1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ostrea chilensis

Vurdering av Ostrea chilensis Philippi, 1846

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Ostrea chilensis er en sydlig østersart som kan vokse på hardbunn, grus-og steinbunn og bløtbunn fra tidevannssonen og ned til ca 15m dyp. O. chilensis krever minst 2 måneder med temperaturer over 14 C for å gyte. Arten er alternerende hermafroditt. O. chilensis har sin naturlige utbredelse på New Zealand, og ble introdusert til nord-Wales der den ble holdt i karantene. Individer av arten ble første gang satt ut i naturen i Wales i 1963, men døde etter en streng vinter. Et nytt forsøk ble gjort i 1970 hvor individer fra Wales ble satt ut i Menai Strait (Wales). Arten har overlevd der og så spredd seg i nærområdet, hvor nye funn har dokumentert spredning på ca 1 km i året. Det bør bemerkes at dette er i en lokalitet med ekstrem sterk tidevannsstrøm 4 ganger i døgnet.

Utbredelse i Norge

Arten er dørstokkart for Norge.

Spredningsmåter

Arten spres ved forvilling fra kultur eller som blindpassasjer sammen med transport av andre arter av østers. Arten kan også spres som påvekst på skip. I motsetning til mange andre Ostrea- og Crassostrea-arter, beholder hunnskjellene befruktede egg og larver i kappehulen til pediveliger-stadiet hvor de er nesten klare til å bunnslå. Pelagisk larvefase er derfor kort og spredningsdistanse for det frittlevende stadiet er dermed normalt lav.  Det anses som usannsynlig at arten innføres til produksjon. Arten ble forsøkt som akvakulturorganisme i Wales, men viste seg utsatt for sykdommer og forsøkslokaliteten ble forlatt

Videre spredning i naturen vil skje ved egenspredning, men distansen vil være begrenset.

Invasjonspotensial

O. chilensis er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot lang) og begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat). Sekundærspredning av O. chilensis til Norge fra Wales er lite sannsynlig. Området som for øyeblikket har temperaturregime som likner voksestedet i Wales er fra Rogaland - Sogn og Fjorane . Arten tåler dårlig strenge vintre, og dette vil sannsynligvis begrense artens sprednings langs sørlandskysten og østover. Nordover vil arten etter hvert begrenses av lave sommertemperaturer. Dersom den etablerer seg i Norge vil egenspredning langs kysten dessuten være lav på grunn av kort pelagisk larvefase. Selv om arten gjennomgikk en rask ekspansjon på 2000-tallet i Menai Strait (Wales), er det lite som tyder på at liknende ekspansjon vil skje i nær fremtid.

Økologisk effekt

O. chilensis er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Dette skyldes at den kan være infisert med parasitten Bonamia exitiosa. Den konkurrerer med andre bunntilknyttede filterfødere om plass og føde. Imidlertid er arten er utsatt for en rekke sykdommer og er selv byttedyr for en rekke predatorer ( bl.a. pigghuder, andre mollusker og krepsdyr).

Konklusjon

Østers-arten Ostrea chilensis er vurdert til høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og potensielt stor økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig ja svak storskala konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ostrea chilensis antas å kunne ha overlappende miljøpreferanser og habitat som stedegen Europeisk østers, O. edulis. Arten kan overføre parasitten Bonamia exitiosa til Ostrea edulis

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Ostrea chilensis er vert for parasitten Bonamia exitiosa. Innførsel av parasitten til Europa skjeldde sannsynligvis via ulovlig innført O. chilensis fra Chile. Parasitten har spredd seg i Ostrea edulis-bestander i Syd- og Mellom-Europa men er ikke påvist i Norge.

  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Varmere /lengre somre vil øke artens spredningspotensiale

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten er avhengig av to mnd med temperatur > 14C for gyting, Morgan, 2012.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Følsom for lave vintertemperaturer. Østnorge vil sannsynligvis ha for lave vintertemperaturer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Dørstokkart

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet sørlig

Chile og New Zealand (Morgan, 2012)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordøst

Chile, ,New Zealand, Wales, Menai Strait, wales (Morgan,2012). Arten er sannsynligvis også innført (ulovlig) til dyrkingsanlegg i Spania, men har ikke etablert ville bestander der (høstst til konsum før evt spredning). Sannsynlig korridor for innførsel av parasitten Bonamia exitiosa til Europa.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • C. A. Richardson, R. Seed, E. Al-Roumaihi & L. McDonald (1993). Distribution, shell growth and predation of the New Zealand oyster Tiostrea (=Ostrea) lutraria Hutton, in the Menai Strait, North Wales. Journal of Shellfish Research 12B: 207-214.
  • Carnegie. R.B. (2017). Bonamiosis of oysters caused by Bonamia exitiosa. ICES Identification Leaflets for Diseases and Parasites of Fish and Shellfish. 66: 6pp. https://www.ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Disease%20Leaflets/Sheet%20No.%2066.pdf
  • Joint Nature Concervation Committee (JNCC) (2011). Tiostrea lutaria. http;//jncc.defra.gov.uk/page-1715
  • Morgan, E. H. (2012). The invasion potential of the non-native Chilean oyster (Ostrea chilensis Philippi 1845) in the Menai Strait (North Wales, UK): present observations and future predictions. Ph-D Thesis School of Ocean Sciences Bangor University: 196. http://e.bangor.ac.uk/5216/1/1%20PhD%20THESIS%20Eilir%20Hedd%20Morgan%20201.pdf
  • N. E. Buroker, P. Chanley, H. J. Chanfield & P. Dinamani (1983). Systematic status of two oyster populations of the genus Tiostrea from New Zealand and Peru. Marine Biology 77: 191-200.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Mollusca: Vurdering av Ostrea chilensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/72

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NK Ingen kjent risiko

Videre lesning