1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Osmerus eperlanus

Vurdering av krøkle Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard).

Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Krøkle Osmerus eperlamus er en ferskvannsfisk innen loddefamilen. Den forekommer også i brakkvann og enkelte bestander vandrer mellom gyteplasser i ferskvann og oppvekstområder i sjøen. Krøkle har en slank og halvt gjennomsiktig kropp. Munnen er stor og har kraftige tenner. I Mjøsa er krøkla tallrik, og der blir den vanligvis bare 10–13 cm (Sandlund mfl. 2017). I Mjøsa er også en del storvokste individer opp til nesten 30 cm. Krøkle er en nøkkelart i mange østnorske innsjøer og er en viktig del av grunnlaget for at ørret blir storvokst (Sandlund mfl. 2017). Krøkle også viktig næring for andre arter som røye, abbor og gjedde. Den lever mest i dypere lag, men går om våren inn på grunt vann for å gyte. I Mjøsa kan det da bli fisket opp store mengder. I både Mjøsa og Randsfjorden oppviser kløkle stor variasjon i årsklassestyrke, og enkelte årsklasser er svært tallrike (Sandlund mfl. 2017). Også alder ved første gyting varierer fra år til år.

Utbredelse i Norge

Krøkla forekommer hovedsakelig i sørøstlige deler av landet, fra Haldenvassdraget i øst til Sonern og Tyrifjorden/Steinsfjorden i vest og Mjøsa/Randsfjorden i nord. Det er også krøkle i Eikern i Vestfold/Buskerud. I seinere år har det kommet fram opplysninger om forekomst av krøkle på Sørlandet (Kleiven 1999, Kleiven & Barlaup 2005). En tid trodde man at forsuringen hadde utryddet krøkla i Aust-Agder, men i 1998 ble det fanget krøkle under prøvefiske i den kalkede innsjøen Vegår. På Østlandet har det i løpet av 1900-tallet vært flere ny etableringer av krøkle. I 1965 ble det også satt ut krøkle i Sandalsvatnet i Breim i Nordfjord, Sogn og Fjordane, men dette forsøket var imidlertid mislykket (Klemetsen & Vasshaug 1966).

Spredningsmåter

Krøkle har vært overført til nye innsjøer av mennesker i den tro at det vil øke næringsgrunnlaget for annen fisk som ørret.

Krøkla i Røgden (280 moh.) i Grue kommune er med stor sannsynlighet innført. Den østligste delen av innsjøen ligger i Sverige, og drenerer østover via Röjdån til Frykenvassdraget og Vänern. Det er ikke krøkle i andre innsjøer over marin grense i dette vassdraget. Huitfeldt-Kaas (1918) var ikke kjent med krøkle i Røgden. Han oppgir imidlertid at den var inn innført til tre innsjøer i Mesnavassdraget; Nord-Mesna, Sør-Mesna og Næra. I de to første innsjøene skjedde introduksjonen ca. 1850. Det er også innført krøkle til Brumundsjøen i Hamar (Huitfeldt-Kaas 1918). Den har også spredt seg til Avskåkan rett nord for Nord-Mesna (Lund 2007). Bakgrunnen var at den ble brukt som agn ved fiske etter aure (Qvenild 2010). Tidlig på 2000-tallet ble det innført krøkle til Storsjøen i Rendalen, Hedmark, hvis opphav er genetisk sporet til Mjøsa (Hagenlund mfl. 2015). I løpet av få år ble krøkle den numerisk dominerende arten i forhold til sik og røye både i bentisk og pelagisk habitat (Eloranta mf. 2019). Derimot har bestanden av ørret økt kraftig, men dette vil ha en indirekte negativ effekt på andre fiskearter. I Ryssjøen i Julussvassdraget rundt 25 km nord for Elverum i Hedmark ble det i løpet av 2020 fanget tre voksne individer av krøkle (Hesthagen & Sandlund 2022). Utsettingene hadde trolig skjedde enten på vårparten det året eller i 2019.

Dette vil til enhver tid avhenge om mennesker flytter den.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensiale til krøkle vurderes som begrensa. Krøkle har et lite forekomstareal og det har vært få spredningshendelser i de sista 20-30 åra. Introduksjonen til Storsjøen i Hedmark ble trolig gjort for å etablere en matressurs for ørret. Tilsvarende hendelser i større innsjøer kan derfor også forekomme i framtida.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten ved introduksjon av krøkle vurderes som middels. Krøkle ernærer seg i hovedsak av zooplankton og den påvirker sterkt forekomsten av andre planktonspisende fiskearter som sik og røye. Sjøl om bestanden av ørret har økt i Storsjøen vil det ha en negativ effekt på andre fiskearter.

Konklusjon

Krøkle Osmerus eperlanus har høy risiko (HI). Dette skyldes i hovedsak at krøkle har en betydelig økologisk effekt på andre plaktonspisende fiskearter som sik og røye. DEt er flere spredningshendelser med krøkle i løpet av de siste rundt ti åra.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (560 km²) og om 50 år (1 368 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     20
    År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 40 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     40

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 8 er ekspansjonshastigheten estimert til 147 m/år. med usikkerhet 104 m/år (mørketall på 4) – 215 m/år (mørketall på 17).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    sik
    Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sik
    Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 64 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (50 år): 316 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 560 km2 Fremtidig (50 år):1368 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1100 km2 Fremtidig (50 år):1600 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Vestland Vestfold og Telemark Trøndelag Troms og Finnmark Torneå Troms og Finnmark Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Rogaland Norsk-finsk Nordland og Jan Mayen Nordland og Jan Mayen Møre og Romsdal Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Innlandet og Viken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Agder
Utbredelse i dag
Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Vestland Vestfold og Telemark Trøndelag Troms og Finnmark Torneå Troms og Finnmark Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Rogaland Norsk-finsk Nordland og Jan Mayen Nordland og Jan Mayen Møre og Romsdal Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Innlandet og Viken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Agder
Antatt utbredelse om 50 år

Basert på antall spredningshendelser i de siste 20 åra, er forventet økning i forekomstareal i de neste 50 åra på 5 %.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Agder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Agder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Bottenhavet Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Bottenhavet Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Møre og Romsdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Nordland og Jan Mayen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Norsk-finsk Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Rogaland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Troms og Finnmark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Trøndelag Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Vannområde:Vestland Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Västerhavet Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Västerhavet Vannområde:Västerhavet Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa

Artens naturlige utbredelse omfatter følgende vannregioner:  Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Torneå, Tornionjoki, Vestfold og Telemark.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Eloranta, A.P., Johnsen, S.I., Power, P., Bærum, K.M., Sandlund, O.T., Finstad, A.G., Rognerud, S. & Museth, J. (2019). Introduced European smely (Osmerrus eperlanus) affects food web and fish community in a large Norwegian lakeS. Biol. Invasions 21: 85-98.
  • Hagenlund, M., Østbye, K., Langdal, K., Hassve, M., Pettersen, R.A., Anderson, E., Greger-sen, F. & Præbel, K. (2015). Fauna crime: elucidating the potential source and introduction history of European smelt (Osmerus eperlanus L.) into Lake Storsjøen, Norway. Conservation Genetics DOI 10.1007/s10592-015-0724-2
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099.
  • Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Kleiven, E. (1999). Funn av krøkle Osmerus eperlanus i Aust-Agder, med historikk og hypotese om innvandring. Fauna 52: 214-227.
  • Kleiven, E. & Barlaup, B.T. (2005). Oppdaging av gyteplassar for krøkle Osmerus eperlanus i Vegår, Aust-Agder. Fauna 58: 86-90.
  • Klemetsen, A. & Vasshaug, Ø. (1966). Et forsøk på å overføre krøkle til Vestlandet. Fauna 19: 92-97.
  • Lund, E. (2007). Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Naturkompetanse, Rapport 2007-1.
  • Nyberg P., Bergstrand, E., Degerman, E, & Enderlein, O. (2001). Recruitment of pelagic fish in an unstable climate: studies in Sweden’s four largest lakes. Ambio 30: 559-564.
  • Qvenild, T. (2010). Fiske i Hedmark. Tun Forlag.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av krøkle Osmerus eperlanus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/6313. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden