Vurdering av gartnerkjølsnegl Deroceras (Deroceras) invadens Reise, Hutchinson, Schunack & Schlitt, 2011
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gartnerkjølsnegl Deroceras invadens (Limacidae) kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, trolig Italia, men forekommer nå på flere kontinent og er særlig vanlig i Europa.
Utbredelse i Norge
De første funnene utendørs i Norge stammer fra 1983 og 1984, da gartnerkjølsnegl ble funnet fire steder på Vestlandet. På to av stedene på gressbakker utenfor gartnerier, de to andre på noe mer naturlige habitater, men allikevel i umiddelar nærhet til bebyggelse (H.W. Waldéns dagbøker). I de siste 15 årene har arten blitt registrert flere steder på Vestlandet i forbindelse med studier av brunskogsnegl (f.eks. Hatteland m.fl. 2011). Den har også blitt registrert i Oslo og Rogaland av henholdsvis BioFokus og Norsk Entomologisk Forening.
Spredningsmåter
Arten blir introdusert til innendørsarealer hovedsakelig via plantemateriale, jord og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler.
Introduksjon til norsk natur skjer på samme vis som til innendørsarealer.
Arten blir nok spredt videre i natur også med plantemateriale men også som egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Gartnerkjølsnegl har spredt seg til store deler av Europa samt Sør og Nord-Amerika, Afrika, Australia og New Zealand (Hutchinson m.fl. 2014). I Europa har arten spredt seg siden 1930-tallet og er nå utbredt i både Øst- og Vest-Europa inkludert Storbritannia. Arten ser ut til å inneha en svært god tilpasningsevne og har blitt registrert fra en rekke forskjellige habitat verden over (Hutchinson m.fl. 2014). Den har også etablert seg i områder med kalde vintre og man kan derfor forvente at arten kan etablere seg i store deler av Norge.
Økologisk effekt
Gartnerkjølsnegl er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Arten er kjent for å være relativt aggressiv i forhold til andre snegl og kan ha negativ effekt på stedegne arter som brunkjølsnegl, Deroceras laeve (Rowson m.fl. 2014). Arten påtreffes typisk i hager, parker og jordbruksområder der den kan gjøre stor skade. Man har også registrert at gartnerkjølsnegl etablerer seg i semi-naturlige og naturlige habitat over tid.
Konklusjon
Gartnerkjølsnegl Deroceras invadens er vurdert til høy risiko HI på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten kan ha negativ effekt på stedegne sneglearter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (300 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 94 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbrunkjølsnegl
Deroceras laeve (O.F. Müller, 1774)LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
nettkjølsnegl
Deroceras reticulatum (O.F. Müller, 1774)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
åkerkjølsnegl
Deroceras agreste (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: brunkjølsnegl Deroceras laeve (O.F. Müller, 1774) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: nettkjølsnegl Deroceras reticulatum (O.F. Müller, 1774) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: åkerkjølsnegl Deroceras agreste (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Deroceras invadens er kjent for å være aggressive og kan utkonkurrere stedegne snegler (Rowson m.fl. 2014).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden arten trolig opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet så kan man forvente en større spredning i Norge med et varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 28 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Gartnerkjølsnegl har blitt registrert i forbindelse med studier av brunskogsnegl på Vestlandet (f.eks. Hatteland et al. 2011). Siden arten forekommer flere steder på Vestlandet så kan det også forventes at arten har etablert seg på Sør- og Østlandet. Arten har vist seg å kunne etablere seg i områder med relativt kalde vintre, eksempelvis midtre deler av Sverige (Hutchinson et al. 2014).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med emballasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Gartnerkjølsnegl antas å ha sin naturlige utbredelse i Middelhavsområdet og er blant annet registrert i Italia (Reise et al. 2011). Deroceras invadens er dens riktige vitenskapelige navn siden D. panormitanum, som forekommer på Malta og Secilia, er ulik både basert på genetiske analyser, morfologi og parringsatferd (Reise et al. 2011).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika
Der er utbredt i mange land i Sør-Amerika, men ikke klart hvilke klimasoner.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. (2011). Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus. Bulletin of Entomological Research 101: 675-686.
- Hutchinson, J.M.C, Reise, H. & Robinson, D.G. (2014). A biography of an invasive terrestrial slug: the spread, distribution and habitat of Deroceras invadens. NeoBiota 23: 17-64.
- Olsen K.M. 2002. Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bourguignat, 1870), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840). – Fauna, Oslo 55 (2): 66–77.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Reise, H., Hutchinson, J.M.C., Schunack, S. & Schlitt, B. (2011). Deroceras panormitanum and congeners from Malta and Sicily, with a redescription of the widespread pest slug as Deroceras invadens n. sp. Folia Malacologia 19: 201-223.
- Rowson, B., Anderson, R., Turner, J.A. & Symondson, W.O.C. (2014). The slugs of Britain and Ireland: undetected and undescribed species increase a well-studied, economically important fauna by more than 20%. PLoS ONE 9: e91907. doi:10.1371/journal.pone.0091907.
- Solhøy T. 1977. Provisorisk bestemmelsestabell. Vestlandets terrestre gastropoder. – Zoologisk Museum, Univ. i Bergen. (29 s.)
Sitering
Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Mollusca: Vurdering av gartnerkjølsnegl Deroceras (Deroceras) invadens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/66. Nedlastet 19.11.2024
