Vurdering av jordbærsvartflekk Glomerella acutata Guerber & J.C. Correll
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Jordbærsvartflekk Glomerella acutata er en patogen på en lang rekke urte- og treaktige vekster hvor den skader både frukt og bladverk. Arten gjør til tider stor skade i norsk frukt- og bærproduksjon (Stensvand et al. 2007, 2017) og kan ødelegge avling av jordbær, kirsebær, hageblåbær o.a., men også bladverk og frukter på viltveksende træer (f.eks. rogn og kristtorn). Soppen produserer store mengder ukønnede sporer (konidiar) i infisert plantevev. I Norge er også det kønnede stadiet til soppen funnet på hageblåbær (Talgø et al. 2007).
Utbredelse i Norge
Soppen er vidt utbredt både på urte- og treaktige vekster både i inn- og utland (Aamot 2007). Ved NIBIO finnes det herbarium materiale av flere vertplanter med angrep.
Spredningsmåter
Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal som patogen på importert frukt til butikker og ellers på diverse planter, både urteaktige og treaktige som importeres til gartnerier, planteskoler eller privat import.
Arten kan introduseres til naturen med utplantering av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier og planteskoler. Arten spres også med lutftransporterte sporer (både ukjønnede konidier og kjønnede ascosporer).
Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.
Invasjonspotensial
Arten har et moderat invasjonsportensiale med usikkerhet mot både begrenset og stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og lav til moderat ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men etablering i Norge vil være avhengig av import av infisert plantemateriale og fortsatt import og utplantering av vertplanter vil trolig føre til at arten kommer til landet. Soppen har vært i landet lenge. Sundelin et al. (2015) stedfestet soppen med DNA analyse av herbarium materiale av eple fra 1957 til både Hordaland og Buskerud, men det finnes også eldre herb. materiale ved NIBIO, Ås.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot en liten effekt. Soppen påvirker både fremmede og stedegne arter. Redusert fotosyntese, skudd skader, fruktskader og dødt bladverk med følgelig tidsvis død av vertsplanten er den økologiske effekten av soppen. Likevel ser ikke arten ut til å direkte true de angrebne stedegne artene rogn og kristtorn.
Konklusjon
Jordbærsvartflekk Glomerella acutata er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (800 km2) og om 50 år (1 500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 117 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrogn
Sorbus aucuparia L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
kristtorn
Ilex aquifolium L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: rogn Sorbus aucuparia L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: kristtorn Ilex aquifolium L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
To eksempel på stadeigne planter (rogn og kristtorn) er nemnt over, men det finst mange fleire både lignosar og urter.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Kan kolonisere og påvirke urteaktige planter og bladverk og frukter på lignoser. Soppen er blandt annet funnet på kristtorn og rognebær, men er størst problem i den kommersielle frukt- og bær produksjonen.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagblomsterbed og liknende nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
åker nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil kunne sprede seg lengre nord og høyerer over havet des mildere kilmaet blir.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Funnen så langt i låglandet i Sør-Noreg og følger utbredelsen til sine vertsplanter.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 400 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):1500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1200 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Det er grunn til å tro at denne soppen er/kommer å bli spredt over hele landet, men trolig vil det være færre tilfelle i Nord-Norge enn i Sør-Norge på grunn av at mange vertplanter ikke fins der, eller fins i mindre omfang.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | nå | |
| Levende vedaktige planter | nå | |
| tofrøbladete | Ilex aquifolium L. kristtorn | nå |
| tofrøbladete | Sorbus aucuparia L. rogn | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ca. årlig | antall individer:2 - 10 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
NIBIO har registrert denne soppen som innkommende til landet på frukt/bær og planter.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Manglende dokumentasjon på opprinnelse.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Tropisk: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
DiscoverLife markerer arten som utbredt i hele verden (http://www.discoverlife.org/mp/20m?kind=Colletotrichum+acutatum&flags=glean:), mens CABI kun lister en rekke land i Europa (https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.114594)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| tema_1_1_talgo.pdf | tema_1_1_talgo.pdf | Last ned |
| Colletotrichum poster France 2010_proof3.pdf | Colletotrichum poster France 2010_proof3.pdf | Last ned |
| EFPP2006poster,heidiaamot.pdf | To plakatar og eit faktaark lagt ved for å illustrera at Glomerella acutata (Colletotrichum acutatum) går på mange vertplanter i Noreg. | Last ned |
Referanser
- GBIF database. http://www.gbif.org
- Stensvand, A., Børve, J. & Talgø, V. (2017.). Overwintering Diseased Plant Parts and Newly Infected Flowers and Fruit as Sources of Inoculum for Colletotrichum acutatum in Sour Cherry. Plant Disease 101(7): 1207-1213.
- Sundelin, T., Strømeng, G. M., Gjærum, H. B., Amby, D. B., Ørstad, K., Jensen, B., Lund, O. S. & Stensvand, A. (2015.). A revision of the history of the Colletotrichum acutatum species complex in the Nordic countries based on herbarium specimens. FEMS Microbiology Letters, 362(16): fnv130,https://doi.org/10.1093/femsle/fnv130
- Aamot, H. Udnes (2007). Colletotrichum acutatum i jordbær og andre vertplanter i Noreg. Mastergradsoppgaver, UMB
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av jordbærsvartflekk Glomerella acutata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/694. Nedlastet 04.11.2024
