Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kvitgran Picea glauca er naturlig hjemmehørende i Alaska, Canada og nordlige deler av resten av USA. Kvitgran er trolig ett av de fire mest hardføre og nøysomme bartrær på den nordlige halvkule (sammen med svartgran Picea mariana og to lerkearter), og den danner polar skoggrense (sammen med svartgran P. mariana) i hele Nord-Amerika. Kvitgran tåler godt både frost og tørke, og setter mindre krav til jordbunn enn vår egen gran (Børset 1985). Den kan derfor vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der vår egen gran ikke har noen sjanse, og i tillegg i myr (kvitgran og svartgran er treslagene i amerikansk ’muskeg’). I skogbruket har den ikke vært noen suksess på grunn av dårlig vekst og problemer med rotråte (Dietrichson 1971, Børset 1985). Arten har vindspredte frø. Kvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran (P. x lutzii) som er plantet i et relativt stort omfang i kyststrøk i Norge. I opprinnelsesområdet forekommer lutzgran som en naturlig introgresjon mellom kvitgran og sitkagran, og det er sannsynlig at innført materiale til Norge kan ha vært av ulikt (og ukjent) opphav. Hybriden er fertil, og det er også sannsynlig at forvilling i Norge kan være av individer som er resultat av tilbakekryssing til morartene. Dermed er det genetisk opphavet til forvillede individer i norsk natur variert, noe som kan gjøre bestemmelser usikre. Se vurderingene av sitkagran / lutzgran for ytterligere kommenatrer.

Utbredelse i Norge

Arten er plantet i begrenset omfang i Norge, men antydet plantet i alle fylker. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, dermed ligger det lite dokumentasjon i samlingene, også for kvitgran. Inntil for få år siden fantes det svært få funn av forvillet kvitgran i Artskart, men antall funn har økt betraktelig i de senere år, antagelig som et resultat av større oppmerksomhet rundt introgresjonen mellom og de tilhørende vanskelighetene med sikre bestemmelser av sitkagran / lutzgran (noe som kan ha ført til økt innsats på sikker identifisering). Det er dog fremdeles grunn til å tro at mørketallet er realtivt stort. Kvitgran er dokumentert fra alle fylker unntatt Østfold, Aust-Agder, og Finnmark, og nesten hele dokumentasjonen er fra de siste 30 årene, med over halvparten av funnene siden 2018. Samlet produksjonsareal som skogstre er trolig under 1 km2, fordelt over hele landet.

Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran, og hvitgran, lutzgran, og sitkagran forekommer som en gradvis introgresjon der hybridene er fertile og tilbakekrysser til morartene (innslag av sitkagran i hybridene varierer fra 16% i kontinentale strøk til over 90% i oseansike strøk) i det naturlige utbredelsesområdet i Nord-Amerika (Hamilton & Aitken 2013). Selv om innførsel av hybrider av variabelt opphav, og tilbakekryssing, er sannsynlig også i Norge velger vi å behandle hvitgran separat. Den er mindre brukt og rapportert, men øker nå, og det er interessant å følge med på den separat inntil videre.

Spredningsmåter

Arten ble innført til Norge (Bogstad, Oslo) ca. 1790, både som et produksjons- (tømmer) og prydtre. I tillegg er den blitt brukt i lebelter, blant annet på Jæren. Lokalt er det observert rik foryngelse (Børset 1985). Det er påvist noe spredning fra gamle lebelter med kvitgran på Jæren, men god oversikt over lokalisering av lebeltene og spredning fra disse mangler. I senere år, og særlig etter 2020, er arten blitt registrert som forvillet i store deler av landet, men antall observasjoner er fremdeles begrenset (totalt 266 rapporteringer i Artskart per desember 2022). Bartrær er generelt underrapportert, og det er derfor stor usikkerhet når det gjelder artens utbredelse i Norge. 

Det er grunn til å anta at forvillede individer vil bli fertile, og at arten kan spre seg videre i norsk natur, inkludert via tilbakekryssing / hybridisering med lutzgran / sitkagran.

Invasjonspotensial

Det økende antall observasjoner av hvitgran i norsk natur de siste årene har medført at invasjonspotensialet er blitt oppjustert siden vurderingen i 2018 som et resultat av økt median levetid og økt invasjonspotenisal. Selv om vi antar at mørketallet fremdeles er stort på grunn av lav registreringsinnsats på bartrær generelt, og høy sannsynlighet for forveksling med lutzgran, har vi valgt å kjøre scriptene med moderate mørketall (2-5) og bruke moderate mørketall i beregning av forekomstareal (2)-4-(10), for å ta hensyn til den økende registreringsinnsatsen i de senere år og for å gi et konservativt anslag av invasjonspotensial. Dette gir allikevel en ekspansjonshastighet på > 500 m/år, noe som altså blir utslagsgivende for endring i risiko. Vi legger allikevel inn en usikkerhet mot lavere fremtidig forekomstareal på grunn av usikkerhet knyttet til registrering og korte dataserier.

Økologisk effekt

Hvitgran vurderes å kunne få en liten negativ økologisk effekt. Den har potensial for å etablere seg i naturtyper langt ut over de skogtypene der den er plantet, både i kystlynghei og i boreal hei og dessuten i slåttemark og beitemark i gjengroing, og i nordlig og subalpin lauvskog (bjørkebeltet). Dette styrkes av observasjoner registrert i Artsobservasjoner i senere år. Den kan dermed føre til fortrengning og strukturendring, men vi vurderer at dette vil kunne skje på sikt, og ingen slike effekter er dokumentert med det antallet forvillinger som er dokumentert foreløpig. Arten er funnet forvillet i kystlynghei flere ganger, og her kan den på sikt kunne føre til tilstandsendringer.

Konklusjon

Hvitgran vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet til lav risiko, på grunn av høy median levetid og et høyt invasjonspotensial (usikekrhet til moderat), kombinert med en liten økologisk effekt. Denne arten har en posisjon i invasjon/effekt-matrisen som gjør at relativt små endringer kan endre risiko, enten ved et endret invasjonspotensial eller ved en økt effekt. Den bør følges med på.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 740 km²) og om 50 år (4 400 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Antall innrapporterte funn øker raskt i de senere år, noe som tilsier fortsatt økning i forelomstareal framover. Det er allikevel usikkerhet knyttet til underrapportering tidligere, noe som eventuelt vil kunne tilsi at økningen forekomstareal er lavere enn hva tallene skulle tilsi. Vi legger inn en usikkerhet nedover for å ta høyde for dette.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 2-5
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 509
    lavt anslag 414
    høyt anslag 608

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    kystlynghei fremtidig
    • tresjiktstruktur
    0–2
    • annet
    boreal hei fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • tresjiktstruktur
    0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Tilsvarende effekter som hybriden lutzgran kan forventes.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:kystlynghei tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:boreal hei tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:slåttemark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:boreal hei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran. Den er mer nordlig og kontinental i utbredelse enn lutzgran og den andre morarten, sitkagran. Hvitgran er blitt forsøkt i skogplanting i Norge uten hell (pga bla rotråte). I senere år er spredning til norsk natur imidlertid dokumentert gjentatte ganger, særlig i kystlynghei men også i gjengroende slåttmark og beitemark (observasjoner i Artskart, for eksempel observasjoner fra Lyngdal, Karmøy, Sveio,Tingvoll, Surnadal, og Smøla). Antar dermed at den på sikt kan ha lignende potensielle typer av effekter som sitkagran og lutzgran, inkludert i rødlistede naturtyper, men anslår konservativt at disse effektene vil være svakere og ha mindre omfang.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Arten har ingen kjent effekt, men det er et skyggetålende bartre, og andre nære slektninger (inkludert hybriden lutzgran) har betydelige økologiske effekter. Dersom det etablerer seg i større omfang vil det sannsynligvis ha lignende effekter som sidde artene.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Kystlynghei nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Boreal hei nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kystlynghei
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Boreal hei
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran. Den er mer nordlig og kontinental i utbredelse enn lutzgran og den andre morarten, sitkagran. Hvitgran er blitt forsøkt i skogplanting i Norge uten hell (pga bla rotråte). I senere år er spredning til norsk natur imidlertid dokumentert gjentatte ganger, særlig i kystlynghei men også i gjengroende slåttmark og beitemark (observasjoner i Artskart, for eksempel observasjoner fra Lyngdal, Karmøy, Sveio,Tingvoll, Surnadal, og Smøla). Antar dermed at den på sikt kan ha lignende potensielle typer av effekter som sitkagran og lutzgran, inkludert i rødlistede naturtyper, men anslår konservativt at disse effektene vil være svakere og ha mindre omfang.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten har størst potensial for etablering og økologisk effekt i boreal sone. I det naturlige utbredelsesområdet finnes den primært i mer kontinentale strøk enn sitkagran, med hybriden lutzgran i en mellomposision, men innrapporterte funn fra Norge er i store deler av landet, inkludert kyststrøk. Tiden vil vise hvordan disse greier seg.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2000 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 436 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 880 km2 Fremtidig (50 år): 1200 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 1740 km2 Fremtidig (50 år):4400 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 4360 km2 Fremtidig (50 år):6600 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Antatt utbredelse
Østfold, Aust-Agder, Troms.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har potensiale for etablering over store deler av landet, men er ikke mye i bruk. Samtidig er det mange nyregistreringer i Artskart de siste årene (siden 2018) noe som tyder på stor underrapportering tidligere og at arten er i pågaående spredning. Estimerer omlag en tredobling av forekomstarealet de neste 50 årene.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:boreal hei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:slåttemark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:boreal hei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • tresjiktstruktur
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Hvitgran er en av morartene til hybriden lutzgran, og hvitgran, lutzgran, og sitkagran forekommer som en gradvis introgresjon der hybridene er fertile og tilbakekrysser til morartene (innslag av sitkagran i hybridene varierer fra 16% i kontinentale strøk til over 90% i oseansike strøk) i det naturlige utbredelsesområdet i Nord-Amerika (Hamilton & Aitken 2013). Selv om innførsel av hybrider av variabelt opphav, og tilbakekryssing, er sannsynlig også i Norge velger vi å behandle hvitgran separat. Den er mindre brukt og rapportert, men øker nå, og det er interessant å følge med på den separat inntil videre.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten er en av morartene til lutzgran, P. x lutzii, som er en fertil hybrid mellom P. glauca og P. sithcensis. Hybriden lutzgran er fertil, og den naturlige hybridiseringen i det vestlige Nord-Amerika er preget av tilbakekryssing i en større hybridsone, der innslaget av gener fra hvitgran varierer fra 84 % i kontinentale strøk til under 10 % i de mer oseaniske. Flere norske botanikere rapporterer da også om mellomformer mellom sitkagran og lutzgran som det er vanskelig å plassere, både i plantefelt og spesielt av frøspredte individer i naturen i Norge. Dermed kan det forekomme tilbakekrysningen mellom alle de tre taksonene også i Norge. i de senere år er det nedlagt en stor innsats for å kartlegge omfanget av spredning av sitkagran og lutzgran til norsk natur, og mange nye funn er dokumentert. Samtidig gjør blant annet introgresjonen er det vanskelig å skille særlig unge planter. Se vurderingen av sitagran og lutzgran for detaljer. Lignende problematikk kan forekomme mellom lutzgran og hvitgran.

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført skogstre, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Forekommer i et bredt belte over hele det nordamerikanske kontinentet, fra kyst til kyst (trans-amerikansk), men mest i boreal sone i Alaska og Canada.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Picea glauca.csv Data fra artsobservasjoner 2022 Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Dietrichson, J. (1971). Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii). Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243.
  • FM (2010). Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredningar og naturminne. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga

Sitering

Vandvik V, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av hvitgran Picea glauca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/715. Nedlastet 21.11.2024