Vurdering av sibiredelgran Abies sibirica Ledeb.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Sibiredelgran Abies sibirica er et stort tre med kjegleformet krone som har sitt naturlige utbredelsesområde i Russland (europeisk og asiatisk del). Det ble innført som prydtre i Norge ca. 1850. Det formerer seg hovedsakelig med frø hvor vindspredning og spredning med fugl er viktigste spredningsmåter. Treslaget har også evne til vegetativ formering ved dannelse av senkere.
Utbredelse i Norge
Sibiredelgran ble innført som prydtre i Norge ca. 1850, men er senere brukt i forstlige forsøk i høyereliggende strøk og nordover til Finnmark. Treslaget er litt brukt i juletreproduksjon. Det er en hardfør og kontinental art som er best tilpasset klimaet nordpå og i fjellskogbeltet (Børset 1985). Den kan produsere mye frø, og spredningsevnen kan på enkelte lokaliteter være meget god (Nygaard et al. 1999), men som for de andre Abies-artene er rekrutteringen av nye frøbærende trær sterkt begrenset av hjorteviltskader, og edelgranlus har i enkelte tilfeller totalt ødelagt bestand av sibiredelgran (Børset 1985).
Det er lite informasjon å hente fra samlingsdata og Artskart. Arten er noenlunde pålitelig dokumentert med forekomstareal i Oppland, Oslo og Akershus, Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag -- dvs. knapt fra de kjerneområdene der den er best tilpasset i kontinentale og nordlige deler. Den er funnet forvillet i naturskog i naturreservater i Hedmark og Oppland. I Finland er dette den Abies-arten som har videst utbredelse og er mest hardfør som dyrket, nord til grenseprovinsene mot Finnmark (Hämet-Ahti et al. 1992).
Spredningsmåter
Sibiredelgran er blitt innført som skogstre, for juletreproduksjon og som prydtre. Arten ble innført allerede på midten av 1800-tallet (Elven et al. 2022) men er av liten betydning i skogbruket (Børset 1985). Arten brukes som prydtre og kan kjøpes fra planteskoler. Stedfestede individer finnes i arboreter i Bergen og på Ås.
Arten har frøspredning med vind og fugl.
I tillegg til frøspredning har arten evne til vegetativ spredning ved dannelse av senkere. Slik vegetativ spredning er nevnt i Cooper (1911) og kjent fra blant annet Os og Voss (Hordaland) og Nannestad: Tømte (Akershus).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha en moderat invasjonspotensial, som følge av stort median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Median levetid er høy fordi tilbakegang er usannsynlig innen vurderingsperioden, selv under klimaendringer. Ekspansjonshastighet har derimot vært begrenset i artens til nå observerte spredningsforløp. Arten viser stedvis stor lokal spredning av både vegetativ og generativ karakter.
Økologisk effekt
Sibiredelgran er vurdert til å være uten kjente økologiske effekter, med usikkerhet opp til liten økologisk effekt. Usikkerheten oppover til liten effekt gjelder tre kriterier: E-, F-, og I-kriteriene. Når det gjelder effekter på øvrige rødlistevurderte arter (E-kriteriet) kan det tenkes at sibiredelgran vil påvirke rødlistevurderte arter i fjellskogen med moderat styrke og storskala omfang innen 250 år. Når det gjelder effekter på truede/sjeldne naturtyper (F-kriteriet) gjenspeiler usikkerheten at noe kystlynghei (> 0%) kan komme til å gjennomgå tilstandsendring innen 250 år basert på funn av sibiredelgran i denne naturtypen. Når det gjelder overføring av parasitter eller patogener (I-kriteriet) er sibiredelgran dokumentert til å ha overført soppen edelgranbarkkreft til gran, men vi vurderer soppens effekt på gran som svak. Samlet sett vurderer vi at den økologiske effekten som er mest sannsynlig (hvis noen) er knyttet til fortrengning av stedegne arter i skog. Sibiredelgran er en av de innførte bartrærne som er tilpasset er kaldt borealt klima, og det har dermed mulighet for spredning i bjørkeskogsområder i fjellet og nordpå. Dersom arten etablerer seg i større omfang i slike områder, må større effekter forventes i framtida.
Konklusjon
Sibiredelgran er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effekter av arten (men med usikkerhet opp til liten økologisk effekt).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (192 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 92 lavt anslag 73 høyt anslag 110
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkfattige kystlyngheier tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Ut ifra sibiredelgrans hjemlig utbredelse og klimatiske krav (Børset 1985; Katsuki et al. 2011) kan det tenkes at arten vil påvirke rødlistevurderte arter i fjellskogen (f.eks. T4-C-16) med moderat styrke og storskala omfang innen 250 år. Imidlertid er artens ekspansjon i Norge så langt for sakte til å gi sannsynlighetsovervekt for storskala omfang. Derfor angir vi usikkerhet oppover.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ut ifra artens klimatisk tilpasning forventes den ikke til å påvirke kystlynghei, men avhengig av hvor den er plantet ut kan det hende at den påvirker noe areal (>0%) innen 250 år. Derfor angir vi usikkerhet oppover.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gran
Picea abies (L.) H.Karst.Livskraftig LC nei Neonectria neomacrospora ny for verten og stedegen 1 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Sibiredelgran er dokumentert til å overføre Neonectria neomacrospora til en ny vert: gran (Nielsen et al. 2017). Neonectria neomacrospora er ikke risikovurdert men vi vurderer dens effekt på gran som delkategori 1. Dermed blir skåren til sibiredelgran på I-kriteriet begrenset til delkategori 1. I og med at vår vurdering av Neonectria neomacrospora er usikker, oppgir vi usikkerhet.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Arten forventes å være for det meste begrenset til boreal sone og til noe kontinentale seksjoner (tross enkelte funn utenfor disse soner/seksjoner). Artens økologiske effekter vil trolig også være begrenset til slike regioner.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 48 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 144 km2 | Fremtidig (50 år): 240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 192 km2 | Fremtidig (50 år):360 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 480 km2 | Fremtidig (50 år):484 km2 |
En eller flere forekomstruter i Ringbu og Tromsø kommuner ble fjernet fordi notater/kommentarer på tilsvarende funnene gjør at det er sannsynlighetsovervekt for at individene er plantet eller forynget innenfor produksjonsareal. Her antar vi at plantingen kan regnes som planting på produksjonsareal, og ikke tilsiktet utsetting i norsk natur. Et funn ble lagt til på basis av krysslistefunn (se filopplastinger).
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Hedmark, Buskerud, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Troms.
Elven et al. (2022) skriver at arten er "sikkert mye oversett", men arten er nokså lett oppdagbar og rapporteringsinnsats har trolig tatt seg opp de siste årene. Ut ifra dette er det lagt til grunn middels-lave mørketall i estimeringen av forekomstarealet i dag. Vi vet ikke hvor "mørke" forekomster befinner seg, og det antatte forekomstarealet i dag kan strekke seg ut forbi regionene angitt i kartet. Kartet for antatt utbredelse i dag er basert på dokumenterte funn samt Elven et al. 2022.Vi anslo forekomstareal om 50 år på en systematisk måte, beskrevet herunder, for å øke objektiviteten og etterprøvbarheten. Først beregnet vi en verdi basert på det beste anslaget på dagens forekomstareal og det beste estimatet på gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, og denne verdien tok vi som det høye anslaget. Så predikerte vi en verdi ut fra en linear regresjon gjennom kjent forekomstareal på årstall. I regresjonen brukte vi kun de tre første og siste årene med funn, for å dra ut den langsiktige trenden. Prediksjonen ganget vi med samme mørketallet som er brukt for å komme fram til lavt anslag av dagens forekomstareal, og denne verdien tok vi som det lave anslaget. Snittet av disse to verdiene tok vi som det beste anslaget. Resultatet er en estimert snau dobling, sammenlignet med dagens areal. Med beskjeden ekspansjon vil utbredelse om 50 år vil først og fremst avhenge av hvor det finnes plantede trær i dag, så kartet gjenspeiler antatt utbredelse i dag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkfattige kystlyngheier | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
I tidligere vurderinger har det blitt oppgitt at den kom fra Danmark (frø), men uten å oppgi kilde for denne informasjonen.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Europeisk Russland og Sibir.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ObservationsEXPANSION.csv | Observasjoner til EXPANSION | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Fab4-sibirica.xlsx | Supplement til Artskart | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Cooper, William S (1911). Reproduction by Layering Among Conifers. Botanical Gazette 52: 369-379. https://www.jstor.org/stable/2467077
- Fremmede treslag hogges i tre naturreservater i Innlandet. https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/miljo-og-klima/verneomrader/fjerning-av-fremmede-treslag-i-naturreservater/
- Hogst av edelgran i Skjellingshovde naturreservat. https://www.statsforvalteren.no/nn/innlandet/miljo-og-klima/verneomrade/hogst-av-edelgran-i-skjellingshovde-naturreservat/
- Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
- Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. (1999). Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17.
Sitering
Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av sibiredelgran Abies sibirica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/728. Nedlastet 21.11.2024
