Vurdering av ribbesåtemose Campylopus introflexus (Hedw.) Brid.
Utført av ekspertkomité for Moser
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ribbesåtemose Campylopus introflexus har sin naturlige utbredelse på den sørlige halvkule, men ble introdusert til Europa og har siden spredt seg ved egen hjelp (Hassel & Söderstöm 2005). Dette er nå den mest utbredte fremmede mosearten i Europa (Alegro et al. 2018). I Norge først og fremst knyttet til kystlynghei, der den opptrer som pioner på blottlagt jord. Arten har godt sprednings- og etableringsevne. Den vokser i første rekke i miljø med en viss forstyrrelse, en gjengroing av kystlynghei kan derfor bremse artens spredning.
Utbredelse i Norge
Ribbesåtemose Campylopus introflexus ble først observert i Hordaland i 1978. Arten er kjent langs kysten fra Østfold til Møre og Romsdal. Vi kjenner i dag om lag 120 forekomster og det antas at det forekommer 20 individ per lokalitet, mørketallet for antall lokaliteter er satt til 10. Det høye mørketallet skyldes at arten ikke er systematisk ettersøkt, men at den ofte dukker opp under tilfeldige besøk i artens habitat.
Spredningsmåter
Arten har trolig spredt seg til Norge fra et nærliggende land på naturlig vis med sporer. Arten produserer rikelig med sporer og mulighetene for langdistansespredning er til stede. Arten spre seg vegetativt ved at deler av planten løsner, noe som kan være svært effektivt for å kolonisere nærliggende egnet substrat raskt.
Videre spredning i norsk natur vil skje med sporer og vegetativt med fragmenter.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert å ha et stort invasjonspotensial. Dette er en art som helt sikkert har kommet for å bli, og den vil øke sin utbredelse til nye kommuner og fylker samtidig som det vil skje en fortetning i de områdene arten allerede finnes. Flere arbeider fra Europa viser en eksponentiell økning av lokaliteter relativt få år etter at arten først ble introdusert, se blant annet Zarnowiec et al. (2019). Det er usikkert hvor langt nord og hvor langt inn i landet arten kan spre seg, men kanskje så langt nord som vi finner kystlynghei. Man må også forvente at arten vil kunne etablere seg i andre habitater, eksempelvis annen kulturmark, åpne og grunnlendte skogmiljø og ulike typer sterkt endret mark. Et varmere og våtere klima kan medvirke til et større utbredelsesområde over tid, men det er usikkerhet rundt dette.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten av ribbesåtemose er vurdert som middels. Arten forekommer i Norge først og fremst i kystlynghei, men effekten arten vil ha på denne naturtypen er usikker på grunn av at det ikke finnes dokumentasjon fra Norge eller Sverige. Disse vurderingene baserer seg derfor på kunnskap fra andre deler av Europa og i stor grad fra Nederland hvor arten har vært gjenstand for flere studier (Van der Meulen 1987, Drake 2009). Samtidig sier Klinck (2010) at både økologisk amplityde og økologisk påvirkning varierer mellom regioner. I Nederland er det vist at arten kan fortrenge stedegne arter og hindre etablering av bl.a. frø. Arten kan således påvirke suksesjonsprosessen i de naturtyper den inngår. Studiene fra Nederland er først og fremst fra sanddyne habitater og det er usikkert hvor stor overføringsverdi resultatene fra denne naturtypen har til kystlynghei i Norge. Men det er flere studier som viser at C. introflexus kan fortrenge andre mosearter (Van der Meulen 1987, Drake 2009), ved at den går inn og bruker det samme habitatet som den trua oddsåtemosen Campylopus brevipilus. Andre rødlistede arter som kan tenkes å bli påvirket negativt her i landet er torvsåtemose Campylopus pyriformis og brannmose Leptodontium flexifolium. I følge Klinck (2010) er det i lavdominert sanddynemark og forstyrret torvmark man generelt sett ser de største effektene på stedegent mangfold.
Konklusjon
Ribbesåtemose Campylopus introflexus er vurdert til å ha svært høy risiko SE fordi den har stort invasjonspotensial kombinert med middels økologisk effekt på stedegent mangfold.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 000 km²) og om 50 år (8 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 64 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 64År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 428 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 428Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 9 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 952 m/år. med usikkerhet 650 m/år (mørketall på 1) – 3 443 m/år (mørketall på 28).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagoddsåtemose
Campylopus brevipilus Bruch & Schimp.EN - Sterkt truet nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: oddsåtemose Campylopus brevipilus Bruch & Schimp. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ribbesåtemose er knyttet til kystlynghei, effekten av arten på denne naturtypen og arter knyttet til naturtypen er usikker i Norge på grunn av at det ikke finnes norske studier. Men feltobservasjoner tyder på at ribbesåtemose koloniserer samme habitat som enkelte truete arter i samme slekt.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:
Det er usikkert i hvor stor grad nisjene for ribbesåtemose og de truete nærstående artene overlapper. Men det er overveiende sannsynlig at nisjene overlapper i stor grad.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagrabbebjørnemose
Polytrichum piliferum Hedw.LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: rabbebjørnemose Polytrichum piliferum Hedw. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ribbesåtemose er knyttet til kystlynghei, effekten av arten på denne naturtypen og arter knyttet til naturtypen er usikker i Norge på grunn av at det ikke finnes norske studier. Men feltobservasjoner tyder på at ribbesåtemose koloniserer samme habitat som enkelte truete arter i samme slekt.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Siden det mangler studier av ribbesåtemosens spredning, etablering og påvirkning på stedegent mangfold i Norge, kan man ikke utelukke at andre rødlistede arter også blir påvirket negativt. Slike sammenhenger er vanskelige å oppdage ved sporadiske feltbesøk til tilfeldige lokaliteter.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagkystlynghei nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er ingen studier som har undersøkt tilstandsendringer i Norge, så her er det opplagt kunnskapsmangel.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ikke kejnt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 428 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 428 km2 | Fremtidig (50 år): 800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4000 km2 | Fremtidig (50 år):8000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 12000 km2 | Fremtidig (50 år):25000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Sør-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten er i spredning og den vokser gjerne i kystlynghei, det er derfor trolig at den kan fylle sin nisje i kystlynghei langs hele kysten til Lofoten/Troms. Den vil også kunne kolonisere åpen mark i kystområder som ikke direkte er kystlynghei. Arten er observert i brannflater litt inn i landet, så det er sannsynlig at den vil dukke opp i Buskerud og Akershus i nær fremtid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1978 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten kom til Europa og Norge fra et eller flere av de opprinnelige områdene på den sørlige halvkule.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Oseania, Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
Opprinnelig forekommende på den sørlige halvkule med sørlige Afrika, Sør-Amerika, Australia og New Zealand.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Introdusert til vestlige Nord-Amerika og Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Alegro, Antun; Šegota, Vedran; Papp, Beata; Deme, Judit; Kovács, Dániel; Purger, Dragica & Csiky, János. (2018). The Invasive Moss Campylopus introflexus (Hedw.) Brid. (Bryophyta) Spreads Further Into South-Eastern Europe. Cryptogamie, Bryologie. 39. 331-341. https://www.researchgate.net/publication/326862277_The_Invasive_Moss_Campylopus_introflexus_Hedw_Brid_Bryophyta_Spreads_Further_Into_South-Eastern_Europe
- Drake, J. A. (ed.) (2009). Handbook of alien species in Europe. Pringer 399.
- Hassel, K. & Söderström, L. (2005). The expansion of the alien mosses orthodontium lineare and Campylopus introflexus in Britain and continental Europe. Journal of the Hattori Botanical Laboratory 97: 183-193.
- Klinck, J. (2010): NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Campylopus introflexus. – From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access x/x/201x. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/c/campylopus-introflexus/campylopus_introflexus.pdf
- Meulen, F. van der, H. van der Hagen & B. Kruijsen (1987). Campy/opus introflexus. Invasion of a moss in Dutch coastal dunes. P. K. Ned. Akad. C. Bioi. 90: 73-80.
- Weidema, I.R. (2000). Introduced species in the Nordic countries. Nord 2000: 13, Nordic Council of Ministries, Copenhagen
- Żarnowiec, J., Stebel, A. & Chmura, D. Thirty-year invasion of the alien moss Campylopus introflexus (Hedw.) Brid. in Poland (East-Central Europe). Biol Invasions 21, 7–18 (2019). https://doi.org/10.1007/s10530-018-1818-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10530-018-1818-9#citeas
Sitering
Høitomt T (2023). Moser: Vurdering av ribbesåtemose Campylopus introflexus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/664
