1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Sus scrofa

Vurdering av villsvin Sus scrofa Linnaeus, 1758

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Villsvinet (Sus scrofa) har en svært vid naturlig utbredelse i Eurasia fra Atlanterhavet til Stillehavet. Arkeologiske funn viser at villsvin fantes i Norge fram til ca. år 1000 (Rosvold mfl. 2010). I 1988 besluttet den svenske Riksdagen at villsvinet skulle betraktes som en reetablering av en stedegen art, som ble utryddet på slutten av 1600-tallet (Bevanger 2005). Villsvinet er en omnivor (alteter), men hvor størstedelen av dietten normalt består av planter og sopp. Den kan påvirke vegetasjonen i feltsjiktet og jordlevende invertebrater og sopp gjennom graving og roting. Villsvinet har et stort reproduksjons- og spredningspotensial.

Utbredelse i Norge

Hovedutbredelsen av villsvin i dag er langs svenskegrensa fra Halden i sør til Elverum i nord, med flest observasjoner helt i sør i kommunene Aremark og Halden. Det er også stadig flere observasjoner nordover i gamle Hedmark fylke. Enkeltindivider på spredning kan forventes å forekomme over store deler av Sør-Norge. Eksempler på dette inkluderer villsvin observert og skutt i Nesbyen kommune i Viken og kommunene Tydal, Trondheim og Verdal i Trøndelag. Antall villsvin rapportert skutt i Norge har økt fra 70 i jaktåret 2014/15 til 450 i jaktåret 2020/21 (www.ssb.no). I jaktåret 2020/2021 ble det felt villsvin i 19 ulike kommuner. Reproduksjon er dokumentert ved bruk av kamerafeller i kommunene Aremark, Halden, Elverum og Våler (Innlandet).

Spredningsmåter

Villsvin har vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige siden 1990-tallet. Den første etableringen av reproduserende villsvin ble påvist i Aremark i 2005 (Anonym 2016), og det har siden blitt meldt om stabil forekomst av ynglegrupper sør og øst i Østfold. Villsvinet ble riktignok først innført til Norge i 1886 til husdyrhold og enkelte individer har rømt fra fangenskap helt siden den gangen, uten å ha etablert permanente bestander (Bevanger 2005). 



Utbredelsen av villsvin har økt de siste årene (Odden mfl. 2022). Den økte utbredelsen er trolig både et resultat av utvandring fra kjerneområdene i Halden og Aremark og ny innvandring fra Sverige. Reproduserende villsvin er nå dokumentert så langt nord som Elverum og Våler i Innlandet, i tillegg til lenger sør i kjerneområdene (Odden mfl. 2022). I 2020/2021 ble det observert og felt villsvin (hanndyr) så langt vest som Nesbyen i Viken, og så langt nord som i Verdal i Trøndelag. Dette var trolig langtvandrende enkeltindivider.

Invasjonspotensial

Villsvinet er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og stor ekspansjonshastighet.

I henhold til retningslinjene er vurderingen gjort med bakgrunn i premisset om at det ikke skal tas hensyn til forvaltningstiltak, det vil si hvordan bestanden kunne ha utviklet seg i fravær av jakt, felling og andre kontrolltiltak. Det er svært usikkert både hva bestandens vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne ville blitt i fravær av forvaltningstiltak i et perspektiv på 50 år. Villsvin blir imidlertid aktivt forvaltet, og i 2019 utarbeidet Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan mot villsvin for perioden 2020-2024, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet (Anon 2019). Målsettingen i planen er færrest mulig villsvin på et minst mulig område (Anon 2019).

I Sverige har man sett en stor bestandsvekst i seinere år, med vesentlig høyere vekstrater (48 % pr. år) enn hva som er benyttet i denne vurderingen (25 %). Det er usikkert hvilken verdi som i et 50-årsperspektiv er mest realistisk i Norge. Erfaringer fra Sverige antyder at spredningsdistanser for reproduserende bestander er opptil 3km pr. år (Truvé 2004). For enkeltindivider av hanndyr er det oppgitt 16,6 km og for hunndyr 4,5 km (Truvé 2004), men mye lengre spredningsdistanser er funnet i andre land. I tillegg vil ekspansjonen både kunne skje fra etablerte bestander i Norge, og ved ny innvandring fra Sverige. Basert på villsvinobservasjoner de senere årene er det sannsynlig at enkeltindivider på spredning kan påtreffes i store deler av Sør- og Midt-Norge.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Dette med bakgrunn i slik det er definert her. Villsvinet har utvilsomt effekt på plantesamfunn og jordlevende invertebrater gjennom roting og graving. Generelt viser imidlertid studier at effekten på enkeltarter og artsdiversitet varierer, og at disse effektene i like stor grad kan være positive som negative (Welander 1995, Brunet mfl. 2016, Sundberg 2017, Cabon mfl. 2022). Den økologiske effekten vil imidlertid også i stor grad påvirkes av bestandstettheten av villsvin.

Det er ofte hevdet at villsvin bidrar mye i overføring av parasitter og patogener til stedegne arter, men dokumentasjon på dette er mangelfull (Pozio 1998, Oivanen mfl. 2002, Barrios-Garcia og Ballari 2012). Helseundersøkelser av norske villsvin de senere årene har ikke påvist hverken trikiner eller meldepliktige sykdommer som kan smitte tamgris. Påvisningen av zoonotiske Salmonella spp. i avføringsprøver av villsvin jaktet i Norge fremhever imidlertid viktigheten av å opprettholde god hygiene under håndtering av kadaver og kjøtt. I Sverige ble Salmonella Choleraesuis påvist hos tamsvin og villsvin høsten 2020 og senere (https://www.sva.se/djurhalsa/smittlage/overvakning-av-salmonella-choleraesuis-hos-vildsvin). Dette ansees som et viktig grisepatogen med zoonotisk potensial men er ikke påvist i prøver fra villsvin i Norge så langt (Grøntvedt mfl. 2022).

Det understrekes at den økologiske effekten i fremmedartsvurderingen ikke omfatter zoonotiske aspekter, smitte av sykdommer til tamdyr, eller skader som arten kan påføre jordbruksområder og skog. Vurderingen omfatter dermed ikke potensiell overføring av f.eks. trikiner eller zoonotiske Salmonella spp. fra villsvin til mennesker, ei heller overføring av afrikansk svinepest eller andre patogener fra villsvin til tamgrisbesetninger. Det er heller ikke vurdert potensielle skader påført jordbruksområder eller skog, hvor særlig skadene på jordbruksvekster kan bli store.

Konklusjon

Villsvin Sus scrofa er vurdert til høy risiko HI. Dette som følge av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt. I forrige vurdering ble villsvin også vurdert til høy risiko.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: numerisk estimering

    Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene.
    Parameter Verdi
    Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 1 200
    Vekstrate (λ) 1
    Miljøvarians (σe2) 0
    Demografisk varians (σd2) 0
    Bæreevne (K, i antall individer) 250 000
    Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10

    Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 000 år.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (600 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 1 678 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hvitveis
    Anemone nemorosa L.    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala andre
    • ikke valgt
    gulveis
    Anemone ranunculoides L.    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset andre
    • ikke valgt
    Stedegen art: hvitveis Anemone nemorosa L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: gulveis Anemone ranunculoides L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Villsvin kan påvirke forekomst av planter og invertebrater (Bevanger 2005). Generelt viser studier at effekten på enkeltarter og artsdivertsitet varierer, og at disse effektene i like stor grad kan være positive som negative (Welander 1995, Brunet mfl. 2016, Sundberg 2017, Cabon mfl. 2022).

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    gaupe
    Lynx lynx (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei Trichinella spp. kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • ikke valgt
    rødrev
    Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Trichinella spp. kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • ikke valgt

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:

    Trikiner er så langt ikke påvist i norke villsvin.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer med mildere vinte og mindre snø vil begunstige overlevelse og spredning.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2001 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 196 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (50 år): 10000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (50 år):30000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (50 år):70000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

I henhold til retningslinjene er vurderingen gjort med bakgrunn i premisset om at det ikke skal tas hensyn til forvaltningstiltak, det vil si hvordan bestanden kunne ha utviklet seg i fravær av jakt, felling og andre kontrolltiltak. Det er svært usikkert både hva bestandens vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne ville blitt i fravær av forvaltningstiltak i et perspektiv på 50 år. Med en vekstrate på 1,25 (i Sverige har man beregnet opptil 1,48 selv med jakt) og en skjønnsmessig satt bæreevne på 250 000 villsvin vil dagens på bestand kunne vokse til nær 250 000 individer på 50 år. Og den vil kunne bli enda større dersom bæreevnen er høyere. Hvordan disse individene vil kunne fordele seg i 2*2 km ruter er umulig å svare på, men antatt forekomstareal ble satt til 30 000 kvadratkilometer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandeng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:øvrig rømning/forvilling hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Den norske forekomsten skyldes sannsynligvis i hovedsak innvandring fra Sverige, hvor villsvin ble satt ut og/eller rømte fra innhegninger på 1970-tallet. Men noen observasjoner av villsvin i Norge skyldes nok også rømminger fra innhegninger. I 1988 besluttet den svenske Riksdagen at villsvinet skulle betraktes som en reetablering av en stedegen art, som ble utryddet på slutten av 1600-tallet (Bevanger 2005).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Tropisk: Asia

Arten er vidt utbredt fra Europa, sørover til Nordvest-Afrika og østover til Stillehavskysten, samt store øyer som feks Sumatra og Java (Wilson & Mittermeier 2011).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Tropisk: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Anon. 2019. Miljødirektoratet og Mattilsynet. Handlingsplan mot villsvin 2020 - 2024. Rapport M-1506 | 2019 https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1506/m1506.pdf
  • Barrios-Garcia, M.N. & Ballari, S.A. (2012). Impact of wild boar (Sus scrofa) in its introduced and native range: a review. Biol. Invasions 14: 2283-2300.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Brunet, J., Hedwall, P.-O., Holmström, E. & Wahlgren, E. 2016. Disturbance of the herbaceous layer after invasion of an eutrophic temperate forest by wild boar. Nordic Journal of Botany 34(1): 120-128. https://doi.org/10.1111/njb.01010
  • Brunet, J., Hedwall, P.-O., Holmström, E. and Wahlgren, E. (2016). Disturbance of the herbaceous layer after invasion of an eutrophic temperate forest by wild boar. Nordic Journal of Botany 34: 120-128.
  • Cabon, V., Bùi, M., Kühne, H., Seitz, B., Kowarik, I., von der Lippe, M. & Buchholz, S. 2022. Endangered animals and plants are positively or neutrally related to wild boar (Sus scrofa) soil disturbance in urban grasslands. Scientific Reports 12(1): 16649. https://doi.org/10.1038/s41598-022-20964-4
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
  • Hardeng, G. (2004). Beinfunn og observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 23 (1-2): 14-17.
  • Haaverstad, O. (2011). Villsvinets (Sus scrofa) kolonisering av nye leveområder i sørøst-Norge: habitatbruk, føde, skadeomfang og bestandsstatus. UMB Mastergradsoppgave i naturforvaltning
  • Lemel, J. & J. Truvé (2008). Vildsvin, jakt och förvaltning. Svensk Naturförvaltning Rapport 2008-04: 1-28.
  • Odden, J., Thorsen, N.H., Rolandsen, C.M., Rivrud, I.M., Kindberg, J. & Rosvold, J. 2022. Bestandsovervåking av villsvin. Status og forslag til overvåkingsmetodikk. Norsk institutt for naturforskning (NINA). https://hdl.handle.net/11250/2977749
  • Oivanen, L., C.M.O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura (2002). Associations between Trichinella species and host species in Finland. Journal of Parasitology 88: 84-88.
  • Pozio, E. (1998). Trichinellosis in the European Union: epidemiology, ecology and economic impact. Parasitology Today 14: 35-38.
  • Rosvold, J. & R. Andersen (2008). Wild boar in Norway--is climate a limiting factor?. NTNU VItenskapsmuseum Rapport zoologisk serie 2008-1: 1-23.
  • Rosvold, J., D. J. Halley, A. K. Hufthammer, M. Minagawa & R. Andersen (2010). The rise and fall of wild boar in a northern environment: Evidence from stable isotopes and subfossil finds. Holocene 20: 1113-1121.
  • Sundberg, S. (2017). Upprop: Effekter av vildsvinsbök på floran. Svensk Botanisk Tidskrift 117 (3): 105.
  • Truvé, J. (2004). Pigs in space. Movement, dispersal and geographic expansion of wild boar (SUS SCROFA) in Sweden. Doctoral thesis. University of Gothenburg, Sweden
  • Welander, J. (1995). Are wild boars a future threat to the Swedish flora?. Ibex. J.M.E. 3: 165-167.
  • Wilson, D. E. & R. A. Mettermeier (red.) (2011). Handbook of the mammals of the world., Vol 2. Hoofed mammals.

Sitering

Rolandsen CM, Holand Ø, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av villsvin Sus scrofa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/628. Nedlastet 12.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning