Vurdering av hvitgran Picea glauca (Moench) Voss
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kvitgran Picea glauca er naturlig hjemmehørende i Alaska, Canada og nordlige deler av resten av USA. Kvitgran er trolig ett av de fire mest hardføre og nøysomme bartrær på den nordlige halvkule (sammen med svartgran Picea mariana og to lerkearter), og den danner polar skoggrense (sammen med svartgran P. mariana) i hele Nord-Amerika. Kvitgran tåler godt både frost og tørke, og setter mindre krav til jordbunn enn vår egen gran (Børset 1985). Den kan derfor vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der vår egen gran ikke har noen sjanse, og i tillegg i myr (kvitgran og svartgran er treslagene i amerikansk ’muskeg’). I skogbruket har den ikke vært noen suksess på grunn av dårlig vekst og problemer med rotråte (Dietrichson 1971, Børset 1985). Arten har vindspredte frø. Kvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran (P. x lutzii) som er plantet i et relativt stort omfang i kyststrøk i Norge. I opprinnelsesområdet forekommer lutzgran som en naturlig introgresjon mellom kvitgran og sitkagran, og det er sannsynlig at innført materiale til Norge kan ha vært av ulikt (og ukjent) opphav. Hybriden er fertil, og det er også sannsynlig at forvilling i Norge kan være av individer som er resultat av tilbakekryssing til morartene. Dermed er det genetisk opphavet til forvillede individer i norsk natur variert, noe som kan gjøre bestemmelser usikre. Se vurderingene av sitkagran / lutzgran for ytterligere kommenatrer.
Utbredelse i Norge
Arten er plantet i begrenset omfang i Norge, men antydet plantet i alle fylker. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, dermed ligger det lite dokumentasjon i samlingene, også for kvitgran. Inntil for få år siden fantes det svært få funn av forvillet kvitgran i Artskart, men antall funn har økt betraktelig i de senere år, antagelig som et resultat av større oppmerksomhet rundt introgresjonen mellom og de tilhørende vanskelighetene med sikre bestemmelser av sitkagran / lutzgran (noe som kan ha ført til økt innsats på sikker identifisering). Det er dog fremdeles grunn til å tro at mørketallet er realtivt stort. Kvitgran er dokumentert fra alle fylker unntatt Østfold, Aust-Agder, og Finnmark, og nesten hele dokumentasjonen er fra de siste 30 årene, med over halvparten av funnene siden 2018. Samlet produksjonsareal som skogstre er trolig under 1 km2, fordelt over hele landet.
Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran, og hvitgran, lutzgran, og sitkagran forekommer som en gradvis introgresjon der hybridene er fertile og tilbakekrysser til morartene (innslag av sitkagran i hybridene varierer fra 16% i kontinentale strøk til over 90% i oseansike strøk) i det naturlige utbredelsesområdet i Nord-Amerika (Hamilton & Aitken 2013). Selv om innførsel av hybrider av variabelt opphav, og tilbakekryssing, er sannsynlig også i Norge velger vi å behandle hvitgran separat. Den er mindre brukt og rapportert, men øker nå, og det er interessant å følge med på den separat inntil videre.
Spredningsmåter
Arten ble innført til Norge (Bogstad, Oslo) ca. 1790, både som et produksjons- (tømmer) og prydtre. I tillegg er den blitt brukt i lebelter, blant annet på Jæren. Lokalt er det observert rik foryngelse (Børset 1985). Det er påvist noe spredning fra gamle lebelter med kvitgran på Jæren, men god oversikt over lokalisering av lebeltene og spredning fra disse mangler. I senere år, og særlig etter 2020, er arten blitt registrert som forvillet i store deler av landet, men antall observasjoner er fremdeles begrenset (totalt 266 rapporteringer i Artskart per desember 2022). Bartrær er generelt underrapportert, og det er derfor stor usikkerhet når det gjelder artens utbredelse i Norge.
Det er grunn til å anta at forvillede individer vil bli fertile, og at arten kan spre seg videre i norsk natur, inkludert via tilbakekryssing / hybridisering med lutzgran / sitkagran.
Invasjonspotensial
Det økende antall observasjoner av hvitgran i norsk natur de siste årene har medført at invasjonspotensialet er blitt oppjustert siden vurderingen i 2018 som et resultat av økt median levetid og økt invasjonspotenisal. Selv om vi antar at mørketallet fremdeles er stort på grunn av lav registreringsinnsats på bartrær generelt, og høy sannsynlighet for forveksling med lutzgran, har vi valgt å kjøre scriptene med moderate mørketall (2-5) og bruke moderate mørketall i beregning av forekomstareal (2)-4-(10), for å ta hensyn til den økende registreringsinnsatsen i de senere år og for å gi et konservativt anslag av invasjonspotensial. Dette gir allikevel en ekspansjonshastighet på > 500 m/år, noe som altså blir utslagsgivende for endring i risiko. Vi legger allikevel inn en usikkerhet mot lavere fremtidig forekomstareal på grunn av usikkerhet knyttet til registrering og korte dataserier.
Økologisk effekt
Hvitgran vurderes å kunne få en liten negativ økologisk effekt. Den har potensial for å etablere seg i naturtyper langt ut over de skogtypene der den er plantet, både i kystlynghei og i boreal hei og dessuten i slåttemark og beitemark i gjengroing, og i nordlig og subalpin lauvskog (bjørkebeltet). Dette styrkes av observasjoner registrert i Artsobservasjoner i senere år. Den kan dermed føre til fortrengning og strukturendring, men vi vurderer at dette vil kunne skje på sikt, og ingen slike effekter er dokumentert med det antallet forvillinger som er dokumentert foreløpig. Arten er funnet forvillet i kystlynghei flere ganger, og her kan den på sikt kunne føre til tilstandsendringer.
Konklusjon
Hvitgran vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet til lav risiko, på grunn av høy median levetid og et høyt invasjonspotensial (usikekrhet til moderat), kombinert med en liten økologisk effekt. Denne arten har en posisjon i invasjon/effekt-matrisen som gjør at relativt små endringer kan endre risiko, enten ved et endret invasjonspotensial eller ved en økt effekt. Den bør følges med på.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 740 km²) og om 50 år (4 400 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Antall innrapporterte funn øker raskt i de senere år, noe som tilsier fortsatt økning i forelomstareal framover. Det er allikevel usikkerhet knyttet til underrapportering tidligere, noe som eventuelt vil kunne tilsi at økningen forekomstareal er lavere enn hva tallene skulle tilsi. Vi legger inn en usikkerhet nedover for å ta høyde for dette.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 509 lavt anslag 414 høyt anslag 608
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagkystlynghei fremtidig - tresjiktstruktur
0–2 - annet
boreal hei fremtidig - enkeltartssammensetning
- tresjiktstruktur
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Tilsvarende effekter som hybriden lutzgran kan forventes.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:boreal hei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:slåttemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på fraværende (med usikkerhet opp mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran. Den er mer nordlig og kontinental i utbredelse enn lutzgran og den andre morarten, sitkagran. Hvitgran er blitt forsøkt i skogplanting i Norge uten hell (pga bla rotråte). I senere år er spredning til norsk natur imidlertid dokumentert gjentatte ganger, særlig i kystlynghei men også i gjengroende slåttmark og beitemark (observasjoner i Artskart, for eksempel observasjoner fra Lyngdal, Karmøy, Sveio,Tingvoll, Surnadal, og Smøla). Antar dermed at den på sikt kan ha lignende potensielle typer av effekter som sitkagran og lutzgran, inkludert i rødlistede naturtyper, men anslår konservativt at disse effektene vil være svakere og ha mindre omfang.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Arten har ingen kjent effekt, men det er et skyggetålende bartre, og andre nære slektninger (inkludert hybriden lutzgran) har betydelige økologiske effekter. Dersom det etablerer seg i større omfang vil det sannsynligvis ha lignende effekter som sidde artene.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagKystlynghei nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Boreal hei nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Boreal hei påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran. Den er mer nordlig og kontinental i utbredelse enn lutzgran og den andre morarten, sitkagran. Hvitgran er blitt forsøkt i skogplanting i Norge uten hell (pga bla rotråte). I senere år er spredning til norsk natur imidlertid dokumentert gjentatte ganger, særlig i kystlynghei men også i gjengroende slåttmark og beitemark (observasjoner i Artskart, for eksempel observasjoner fra Lyngdal, Karmøy, Sveio,Tingvoll, Surnadal, og Smøla). Antar dermed at den på sikt kan ha lignende potensielle typer av effekter som sitkagran og lutzgran, inkludert i rødlistede naturtyper, men anslår konservativt at disse effektene vil være svakere og ha mindre omfang.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Arten har størst potensial for etablering og økologisk effekt i boreal sone. I det naturlige utbredelsesområdet finnes den primært i mer kontinentale strøk enn sitkagran, med hybriden lutzgran i en mellomposision, men innrapporterte funn fra Norge er i store deler av landet, inkludert kyststrøk. Tiden vil vise hvordan disse greier seg.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 436 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 880 km2 | Fremtidig (50 år): 1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1740 km2 | Fremtidig (50 år):4400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 4360 km2 | Fremtidig (50 år):6600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Østfold, Aust-Agder, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten har potensiale for etablering over store deler av landet, men er ikke mye i bruk. Samtidig er det mange nyregistreringer i Artskart de siste årene (siden 2018) noe som tyder på stor underrapportering tidligere og at arten er i pågaående spredning. Estimerer omlag en tredobling av forekomstarealet de neste 50 årene.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:slåttemark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran, og hvitgran, lutzgran, og sitkagran forekommer som en gradvis introgresjon der hybridene er fertile og tilbakekrysser til morartene (innslag av sitkagran i hybridene varierer fra 16% i kontinentale strøk til over 90% i oseansike strøk) i det naturlige utbredelsesområdet i Nord-Amerika (Hamilton & Aitken 2013). Selv om innførsel av hybrider av variabelt opphav, og tilbakekryssing, er sannsynlig også i Norge velger vi å behandle hvitgran separat. Den er mindre brukt og rapportert, men øker nå, og det er interessant å følge med på den separat inntil videre.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1790 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1911 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1996 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten er en av morartene til lutzgran, P. x lutzii, som er en fertil hybrid mellom P. glauca og P. sithcensis. Hybriden lutzgran er fertil, og den naturlige hybridiseringen i det vestlige Nord-Amerika er preget av tilbakekryssing i en større hybridsone, der innslaget av gener fra hvitgran varierer fra 84 % i kontinentale strøk til under 10 % i de mer oseaniske. Flere norske botanikere rapporterer da også om mellomformer mellom sitkagran og lutzgran som det er vanskelig å plassere, både i plantefelt og spesielt av frøspredte individer i naturen i Norge. Dermed kan det forekomme tilbakekrysningen mellom alle de tre taksonene også i Norge. i de senere år er det nedlagt en stor innsats for å kartlegge omfanget av spredning av sitkagran og lutzgran til norsk natur, og mange nye funn er dokumentert. Samtidig gjør blant annet introgresjonen er det vanskelig å skille særlig unge planter. Se vurderingen av sitagran og lutzgran for detaljer. Lignende problematikk kan forekomme mellom lutzgran og hvitgran.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført skogstre, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Forekommer i et bredt belte over hele det nordamerikanske kontinentet, fra kyst til kyst (trans-amerikansk), men mest i boreal sone i Alaska og Canada.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Picea glauca.csv | Data fra artsobservasjoner 2022 | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Dietrichson, J. (1971). Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii). Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243.
- FM (2010). Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredningar og naturminne. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga
Sitering
Vandvik V, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av hvitgran Picea glauca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/715
