Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Juxtacribrilina mutabilis (tidligere Cribrilina mutabilis) er et mosdyr som danner små (5-7 mm) lyserosa skorpeformede kolonier. Arten vokser hyppig på ålegress, tang og tare, men kan også vokse på plastikk og annet kunstig substrat. Arten er beskrevet fra det nordlige Japan i 2014 og finnes trolig også naturlig i Russland (Ito mfl. 2015) og er introdusert til østkysten av USA (Trott og Enterline 2019), Norge og Sverige. Det første funnet i Norge er fra 2008 (A Waeschenbach, Natural History Museum, London, unpublished data) (Dick mfl. 2020, Benjaminsen 2022) og har tidligere ikke vært publisert slik at introduksjonen har gått upåaktet hen. Arten er også rapportert fra ålegressenger på den svenske vestkysten (Ostrovsky, sitert av Ito mfl. 2015).

Utbredelse i Norge

Det første funnet i Norge er fra 2008 (A. Waeschenbach, Natural History Museum, London, unpublished data)(Benjaminsen 2022). Arten ble i 2022 funnet på ni lokaliteter ved en studie av mosdyr i Norge i perioden 2018-2022 (Benjaminsen 2022). Arten er trolig vidt spredt og oversett i Norge. Det antas, basert på temperaturforhold i naturlig utbredelsesområde, at arten kan etablere seg opp til Nordland.

Spredningsmåter

Arten har trolig blitt introdusert til Norge som påvekst på fartøy fra det Nordlige Stillehav. 

Arten kan spres videre i naturen ved hjelp av larver som spres med havstrømmene (kort distanse) og i ballastvann mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy, drivgods eller drivende alger.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial basert på høy median levetid og moderat ekpansjonshastighet. Siden første funn i Norge i 2008 har arten spredt seg til en rekke lokaliteter og er trolig også oversett, da det finnes få undersøkelser av mosdyr i Norge.

Økologisk effekt

J. mutabilis er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Arten kan danne tette forekomster på ålegress (Ito mfl. 2015) og kan redusere ålegressets vekstrater, men dette er ikke dokumentert. Arten kan også vokse på tang og tare.

Konklusjon

Juxtacribrilina mutabilis (tidligere Cribrilina mutabilis) er vurdert til høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (2 324 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    4
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 40 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    40

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 422 m/år. med usikkerhet 345 m/år (mørketall på 2) – 487 m/år (mørketall på 4).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Marin undervannseng nei moderat storskala andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Marin undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    J. mutibalis kan danne tette forekomster på ålegress og føre til lavere vekstrater i ålegressenger (Ito mfl. 2015).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:marin undervannseng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten vil trolig ha høyere konkuranseevne i varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 40 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år): 1800 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (50 år):2324 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (50 år):2600 km2

9 funn fra Benjaminsen 2022 er lagt til

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Antatt utbredelse
Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Basert på temperaturer i nordlige deler av Japan.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:marin undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Arten er beskrevet fra det nordlige Japan.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst

Arten er introdusert til østkysten av USA og til Vest-Europa.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Benjaminsen TM. 2022. Bryozoans in shallow water habitats in Norway: New records and DNA barcoding. Master’s thesis in Natural Science with Teacher Education. NTNU. 77pp.
  • Dick, M. H., Waeschenbach, A., Trott, T. J., Onishi, T., Beveridge, C., Bishop, J. D., Ito, M., & Ostrovsky, A. N. (2020). Global distribution and variation of the invasive cheilostome bryozoan Cribrilina mutabilis. Zoological science, 37(3), 217-231. https://doi.org/10.2108/zs190142
  • Ito M, Onishi T, Dick M (2015) Cribrilina mutabilis n. sp., an eelgrass-associated bryozoan, (Gymnolaemata: Cheilostomata) with large variation in zooid morphology related to life history. Zoological Science 32: 485–497, https://doi.org/10.2108/zs150079
  • Trott TJ, Enterline C (2019) First record of the encrusting bryozoan Cribrilina (Juxtacribrilina) mutabilis (Ito, Onishi and Dick, 2015) in the Northwest Atlantic Ocean. BioInvasions Records 8(3): 598–607, https://doi.org/10.3391/bir.2019.8.3.16

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Juxtacribrilina mutabilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/7340. Nedlastet 14.11.2024