1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Sander lucioperca

Vurdering av gjørs Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard).

Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Gjørs Sander lucioperca er en ferskvannsfisk tilhørende abborfamilien. Kroppsformen til gjørs er slankere og mer langstrakt enn hos abbor. Første ryggfinnen skiller seg også fra abborens ved at den mangler den store, svarte flekken bak (Pethon 2005). Gjørs har heller ikke pigg på gjellelokket, og skiller seg på den måten fra både abbor og hork. Gjørsen foretrekker varme, næringsrike, leirete og ikke altfor grunne innsjøer, samt større elver med lite strøm (Linfield & Richards 1979). Den gyter om våren på grunne partier i innsjøer og tilløpselver. Gjørsen er en utpreget fiskespisende art i de frie vannmasser, og spiser først og fremst krøkle der denne arten finnes, men småmort, laue og lagesild inngår også i menyen (Sonesten 1991). Gjørsen er tilpasset vann med relativt lavt siktedyp og deen er derfor ikke særlig ømfintlig for mye partikler i vannet. Derimot krever gjørs vann med høyt oksygeninnhold. Gjørs unngår ellers steder med mye vegetasjon

Utbredelse i Norge

Tidlig på 1900-tallet var det kjennskap til forekomst av gjørs i sju innsjøer i tre vassdrag fordelt på fylkene Østfold og Akershus fylker; Haldenvassdraget, Hobølvassdraget og Glomma. I Huitfeldt-Kaas (1918) sin oversikt ble de store elveutvidelsene i Glomma ovenfor Sarpsfossen og Visterflo, angitt som to lokaliteter. I Haldenvassdraget fantes det gjørs bare i Femsjøen, mens det i Hobølvassdraget ble rapportert om forekomst i Vansjø og Bjørnerødvannet. Strekningen i nedre Glomma opp til og med Øyeren (101 moh.), utgjør det viktigste leveområdet for gjørs her i landet. Dette vassdragssegmentet har et areal på 73,27 km2, og blir ut fra vandringsbarrierer definert som tre atskilte lokaliteter med gjørs: (i) nedre deler av Glomma (Skinnerflo, Visterflo og Ågårdselva), (ii) strekningen mellom Sarpsfossen/Sølvstufossen med Vestvannet og Mingevannet opp til Solbergfoss i utløpet av Øyeren, og (iii) Øyeren med Glomma, hvor arten går opp til Bingsfoss, samt tilløpselvene Rømua, Nitelva og Leira. Også Isesjø (38 moh., 6,35 km2) i Skjeberg kommune har gjørs (Huitfeldt-Kaas 1918. Fra 1905 og fram til utpå 1930-tallet ble det satt ut gjørs i 19 lokaliteter, men ingen førte til etablering av selvreproduserende bestander (Hesthagen mfl. 2012). I perioden fra midten på 1940-tallet og fram til 1990-tallet ble det satt ut gjørs i 11 lokaliteter. Dette resulterte i etablerte bestander i Borrevannet (Horten kommune, Vestfold), Akersvannet (Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold) og Gjersjøen Ås kommune, Akreshus). Trolig gjelder det også Nærevannet (Ski kommune, Akershus) og Tunevannet (Sarpsborg kommune, Østfold).

Spredningsmåter

Det er rundt 30 år siden siste kjente utsettiing av gjørs i norske innsjøer (Hesthagen mfl. 2012).

Gjørs har trolig ikke spredt seg videre fra de innsjøene hvor den er satt ut.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet til gjørs vurderes som relativt høyt. Under dagens klimaregime virker den avhengig av mennesker for å bli spredt og det er rundt 30 år siden siste introduksjon, men vi kan vente en økning i dette med varmere klima.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten ved introduksjon av gjørs vurderes som middels. Gjørs er en utpreget rovfisk, men målinger fra Vansjø og Øyeren viser at de har et betydelig lavere innhold av kvikksølv enn gjedde (Lien & Brabrand 2004). I Europa er gjørsen vurdert som en god kandidat dersom det skal settes inn biomanipuleringstiltak for å bedre vannkvaliteten i næringsrike innsjøer (Salonen m.fl. 1996). Dette innebærer at fiskespisende fisk som gjørs skal gi økt predasjon på planktonspisende individer. Tiltaket skal føre til mer dyreplankton, som igjen skal beite ned planteplanktonet i de åpne vannmassene (Mehner mfl. 2004). I næringsrike innsjøer i sørøstlige deler av landet er det vanligvis total dominans av planktonspisende karpefisk, som f. eks. mort. I Gjersjøen er småmort den viktigste byttefisken for gjørs, og det ser ut til at de har fått en lavere tetthet i de åpne vannmassene (Brabrand & Faafeng 1993). Utsetting av gjørs vil derfor kunne bidra til å redusere mortens dominans, med sikte på å oppnå en bedre vannkvalitet (Brabrand & Faafeng 1993; Brabrand 2000). Huitfeldt-Kaas (1918) var også klar over at introduksjon av gjørs kunne få negative konsekvenser for andre fiskearter. Han anbefalte derfor at det ikke ble satt ut gjørs i vann med laksefisk, som ørret, røye, sik og lagesild.

Konklusjon

Gjørs Sander lucioperca har sin naturlige utbredelse begrenset til nedre deler av Glomma (til Øyeren med sideelver), Hobølvassdraget og Haldenvassdraget. I det siste vassdraget var det kun gjørs i Femsjøen, men denne bestanden har gått tapt. I de to andre vassdragene er det gjørs i seks innsjøer. I perioden 1905 og fram til sist på 1930-tallet ble det satt ut gjørs i 19 innsjøer og en elv, men ingen av disse utsettingene førte til selvreproduserende bestander. Fra 1945 og fram til 1990-tallet ble det satt ut gjørs i ytterligere 11 lokaliteter. Dette førte til etableringer i Borrevannet og Akersvannet i Vestfold og Gjersjøen i Akershus. Det samme gjaldt trolig Nærevannet i Akershus og Tunevannet i Østfold. Totalt er det nå 11 selvreproduserende bestander av gjørs her i landet. Historisk har det altså vært relativt mange hendelser med introduksjon av gjørs. Ut fra vurderingene blir gjørs plassert i kategorien høy risiko.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (196 km²) og om 50 år (480 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     12
    År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     32

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 87 m/år. med usikkerhet 61 m/år (mørketall på 1) – 174 m/år (mørketall på 8).

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    krøkle
    Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    mort
    Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja fortrengning begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    laue
    Alburnus alburnus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: krøkle Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: laue Alburnus alburnus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 92 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 180 km2 Fremtidig (50 år): 188 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 196 km2 Fremtidig (50 år):480 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 780 km2 Fremtidig (50 år):700 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Utbredelse i dag
Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Antatt utbredelse om 50 år

Basert på antall spredningshendelser i de siste 30 åra, blir økningen i forekomstareal i løpet av de neste 50 åra anslått til 3 %.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Vannområde Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Agder Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Sira-Kvina Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Otra Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Nidelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Mandal - Audna Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Lygna Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Gjerstad - Vegår Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Ångermanälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Indalsälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Dalälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Øyeren Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Valdres Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Tyrifjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Randsfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Morsa Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Mjøsa Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Lierelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Indre Oslofjord Vest Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Hurdalsvassdraget/Vorma Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Hallingdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Glomma Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Drammenselva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Romsdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vesterålen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Sør-Salten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Skjerstadfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Rødøy - Lurøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ranfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ofotfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Nord-Salten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Lofoten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Tana Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Pasvik Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Neiden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Ryfylke Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Jæren Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Haugaland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Dalane Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Varangerhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Senja Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Nordreisa - Kvænangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Måsøy og Magerøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lyngen - Skjervøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Harstad - Salangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Bardu - Målselv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Balsfjord - Karlsøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Søndre Fosen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Stjørdalsvassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Orklavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Nordre Fosen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Inn-Trøndelag Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Gaulavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestfold og Telemark Vannområde:Øst Telemark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Tokke-Vinje Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Numedalslågen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Midtre Telemark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Kragerøvassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Horten - Larvik Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Ytre Sogn Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Voss - Osterfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Vest Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Sunnhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Sunnfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Indre Sogn Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Hardanger Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Vannområde:Vrangselva - Byälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Vannområde:Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei

Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Västerhavet.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Brabrand, Å. (2000). Komplekse fiskesamfunn med dominans av karpefisk, abborfisk og gjedde. Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. 130-144.
  • Brabrand, Å. & Faafeng, B.A. (1993). Habitat shift in roach (Rutilus rutilus) induced by pikeperch (Stizostedion lucioperca) introduction: predation risk versus pelagic behaviour. Oecologia 95: 38-46.
  • Hesthagen, T., Sandlund, O.T. & Brabrand, Å. (2012). Forekomst og status for gjørs Stizostedion lucioperca i Norge. Fauna 65: 2-12.
  • Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Lien, L. & Brabrand, Å. (2004). Kvikksølv i gjedde, gjørs og abbor i Vansjø, Østfold. Rapp. Lab. Ferskv.Økol. Innlandsfiske. 226.
  • Linfield, R.S.J. & Richard, R.B. (1979.). The zander in perspetive. Fish. Manage. 10: 1-16.
  • Mehner, T., Arlinghaus, R., Berg, S. mfl. (2004). How to link biomanipulation and sustaiable fisheries mangamet: a step-by-step guideline for lakes of the European temperature zone.nce. Fish. Manage. 11: 261-275.
  • Salonen, S., Helmnen, H. & Sarvala. (1996). Feasibility of controlling coarse fish populations through pikeperch (Stizostedion lucioperca) stocking in Lake Køyliønjarvi. Ann. Zool. Fennici 33: 451-457.
  • Sonesten, L. (1991). Gøsens biologi - en literatursammanstallning. Inform. Søtvattenlab. Drottningholm Nr. 1-1991.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av gjørs Sander lucioperca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/6316

Logobilde for artssiden
Til artssiden