Vurdering av fjelledelgran Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Fjelledelgran Abies lasiocarpa er et vestamerikansk fjelltre med utbredelse fra Arizona/New-Mexico i sør til Yukon/Alaska i nord og hovedutbredelse i Rocky Mountains. Den anses som meget skyggetålende, men blir utkonkurrert av mer skyggetålende arter i de mest oseaniske deler av dens naturlige utbredelsesområde (Uchytil, 1991). I Rocky Mountains utgjør den en del av klimakssamfunnet i middels- og høytliggende strøk. Arten vokser saktere enn andre, lignende bartrær. Under en tett kronesjikt kan det ta 35-50 år før en individ blir 1.2-1.5 m høy, og individer med 25-50 cm diameter er ofte 150-200 år gammel (Uchytil, 1991). Fjelledelgran setter frø fra 20-årsalderen (1.2-1.5 m høyde) og forynger seg villig; frøene er tilpasset vindspredning, men spres også med fugler.
Utbredelse i Norge
Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Den er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene. Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Voss, Hordaland (Nedkvitne 1960).
Tatt med i vurderingen er dokumentasjon fra 57 forekomster i 7 fylker i alle landsdeler unntatt Sørlandet. Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Av disse er det tidligste dokumenterte funnet gjort i 1997 (Ringsaker, Innlandet), og 30 er gjort siden 2018. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking er utelatt. At det kjente forekomstarealet ser ut til å være uendret siden vurderingen i 2018 (152 km2) skyldes at vi har ekskludert flere funn enn i 2018, samtidig som det har kommet nye funn av forvilla individer utenfor produksjonsarealer.Høydene notert på noen av funnene gjør det svært sannsynlig at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer i norsk natur over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år.
Spredningsmåter
Arten er innført som skogstre, til juletreproduksjon og som prydtre. Når det gjelder direkte import til jordbruk er juletreproduksjon viktigste anvendelse i dag (Øyen et al. 2009). Generelt om nye produksjonsarealer bør det nevnes at Skogfrøverket foredeler artens frømateriale til skogbruket, men denne aktiviteten faller ikke inn under 'import over landegrensen'.
Spredning skjer fra parktrær, arboreter, hager og forstlige plantinger. Svært dårlige frøår forekommer (Uchytil, 1991), så hyppigheten av spredning anslås til å være sjeldnere enn årlig.
Arten kan begynne å sette frø ved 20-års-alderen (ca. 1.5 m høyde), men i tett skog starter vesentlig kongleproduksjon senere. Ved tregrensa har den betydelig vegetativ formering ved senkere.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge (kombinert med moderat ekspansjonshastighet). Median levetid er vurdert til >650 år på basis av det estimerte forekomstarealet i dag og om 50 år. Trolig er dette en art som har kommet for å bli i landet. Den er utplantet i mange deler av landet og det siste tiåret har det skjøt fart i antall dokumenterte funn av forvilla individer. Siden frøplantene vokser svært sakte (Uchytil, 1991), er det nærliggende å tro at mange godt-etablerte forvilla individer ikke har blitt oppdaget ennå.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet mot ingen økologisk effekt. Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, men det er sannsynlig at den vil ha en økologisk effekt 250 år fremover (5 ganger generasjonstid på 50 år) som overstiger F-kriteriets terskelverdier. Dette er en art som er best tilpasset fjellskogen og skogen nordpå, hvor den kan introdusere et bartre-element i lauvskoger (bjørk, rogn, selje, osp) med tid. Den er dokumentert i fjellhei og ut fra stedene den er funnet forvillet vil den også forekomme i boreal hei i framtida. Den forekommer foreløpig i små mengder og har neppe noen effekt som overstiger kriterienes terskelverdier i dag. Siden den økologiske effekten er fremtidig kan det hende at denne ikke utvikler seg som forventet, og derfor er det usikkerhet knyttet til vurderingen av økologisk effekt. Fjelledelgran vil kunne påvirke artene i naturtypen fastmarksskogsmark (T4) over et stort geografisk areal innenfor boreale soner, men siden den vokser svært sakte sammenlignet med andre bartrær (Børset, 1985; Uchytil, 1991) vurderer vi det som usannsynlig at interaksjonen vil være sterkere enn svak (redusere bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av en art med mer enn 15% over en tiårsperiode). Av samme grunn vurderer vi at at arten vil ha en tydelig påvirkning på artssammensetning og tresjiktstruktur på mindre en 2% av alt fastmarksskogsmark innen 250 år. Derimot vurderer vi det som sannsynlig at fjelledelgran vil kolonisere boreal hei (T31) og endre tresjiktstrukturen i noe av denne naturtypen (>0% areal) innen 250 år. Arten forekommer allerede i flere stølsområder, og selv om andre trær etablerer seg i boreal hei før fjelledelgran og i større grad bidrar til gjengroing, vil den fortsatt kunne ha en tydelig effekt etter retningslinjene.
I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener
Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.
Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).
Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.
