Vurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens Simroth, 1912
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ormesnegl, Boettgerilla pallens (Boettgerillidae), antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene.
Utbredelse i Norge
Det er ikke laget noen samlet oversikt over norske funn. Reise mfl. (2000) er de første som nevner arten fra Norge, men helt uten detaljer utenom at funnet ble gjort i 1998. Ifølge Ted von Proschwitz (pers. medd.) ble funnet gjort i Halden. I 1999 ble arten funnet to steder i Oslo og ett sted i Bærum (K.M. Olsen leg.), så det er mye som tyder på at den har vært i Norge en god stund før 1998. Senere er det gjort noen titalls funn, i hvert fall i Oslo, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal (Hatteland et al. 2011; K.M. Olsen pers. medd., T. Solhøy pers. medd. og B.A. Hatteland pers. obs.). Grunnet artens dels underjordiske levevis er den vanskelig å kartlegge, og de relativt få faktiske registreringene sier lite om hvor vanlig og utbredt arten egentlig har blitt.
Spredningsmåter
I likhet med andre landsnegler så sprer ormesneglen seg med plantemateriale og diverse landtransport. Siden denne arten i stor grad er jordlevende kan man forvente at den sprer seg i større grad med jord enn andre snegler.
Man kan anta at ormesneglen har også blitt spredt og fortsatt spres til norsk natur med jord, plantemateriale og diverse landtransport.
Invasjonspotensial
Arten har spredt seg til store deler av Sentral og Nord-Europa og vi kan derfor forvente at den har spredt seg til store deler av Sør-Norge.
Økologisk effekt
Økologiske effekter av invasjon av ormesnegl er lite kjent. Det kan likevel antas at den har en viss påvirkning på jordbunnsfauna.
Konklusjon
Ormesneglen Boettgerilla pallens er vurdert til lav risiko (LO) basert på at lite er kjent i forhold til økologiske effekter, samt at arten er vurdert til å moderat invasjonspotensiale her til lands.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 092 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2012 Kjent forekomstareal (km2): 68 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 68År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 84 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 84Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2012 til 2022 og et mørketall på 5 er ekspansjonshastigheten estimert til 115 m/år. med usikkerhet 103 m/år (mørketall på 4) – 146 m/år (mørketall på 8).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden arten kommer fra Kaukasus-området så kan man forvente at arten kan få en større utbredelse i Norge med varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 84 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 500 km2 | Fremtidig (50 år):1092 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 700 km2 | Fremtidig (50 år):1500 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Hordaland.
Antatt utbredelse
Østfold, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Boettgerilla pallens har blitt registrert i studier av snegler i Hordaland (Hatteland et al. 2011) og Møre og Romsdal (Hatteland, B.A. upubliserte data), samt av Biofokus. Men arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Dette basert på at den har spredt seg til store deler av Europa samt at den delvis lever underjordisk og derfor ofte blir oversett.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Organisk jord | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia
- Ukjent klimasone: Europa
Boettgerilla pallens antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus, men kan trolig også ha Krim-halvøya i Ukaraina som del av sin naturlige utbredelse.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Arten har blitt registrert i Colombia, Sør-Amerika, men ukjent hvilken del.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. (2011). Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus. Bulletin of Entomological Research 101: 675-686.
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Proschwitz T.v. 1994. Masksnigeln – Boettgerilla pallens Simroth – en egendomlig kaukasisk snigelart i spridning med människan i Sverige. – Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1994: 45–54.
- Proschwitz T.v. 2010. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2009 – snails, slugs and mussels – with some notes on Pupilla pratensis (Clessin) – a land snail species new to Sweden. – Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2010: 41–62.
- Reise H., Hutchinson J.M.C., Forsyth R.G. og Forsyth T.J. 2000. The ecology and rapid spread of the terrestrial slug Boettgerilla pallens in Europe with reference to its recent discovery in North America. – The Veliger 43 (4): 313–318.
- Valovirta I. og Nikkinen A. 1970. Boettgerilla vermiformis Wiktor (Gastropoda, Parmacellidae) found in Finland. – Annales Zoologici Fennici 7 (2): 188–190.
- von Proschwitz, T. (2016). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51.
- Waldén H.W. 1984. Sveriges landmollusker – en artlista med kommentarer. – Fauna och flora, Stockholm 79: 29–43.
Sitering
Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Mollusca: Vurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/67. Nedlastet 22.11.2024
