1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cottus gobio

Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard).

Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Hvitfinnet steinulke (Cottus gobio) er en art i ulkefamilien. Den ligner på steinsmett, men den har blant annet hvite bukfinner uten tverrstriper som skiller den fra denne. Arten kan bli i underkant av 20 cm, men er vanligvis bare halvparten av dette. Steinulken lever typisk på steinbunn i innsjøer, bekker og elver der den kan spise små invertebrater og andre ting den kan finne på bunnen (inkludert rogn).

Utbredelse i Norge

Arten finnes naturlig i tre vassdrag i Norge, men spres i Trøndelag og Finnmark.

Spredningsmåter

På 1990- og 2000-tallet er det påvist spredning av hvitfinnet steinulke til Utsjoki, ei sideelv til Tana i Finnmark. I 2014 ble det fanget to individ av hvitfinnet steinulke i Tunnsjøen i Namsenvassdraget Nord-Trøndelag (Heggberget mfl. 2015). I begge tilfeller er det mest sannsynlig snakk om utsetting av fisk, mest sannsynlig som agn, i tillegg til egenspredning. 

Egenspredning og videre utsetting av mennesker (sannsynligvis brukt som agn).

Invasjonspotensial

Arten antas å ha begrenset invasjonspotensial, men har spredd seg til noen vassdrag nyere tid, både gjennom utsetting og egenspredning.

Økologisk effekt

Antas å ha liten økologisk effekt generelt, men kan for eksempel ha negativ påvirkning på laksefisk gjennom predasjon av rogn. Den kan derfor ha middel økologisk effekt om den blir tallrik i viktige gytebekker.

Konklusjon

Arten vurderes til å ha begrenset invasjonspotensial og liten (til middels) økologisk effekt. Dette gir samlet en vurdering som tilsier lav (LO) risiko. Det er imidlertid en usikkerhet knyttet til dette, spesielt med tanke på økologisk effekt i viktige gytebekker for laks og ørret, noe som trekker den opp mot høy risiko (HI).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 km²) og om 50 år (36 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 0 Kjent forekomstareal (km2): 0 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     0
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     20

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 0 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 0 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 0 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig ja svak begrenset predasjon
    • ikke valgt
    laks
    Salmo salar Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet ja svak begrenset predasjon
    • ikke valgt
    Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Predasjon av rogn fra laksefisk i bekker og elver.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:elvevannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Økologisk effekt er usikker, men forventes å være mer negativ i gytebekker for ørret og laks, der den kan predatere rogn.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 24 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 16 km2 Fremtidig (50 år): 24 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år):36 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):52 km2

Usikker på hvorfor det står at 2 ruter ble manuelt fjernet (har ikke gjort dette), men la til et punkt ved passvik for å få med spredning i dette området.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Vestland Vestfold og Telemark Trøndelag Troms og Finnmark Torneå Troms og Finnmark Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Rogaland Norsk-finsk Nordland og Jan Mayen Nordland og Jan Mayen Møre og Romsdal Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Innlandet og Viken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Agder
Utbredelse i dag
Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Västerhavet Vestland Vestfold og Telemark Trøndelag Troms og Finnmark Torneå Troms og Finnmark Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Torneå Rogaland Norsk-finsk Nordland og Jan Mayen Nordland og Jan Mayen Møre og Romsdal Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Innlandet og Viken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenviken Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Bottenhavet Agder
Antatt utbredelse om 50 år

Antar videre spredning i områder den er introdusert per i dag.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Bottenhavet Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Bottenhavet Vannområde:Bottenhavet Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Norsk-finsk Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Norsk-finsk Vannområde:Norsk-finsk Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Troms og Finnmark Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Troms og Finnmark Vannområde:Troms og Finnmark Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Trøndelag Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Trøndelag Vannområde:Trøndelag Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa

Artens naturlige utbredelse omfatter følgende vannregioner:  Agder, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Møre og Romsdal, Nordland og Jan Mayen, Rogaland, Torneå, Tornionjoki, Vestfold og Telemark, Vestland, Västerhavet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:elvevannmasser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten kom til området der den er regionalt fremmed fra: fastlands-norge og annet sted (utlandet)

Arten har naturlig utbredelse i tre vassdrag i Norge (Store Le, Haldenvassdraget og Muruelvassdraget). Den er i senere tid blitt registrert i Tanavassdraget, hvor den nå har spredd seg fra Finsk side og ned til Tana bru

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Frilund, G.E., Koksvik, J., Rikstad, A. & Berger, H.M (2009). Cottus gobio (Linnaeus 1758), a new fish-species in Nord-Trøndelag County, Norway. Fauna norv. 29:: 55-60. Fauna norv 29: 55-60.
  • Heggberget, T.G., Staldvik, F., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Kjellberg, G. 2015. Kartlegging av fiskearter rundt Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L. NINA Rapport 1118. 17 s.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/6310

Logobilde for artssiden