- Fremmedartslista 2023 >
- Taxus cuspidata
Vurdering av japanbarlind Taxus cuspidata Siebold & Zucc.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Japanbarlind Taxus cuspidata hører opprinnelig hjemme i Japan, Korea, Kina og i østlige russiske områder. Treet blir 10-18 meter høyt og opptil 60 cm i stammediameter. Bærene er røde eller oransje-røde, og hele planten er svært giftig, både blad, skudd og bær. Japanbarlind skiller seg fra hybridbarlind Taxus xmedia ved å ha spisse knoppskjell med marklert kjøl og nålene er enda mer gulgrønn på undersida. Hybridbarlind er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind T. baccata og japanbarlind.
Utbredelse i Norge
Forvillete japanbarlind er ikke rapportert fra Norge, men det bemerkes at arten kan være oversett. Den er også lett å forveksle med hybridbarlind. Alle registrerte funn av japanbarlind i Sverige er i Sør-Sverige, og lengre sør enn Oslo. Hvis arten forviller seg i Norge vil dette trolig skje i Sør-Norge og langs kysten.
Japanbarlind står oppført i flere planteutsalgslister, og finnes nok i kultur i Norge. Men trolig er mye av plantene i salg hybridbarlind (pers. med, Reidar Elven). Arten er ikke kjent som forvillet ennå. Japanbarlind er å regne som en dørstokkart for Norge.
Spredningsmåter
Japanbarlind importeres til Norge som hageplante, men trolig er mye av det som importeres som japanbarlind hybridbarlind.
Plantene kan spres fra beplantninger og ut i naturen med fugl, dvs. at det er frøproduserende hunnplanter som er de primære spredningskildene. Alt ved planten er giftig for mange pattedyr, men ikke for rådyr, og den røde frøkappa er ikke giftig og medfører fuglespredning av frøene.
Arten sprer seg videre i naturen ved egenspredning, mest sannsynlig med fugler.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat som et resultat av en forventa levetid på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på 50 - 159 m/år. Det bemerkes at det er usikkerhet både knyttet til artens levetid og ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er dermed noe lavere enn for hybridbarlind, trolig relatert til at arten i liten grad er forvillet enda.
Økologisk effekt
Den mulige økologiske effekten av japanbarlind er, som for hybridbarlind, knyttet til genetisk påvirkning på hjemlig barlind. Vi har satt effekten til middels, med usikkerhet til liten. Dersom innførte barlind overfører eller med sannsynlighet kan overføre gener til hjemlig barlind, tilsier kriteriene at den økologiske effekten er stor fordi hjemlig barlind er en truet/sårbar art (VU i Rødlista 2021). Vi anser imidlertid at effekten vil være lokal (dvs. at den bare vil berøre en mindre del av den hjemlige bestanden av barlind). Dette reduserer effekten til middels. Vi kan kanskje forsvare denne nedjusteringen ved at hjemlig barlind oftest ikke er bestandsdannende i nærområder til hager og parker hvor innførte barlind-taksa dyrkes (og dette er også årsaken til at vi ikke har noen tro på at den store økningen for barlind i byer og bynære områder i Artskart skyldes spredning av hjemlig barlind). I tillegg har vi satt usikkerhet nedover til kategori 2 (liten), men introgresjonseffekten kan ikke ignoreres fullstendig, ut fra kunnskapen om bortimot full interfertilitet i serien T. baccata – T. x media – T. cuspidata, og ut fra at innført barlind dyrkes i så stort omfang. Innførte barlind dyrkes innen praktisk talt hele utbredelsesområdet for hjemlig barlind og ut over dette. Se ellers også risikovurderingen av hybridbarlind Taxus xmedia.
Konklusjon
Japanbarlind vurderes til høy økologisk risiko HI, med usikkerhet ned til lav risiko LO, på grunn av et moderat invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk 'forurensning' av en hjemlig og sårbar norsk art.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag barlind
Taxus baccata L.Sårbar VU nei begrenset - annet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Japanbarlind står oppført i flere planteutsalgslister, og finnes nok i kultur i Norge. Men trolig er mye av plantene i salg hybridbarlind (pers. med, Reidar Elven). Arten er ikke kjent som forvillet ennå. Japanbarlind er å regne som en dørstokkart for Norge.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Det er usikkert når arten ble importert og plantet ut første gang i Norge. Japanbarlind er omtalt i planteskoler i 1982 Planteskoleproduksjon - Arne Lundstad (1).pdf. Japanbarlind er registrert med et funn i Fredrikstad i 2019 i iNaturalist. Funnet er rapportert med bilde, men ikke verifisert. Det er høyst usikkert om dette er japanbarlind.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Det meste av importerte planter er trolig hybridbarlind.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia
Japanbarlind vokser naturlig i Japan, Korea, Kina og de russiske områdene Sakhalin, Primorje og Kurilene.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Japanbarlind er rapportert fra østlige deler av Nord Amerika i https://plants.sc.egov.usda.gov/home/plantProfile?symbol=TACUArten ser ikke ut til å være forvillet i Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Taxus Xmedia.csv | Taxus x media forekomster | Last ned |
Referanser
- Dempsey, D. & Hook, I. (2011). Yew (Taxus) species - Chemical and morphological variations. Pharmaceutical Biology 38(4): 274-280.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Hoffmann, M.H.A. (2004). Cultivar classification of Taxus L. (Taxaceae). Proc. XXVI IHC - IVth Int. Symp. Taxonomy of Cultivated Plants, Ed. C.G. Davidson & P. Trehane. Acta Hort. 634.
- Hoffmann, M.H.A. (2016). List of names of woody plants. ISBN 978- 90-815169-3-8. 1080 s.
- Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Pinophyta: Vurdering av japanbarlind Taxus cuspidata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/6205. Nedlastet 02.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new