Vurdering av koloradoedelgran Abies concolor (Gordon & Glend.) Lindl. ex Hildebr.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Koloradoedelgran Abies concolor er et meget stort, langlevd tre med frøformering. Frøene har vinge og spres med vind, potensielt over lange avstander på grunn av treets høgde. Arten setter frø 40-45 år gammel, men uten skjerm av voksne trær er foryngelsen utsatt for frostskader. Arten foretrekker noe næringsrik grunn, særlig lågurt-typer av skog, men er ikke spesielt kravfullt. Det reflekteres i en naturlig utbredelse i vestlig Nord Amerika som spenner stor variasjon i klima, jordsmonn, og vegetasjonstyper, dog ofte i høyereliggende strøk (Zouhar, 2001). Arten regnes som mindre skyggetålende enn andre i edelgran-slekta. Nevneverdig for en art i denne slekten er at utbredelsen strekker seg til ganske tørre biogeografiske soner i Great Basin (Zouhar, 2001), og den kan greie seg godt på tørre voksesteder i Norge (Børset, 1985). Koloradoedelgran vokser ikke raskt og har ingen nevneverdig forstlig betydning i Norge.
Utbredelse i Norge
Koloradoedelgran er innført til Norge for tømmerproduksjon ca. 1870, og som prydtre i hager og parker (Børset 1985). Senere har det også blitt forsøkt som juletre. Den dekker ikke mer enn noen titalls dekar som skogstre i Norge. Det er en kontinental art som er plantet vesentlig i høyereliggende områder på Østlandet - hvor fortsatt spredning går seint av klimatiske årsaker. Vi kjenner ikke dokumentasjon på spredning fra plantefelt/forsøksfelt, og småplanter vil uansett være sterkt utsatt for hjortedyrbeite. Den plantes også en god del som prydtre i Sør-Norge, og frøforvilling er siden 1973 dokumentert på 38 steder fra Østfold til Sør-Trøndelag, og observert uten dokumentasjon på et titall til.
Funnene gjør det klart at arten er selvstendig reproduserende utendørs. Arten blir frømoden i 40-års-alderen (Zouhar, 2001), og det er bare tre funn fra før 1982, så det er ikke sannsynlighetsovervekt for at det er 20 individer i norsk natur (d.v.s. forvillet, utenfor produksjonsareal) som har vært reproduserende i 10 år (per 2022). Dermed regnes arten ikke som etablert i norsk natur, men det er all grunn til å tro at den blir det i nærmeste framtid.
Spredningsmåter
Den er satt pris på som prydtre og brorparten av plantinga som har funnet sted antas å være som prydtre i private hager.
Arten er innført som skogstre og prydtre, i de senere tiårene vesentlig som prydtre. Den sprer seg fra plantesteder med frø.
Vegetativ formering forekommer ikke. Gode frøår forekommer med 2-4 års mellomrom (Zouhar, 2001).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge kombinert med en høy ekspansjonshastighet. Som skogstre er ikke arten dokumentert med vesentlige spredninger fra produksjonsarealer, men dette kan skyldes at slik spredning er oversett. Som hage- og parktre er det i rask spredning i bebygde områder.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha en liten økologisk effekt innenfor risikovurderingens tidsavgrensning (med usikkerhet ned). Foreløpig er dens økologiske effekter ubetydelig, men det utelukker ikke større effekter i framtida. Vi har tynt grunnlag for å beregne eller anslå hvilken rolle denne arten vil få om f.eks. 100 år, men det er et skyggetålende og skyggedannende tre som kan få effekter i noe næringsrik skog. Basert på flere funn i kalkfuruskog vurderer vi det som sannsynlig at arten vil ha en tydelig påvirkning på i det minste noe areal av denne naturtypen innen 250 år (fem generasjoner). Det er usikkerhet knyttet til denne forventede utviklingen.
Konklusjon
Koloradoedelgran Abies concolor vurderes til høy økologisk risiko HI (med usikkerhet ned til potensielt høy PH risiko). Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en forventet liten økologisk effekt knyttet til tilstandsendringer i sjeldne naturtyper.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 140 km²) og om 50 år (2 008 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 5-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 563 lavt anslag 464 høyt anslag 683
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagkalk- og lågurtfuruskog fremtidig - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Flere funn i kalkfuruskog gir grunn til å tro at arten vil ha en tydelig påvirkning på noe areal i denne naturtypen (vil overskride terkselverdien ingen areal) innen 250 år. Vi anser det som mest sannsynlig at effekten vil kvalifiseres som "tydelig" innen variablene enkeltarts-sammensetning eller artsgruppe-sammensetning.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:nakent berg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - tresjiktstruktur
- enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Begrenset bruksareal og sen vekst sikrer at arten ikke vil gjøre en tydelig tilstandsendring i mer en 5% av fastmarksskogsmark innen 250 år. Samtidig er arten det dominerende treslaget i deler av dens naturlige utbredelse (Zouhar, 2001), hvilket gjør det sannsynlig at den vil ha en tydelig påvirkning på noen små arealer med fastmarksskogsmark.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Spesielt økologisk effekt er trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 152 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 760 km2 | Fremtidig (50 år): 1456 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1140 km2 | Fremtidig (50 år):2008 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1520 km2 | Fremtidig (50 år):7000 km2 |
En eller flere forekomstruter i Lillestrøm, Ålesund, Sula, og Fjord kommuner ble fjernet fordi notater/kommentarer på tilsvarende funnene gjør at det er sannsynlighetsovervekt for at individene er plantet. Her antar vi at plantingen kan regnes som planting på produksjonsareal, og ikke tilsiktet utsetting i norsk natur. Videre ble en eller flere forekomstruter i Melhus kommune fjernet fordi det ikke var tilstrekkelig informasjon om tilsvarende funnene (bilder, kommentarer, biotop, koordinatpresisjon) til å gi sannsynlighetsovervekt for at de er utenfor produksjonsareal. Kjent forekomstareal er derfor et konservativt estimat. En forekomstrute i Skien ble fjernet fordi bildet av funnet var tydelig en furuart.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Telemark, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Koloradoedelgran er nå ett av de mest populære pryd-bartre i norske hager og parker. Mange trær har nådd reproduktiv alder, og vi forventer en markert økning de kommende tiårene. En lang rekke forvillinger som vi har observert, er ikke dokumentert i databasene, og arten er allerede langt hyppigere enn datamaterialet gir inntrykk av. Mørketallet er relativt høgt, til å være et bartre. Ettersom arten er lett oppdagbar (med produksjonsareal i bebodde strøk), er det likevel ikke lagt til grunn mørketall høyere enn 10. Vi vet ikke hvor "mørke" forekomster befinner seg, og det antatte forekomstarealet i dag kan strekke seg ut forbi regionene angitt i kartet.Vi anslo forekomstareal om 50 år på en systematisk måte, beskrevet herunder, for å øke objektiviteten og etterprøvbarheten. Først beregnet vi en verdi basert på det beste anslaget på dagens forekomstareal og det beste estimatet på gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, og denne verdien tok vi som det høye anslaget. Så predikerte vi en verdi ut fra en linear regresjon gjennom kjent forekomstareal på årstall. I regresjonen brukte vi kun de tre første og siste årene med funn, for å dra ut den langsiktige trenden. Prediksjonen ganget vi med samme mørketallet som er brukt for å komme fram til lavt anslag av dagens forekomstareal, og denne verdien tok vi som det lave anslaget. En vektet snitt av disse to verdiene (vektet 9:1 mot det lave anslaget) tok vi som det beste anslaget. Resultatet er en estimert snau dobling, sammenlignet med dagens areal. Arten har potensial i alle kystfylker nord til Trøndelag, sannsynligvis også i innlandet på Østlandet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:nakent berg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalk- og lågurtfuruskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:ukjent | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Funnene gjør det klart at arten er selvstendig reproduserende utendørs. Arten blir frømoden i 40-års-alderen (Zouhar, 2001), og det er bare tre funn fra før 1982, så det er ikke sannsynlighetsovervekt for at det er 20 individer i norsk natur (d.v.s. forvillet, utenfor produksjonsareal) som har vært reproduserende i 10 år (per 2022). Dermed regnes arten ikke som etablert i norsk natur, men det er all grunn til å tro at den blir det i nærmeste framtid.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført som skogstre og som prydtre, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika (Rocky Mountains etc.) fra Oregon-Washington grensen i nord til nordlig Mexico i sør. Arten greier seg godt på tørrere voksesteder enn andre vestamerikanske edelgraner (Børset, 1985) og er utbredt i Great Basin-området (Zouhar, 2001).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| ObservationsEXPANSION.csv | Datagrunnlag til EXPANSION | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Zouhar, Kris. 2001. Abies concolor. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer). https://www.fs.fed.us/database/feis/plants/tree/abicon/all.html
Sitering
Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pinophyta: Vurdering av koloradoedelgran Abies concolor for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/641. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2018: PH Potensielt høy risiko
- 2012: PH Potensielt høy risiko