Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Flire (Blicca bjoerkna) er en karpefisk som ligner mye på brasme, og kan derfor også forveksles med denne (spesielt som unge individer). Hybridisering med brasme er også kjent. Som mange andre karpefisk, så gyter den i mai/juni i grunne områder, blant oversvømt vegetasjon. Eggene er klebrige og fester seg til plantene. Som hos de fleste karpefisk så lever yngel og ungfisk av zooplankton, mens eldre fisk finner mat på bunnen. Den trives best i grunne innsjøer med mye vegetasjon.

Utbredelse i Norge

I Norge er den naturlige utbredelsen stort sett begrenset til Viken. Fliren er særlig vanlig i Glomma- og Haldenvassdraget, men det er også gjort registreringer i Agder og Rogaland (i følge artskart) i senere tid, der den antas å ha blitt introdusert.

Spredningsmåter

Arten er registrert utenfor sin naturlige utbredelse, og dette er mest sannsynlig et utfall av introduksjoner fra mennesker. 

Egenspredning og spredning av mennesker

Invasjonspotensial

Arten forekommer naturlig i lavereliggende områder rundt Oslofjorden, og det er sannsynlig at arten kan trives og spres innenfor tilsvarende miljøforhold, sør og vest i Norge, noe som gir arten et høyt invasjonspotensial. Det antas imidlertid at det er relativt liten sannsynlighet for at arten introduseres til nye vannforekomster.

Økologisk effekt

Kan påvirke vannforekomster som karpefisk generelt: Konkurranse med stedegne arter om mat og plass og akselerere eutrofieringsprosesser ved å øke næringsomsetningen i vannet.

Konklusjon

Det antas at det er lav sannsynlighet for at arten blir introdusert i nye vannforekomster, pga relativt lav verdi som sportsfisk. Arten blir likevel vurdert innenfor en høy risikokategori (gitt stort invasjonspotensial og siden arten potensielt kan overleve i store deler av kystnære og lavereliggende områder sør og vest i Norge. Der arten introduseres vil den også kunne påvirke stedegne arter negativt gjennom konkurranse om plass og mat. Det er imidlertid en viss usikkerhet om arten bør vurderes som regionalt fremmed, siden det er registrert veldig få observasjoner utenfor artens naturlige utbredelsesområde, og det er i tillegg noe usikkert om dette er snakk om populasjoner eller enkeltfisk.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (352 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (352 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 172 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:elvevannmasser tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er lite dokumenterte økologiske effekter av arten, men det er antatt at den har samme påvirkning som karpefisk generelt: Konkurranse om mat og plass, samt kunne akselerere eutrofieringsprosesser

  • Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Karpefisk er generelt sett på som "klimavinnere" i konkurranse med for eksempel laksefisk.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten antas å være begrenset til vann og elver i lavereliggende områder i Norge

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år): 324 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år):352 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 20 km2 Fremtidig (50 år):452 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Utbredelse i dag
Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Antatt utbredelse om 50 år

Fisken har liten verdi som sportsfisk og matfisk i Norge, antar derfor at motivasjonen for å spre arten utover naturlig utbredelsesområde er liten. Det er imidlertid gjort registreringer av arten i Agder og Rogaland, hvor den da antas å ha blitt introdusert.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Vannområde Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Agder Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Nidelva Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Gjerstad - Vegår Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Jæren Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa

Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Møre og Romsdal, Nordland og Jan Mayen, Norsk-finsk, Rogaland, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland, Västerhavet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:elvevannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til området der den er regionalt fremmed fra: fastlands-norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av flire Blicca bjoerkna for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/6308. Nedlastet 21.11.2024