Konklusjon
Fjelledelgran vurderes til høy risiko HI (med usikkerhet ned til potensielt høy risiko PH), som en kombinasjon av et høyt invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (760 km²) og om 50 år (1 768 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-8 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 477 lavt anslag 397 høyt anslag 575
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet ned mot 0%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagboreal hei fremtidig - tresjiktstruktur
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er ennå ikke tydelig dokumentert funn av fjelledelgran i boreal hei, men ut fra hvor arter er funnet forvillet og artens økologi er det sannsynlig at den vil føre til en tydelig tilstandsendring på noe areal av denne sårbare naturtypen innen 250 år. Vi anser det som sannsynlig at arten vil påvirke tresjiktstrukturen i boreal hei, eventuelt ved å øke antall veldefinerte kronesjikt på allerede gjengrodd areal. Funn i semi-naturlig eng gjør at vi vurderer det som mulig at arten påvirker >0% av denne naturtypen i et 250-års perspektiv, selv om arten først og fremst vil påvirke fastmarksskogsmark.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:intermediær eng med mindre hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkfattig fjell-lynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fjelledelgran vil kunne påvirke artene i naturtypen T4 over et stort geografisk areal innenfor boreale soner, men siden den vokser svært sakte sammenlignet med andre bartrær (Børset, 1985; Uchytil, 1991) vurderer vi det som usannsynlig at interaksjonen vil være sterkere enn svak (redusere bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av en art med mer enn 15% over en tiårsperiode).
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
kalkfattig fjell-lynghei nå - tresjiktstruktur
0–2 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten forekommer foreløpig i så små mengder at den neppe har noen effekt over kriterienes terskelverdier. Vi skal imidlertid se på mulige effekter 250 år framover (5 ganger generasjonstid på 50 år), og dette er en art som er best tilpasset fjellskogen og skogen nordpå, hvor den kan introdusere et bartre-element i lauvskoger (bjørk, rogn, selje, osp). Et slikt element vil være en strukturendring etter kriterienes retningslinjer dersom det har noe omfang, men det vil trolig først slå ut ved fortrengning av lokale bestander av andre planter. Ekspansjonshastigheten er i en størrelsesorden som må forventes å gi slike effekter i framtida.
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Fjelledelgran er dokumentert med Phytophthora cambivora og Phytophthora megasperma i Norge (Talgø m.fl. 2010). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre disse patogenene til stedegne arter, og effekten er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Arten synes være best tilpasset boreal sone og noe kontinentale seksjoner.Artens økologiske effekter antas å bli mest markert i bjørkebeltet i fjellet og i boreal lauvskog nordover.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 152 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 456 km2 | Fremtidig (50 år): 1424 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 760 km2 | Fremtidig (50 år):1768 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1216 km2 | Fremtidig (50 år):4876 km2 |
En eller flere forekomstruter i Drammen, Arendal, Sunndal og Orkland ble fjernet fordi notater/kommentarer på tilsvarende funnene gjør at det er sannsynlighetsovervekt for at individene er plantet. Her antar vi at plantingen kan regnes som planting på produksjonsareal, og ikke tilsiktet utsetting i norsk natur. Videre ble en eller flere forekomstruter i Tønsberg, Karmøy, Haugesund og Melhus fjernet fordi det ikke var tilstrekkelig informasjon om tilsvarende funnene (bilder, kommentarer, biotop, koordinatpresisjon) til å gi sannsynlighetsovervekt for at de er utenfor produksjonsareal. Kjent forekomstareal er derfor et konservativt estimat. En forekomstrute (i Odda) ble lagt til basert på Lid 2005.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Det antatte forekomstarealet er et resultat av artens oppdagbarhet, som vi vurderer som middels (bartre, men frøplanter vokser svært sakte), og rapporteringsinnsatsen, som vi vurderer som høy (spesielt det siste tiåret). Derfor er det lagt til grunn nokså lave mørketall i estimeringen av forekomstarealet i dag. Vi vet ikke hvor "mørke" forekomster befinner seg, og det antatte forekomstarealet i dag kan strekke seg ut forbi regionene angitt i kartet.Vi anslo forekomstareal om 50 år på en systematisk måte, beskrevet herunder, for å øke objektiviteten og etterprøvbarheten. Først beregnet vi en verdi basert på det beste anslaget på dagens forekomstareal og det beste estimatet på gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, og denne verdien tok vi som det høye anslaget. Så predikerte vi en verdi ut fra en linear regresjon gjennom kjent forekomstareal på årstall. I regresjonen brukte vi kun de tre første og siste årene med funn, for å dra ut den langsiktige trenden. Prediksjonen ganget vi med samme mørketallet som er brukt for å komme fram til lavt anslag av dagens forekomstareal, og denne verdien tok vi som det lave anslaget. En vektet snitt av disse to verdiene (vektet 9:1 mot det lave anslaget) tok vi som det beste anslaget. Resultatet er en estimert drøy dobling, sammenlignet med dagens areal.Basert på artens naturlig utbredelse kan vi anta at den har evnen til å etablere seg i alle fylker nord til Troms. Den er også plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Dette, sammen med med mørketallene i den antatte utbredelsen, gjør det sannsynlig at alle fylker nord til Troms vil være en del av artens utbredelse (utover produksjonsareal) om 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blåbærskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:intermediær eng med mindre hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkfattig fjell-lynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Høydene notert på noen av funnene gjør det svært sannsynlig at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer i norsk natur over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Frø fra Danmark og fra British Columbia og Alaska.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra Alaska/Yukon i nord til Arizona/New Mexico i syd.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ObservationsEXPANSION.csv | Datagrunnlag til EXPANSION | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Nedkvitne, J. & Wendelbo, P. (1965). Koloradogran og Fjelledelgran. Norsk Skogbruk 5: 163-164.
- Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
- Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
- Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
- Skogplanteforedling: Bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket. https://www.skogfroverket.no/skogplanteforedling/
- Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Uchytil, Ronald J. 1991. Abies lasiocarpa. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer). https://www.fs.fed.us/database/feis/plants/tree/abilas/all.html
- Østraat, R. (1999). Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær. Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40.
Sitering
Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av fjelledelgran Abies lasiocarpa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/669
