1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Arion (Arion) vulgaris

Vurdering av brunskogsnegl Arion (Arion) vulgaris Moquin-Tandon, 1855

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Brunskogsnegl ble tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegl, og i vitenskapelig litteratur brukes både Arion vulgaris og Arion lusitanicus (Arionidae). Det er likevel kun A. vulgaris som skal brukes siden den sistnevnte kun er registrert i Portugal og Spania og er både morfologisk og genetisk ulik brunskogsnegl (Hatteland mfl. 2015). Brunskogsneglen kommer trolig opprinnelig fra Frankrike, men er nå vanlig i store deler av Europa (Zemanova mfl. 2016).

Utbredelse i Norge

Arten ble registrert 3 steder i Norge i 1988: Langesund (Telemark), Kråkerøy (Østfold), og Molde (Møre og Romsdal). Brunskogsneglen har siden spredt seg særlig i Oslofjord-området og Vestlandet samt forekommer også en rekke steder ellers i Sør-Norge (von Proschwitz & Winge 1994; Hatteland mfl. 2013). Den har også etablert seg flere steder i Nord-Norge og forekommer så langt nord som Finnsnes kommune i Troms fylke.

Spredningsmåter

Brunskogsnegl introduseres til innendørsarealer særlig med plantemateriale, jord og transport med diverse varer som andre landlevende snegler.

Den introduseres til norsk natur med plantemateriale og jord på de samme måtene som til innendørsarealer.

Spredning videre i mer naturlige og semi-naturlige habitat skjer særlig med antropogen transport på ulike måter som blindpassasjer eller forurensing av vare. I tillegg kan man forvente en viss egenspredning lokalt.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Brunskogsneglen har langt på vei allerede realisert sitt invasjonspotensiale i Norge i og med at den er vanlig i store deler av landet fra sør til nord. I tillegg opptrer den ofte i store mengder siden den har en stor reproduksjonsevne (von Proschwitz 2009; Roth mfl. 2012). Tilsvarende spredning har også blitt observert i Sverige (von Proschwitz 1992). Arten er først og fremst vanlig i hager, parker og jordbruksområder, men har også en del steder etablert seg i løvskog.

Økologisk effekt

Arten er vurder til å ha middels økologisk effekt. Brunskogsnegl har negative effekter på stedegne snegler som svartskogsnegl, særlig i form av fortrenging som også inkluderer hybridisering (Hatteland mfl. 2015). Likevel vil svartskogsneglen fortsatt være vanlig i Norge siden disse også forekommer i barskog som er habitat som brunskogsneglen sjeldent forekommer i. Brunskogsnegl er i stor grad alteter, og spiser en lang rekke vekstarter, både døde og levende, samt en del animalsk føde. Så å si alle vekster som det er vanlig å ha i hager står på menyen, og brunskogsneglen utgjør mange steder et betydelig problem for hageeiere og jordbrukere. Det er også vist at brunskogsnegl har effekt på biomangfold av ville vekster (Buschmann mfl. 2005; Lanta 2007). I tillegg er det også vist i at den kan være vektor for sykdomspatogener som Listeria monocytogenes (Gismervik mfl. 2015). Videre har den også med seg en rekke snegleparasitter som nematoder (Ross mfl. 2016) og ikter (Haukeland, S. upubliserte data).

Konklusjon

Brunskogsnegl Arion vulgaris er vurdert til svært høy risiko SE på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten har blitt svært tallrik spesielt i bebygde områder og semi-naturlige habitater, men forekommer også i løvskog og blandingsskog.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 920 km²) og om 50 år (55 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 488 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     488
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 2 612 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     2 612

    Kommentar til datagrunnlaget: Siden arten kan være vanskelig å skille fra nærtbeslektede arter og at man derfor kan regne med at en del registrerte funn kan være andre arter i samme slekt så er det satt et lavere tall på forekomst om 50 år. Videre ville foreslått forekomstareal dekke store deler av Norge inkludert ulike skogstyper som er urealistisk gitt det vi vet om hvor arten klarer å etablere seg.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 637 m/år. med usikkerhet 1 637 m/år (mørketall på 1) – 2 835 m/år (mørketall på 3).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    svartskogsnegl
    Arion ater (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Stedegen art: svartskogsnegl Arion ater (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    svartskogsnegl
    Arion ater (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Brachylaima mesostoma kjent for verten og fremmed 3 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nå
    • artsgruppesammensetning
    		10-20
    • kun observasjoner fra Norge
    plener, parker og liknende nå
    • artsgruppesammensetning
    		10-20
    • kun observasjoner fra Norge
    blomsterbed og liknende nå
    • artsgruppesammensetning
    		10-20
    • kun observasjoner fra Norge
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    svartskogsnegl
    Arion ater (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Man kan forvente at et fuktigere klima og høyere vintertemperaturer vil ha en positiv påvirkning på overlevelse og kan føre til at arten blir vanligere i Nord-Norge (Hatteland et al. 2013).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten har etablert seg best i kystnære områder og forekommer ikke over skoggrensen

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1988 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8520 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 9000 km2 Fremtidig (50 år): 40000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 16920 km2 Fremtidig (50 år):55000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 33840 km2 Fremtidig (50 år):70000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Antatt utbredelse
Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):10-20 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åker kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):10-20 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:blomsterbed og liknende kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):10-20 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land nå

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Basert på genetiske analyser så kan arten antas å stamme fra Frankrike (Hatteland et al. 2015; Zemanova et al. 2016)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Buschmann, H., Keller, M., Porret, N., Dietz, H. & Edwards, P.J. (2005). The effect of slug grazing on vegetation development and plant species diversity in an experimental grassland. Functional Ecology 19: 291-298.
  • Gismervik, K., Aspholm, M., Rørvik, L.M., Bruheim, T., Andersen, A. & Skaar, I. (2015). Invading slugs (Arion vulgaris) can be vectors for Listeria monocytogenes. Journal of Applied Microbiology 118: 809-816.
  • Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. og Solhøy, T. (2013). Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13-26.
  • Hatteland, B.A., Solhøy, T., Schander, C., Skage, M., von Proschwitz, T. & Noble, L.R. (2015). Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater. Malacologia 58: 303-321.
  • Lanta, V. (2007). Effect of slug grazing on biomass production of a plant community during a short-term biodiversity experiment. Acta Oecologia 32: 141-151.
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
  • Proschwitz T.v. og Winge K. 1994. Iberiaskogsnegl – en art på spredning i Norge. – Fauna, Oslo 47 (3): 195–203.
  • Ross, J.L., Ivanova, E.S., Hatteland, B.A., Brurberg, M.B. & Haukeland, S. (2016). Survey of nematodes associated with terrestrial slugs in Norway. Journal of Helminthology 90: 583-587.
  • von Proschwitz, T. (1992). Den spanska skogsnigeln Arion lusitanicus Mabille - en art i snabb spridning med människan i Sverige. Göteborgs Naturhistoriska Museum 1992: 35-42.
  • Zemanova, M.A., Knop, E. & Heckel, G. (2016). Phylogeographic past and invasive presence of Arion pests slugs in Europe. Molecular Ecology 25: 5747-5764.

Sitering

Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Mollusca: Vurdering av brunskogsnegl Arion (Arion) vulgaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/69. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning