerastium tomentosum vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning, tilstandsendring og introgressiv hybridisering. Det er sannsynlig at sølvarve C. biebersteinii ville fått en lavere økologisk risiko dersom denne ble vurdert separat (noe som foreløpig ikke er mulig). En slik konklusjon fordrer at både hagenæring og botanikere blir i stand til å skille disse effektivt.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet ba i forrige vurderingsrunde i 2018 om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberteppich’. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/ horticulturaldatabase/). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men ifølge Missouri Botanical Garden (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=h590) er den mindre aggressiv enn arten (”a less aggressive spreader”). Den kan derfor ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert. Varieteten var. columnae er teppedannende, men meget kompakt og sprer seg i følge Eva Vike (pers. medd.) svært lite på produksjonsareal på NMBU i Akershus Ås. Den kan på grunnlag av dette antas å ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Cerastium tomentosum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (10 760 km²) og om 50 år (21 520 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 819 lavt anslag 677 høyt anslag 953
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag storarve
Cerastium arvense L.Livskraftig LC nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:åpen intermediær grunnlendt lyngmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalkfattig tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:intermediær tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
intermediær tørreng med mindre hevdpreg nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: intermediær tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Filtarve danner tette matter (det gjelder trolig i hovedsak C. tomentosum s.str.) og fortrenger de fleste andre planter der den etablerer seg på grunnlendt kalkmark.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagkalkfattig tørreng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
intermediær tørreng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Økologiske effekter er hovedsakelig begrenset til grunnlendt, baserik mark, spesielt i Oslofeltet i Sørøst-Norge.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2152 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 6456 km2 | Fremtidig (50 år): 12912 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 10760 km2 | Fremtidig (50 år):21520 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 15064 km2 | Fremtidig (50 år):30128 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten har vært i sterk økning siden begynnelsen av 1990-tallet, kanskje delvis på grunn av økt oppmerksomhet. Store deler av det potensielle utbredelsesområdet (polygonet), som omfatter hele landet, er fylt, men med mye rom for fortetning. Datagrunnlaget som er lastet ned fra Artskart omfatter ikke det som er registrert som C. biebersteinii (39 records i Artskart per. 10.01.2023), men det har liten betydning for det totale anslaget. Ekstrapolering av ekspansjonshastigeten gir nærmere en tre-dobling i forekomstareal fram i tid, men vi legger konservativt inn en dobling de kommende 50 år (ekspansjons-hastigheten kan komme til å gå noe ned).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åpen intermediær grunnlendt lyngmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkfattig tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:intermediær tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Sør-Europa: Italia, Sicilia (C. tomentosum s. str.); Krim (C. biebersteinii).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Cerastium tomentosum.csv | Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt. Beste estimat for mørketall 6,5. Knekkpunkt i 1991. | Last ned |
| Cerastium tomentosum.xlsx | Fila omfatter også opplysningene om hybriden storarve x filtarve Cerastium arvense x tomentosum. | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Cerastium tomentosum csv fra zip 2022.csv | Oppdatert script-fil | Last ned |
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Khalaf MK og Stace CA (2000). Breeding systems and relationships of the Cerastium tomentosum group. Preslia 72: 323-344.
- Khalaf, M.K. & Stace, C.A. (2001). The distinction between Cerastium tomentosum L. and C. biebersteinii DC. (Caryophyllaceae), and their occurrence in the wild in Britain. Watsonia 23: 481-491.
- Nilsson A (1977). Spontana hybrider mellan fältarv och silverarv (Cerastium arvense x tomentosum). Svensk Botanisk Tidskrift 71: 263-272.
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sølvarve Cerastium biebersteinii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/7341. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no