Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Smerling Barbatula barbatula er en ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Den regnes som en potensiell dørstokkart da den hittil ikke er påvist i norske vassdrag. Smerling har en naturlig utbredelse over store deler av Europa, inkludert noen områder i Danmark, Finland og Sverige. Den har en avlang spoleformet kropp, litt flattrykt hode og seks føletråder rundt munnen. Vanlig lengde er 10-12 cm, men blir sjelden over 20 cm. Den lever på grus- og sandbunn i elver og innsjøer og spiser i hovedsak insektlarver og andre bunndyr. Den vurderes som konkurransesvak men med stort invasjonspotensial.

Utbredelse i Norge

Arten finnes ikke i Norge.

Smerling har en begrenset utbredelse i våre naboland, begrenset til noen vassdrag i Danmark og spredte forekomster i Sverige og Finland. I Sverige fins den lengst i sør (Skåne, Halland), i nærheten av Stockholm, samt i nedre deler av Torne elv. Den er avhengig av mennesker for å bli spredt, og motivasjonen til dette blant fiskere vurderes som liten. Ut fra en liten kroppsstørrelse er en mulighet er at den kan bli tatt med som agnfisk. Det er sannsynligvis liten risiko for at smerling etablerer seg i Norge innen 50 år.

Spredningsmåter

Potensiell spredning  til norske vassdrag vil mest sannsynlig skje dersom den blir brukt som levende agn. 

Begrenset egenspredning

Invasjonspotensial

Smerling sitt invasjonspotensial er vanskelig og vurdere og settes til stort av føre var prinsipp. Fiskere kan bringe den med som agn.

Økologisk effekt

Smerling vurderes som en konkurransesvak art. Det eksisterer i dag lite tilgjengelig informasjon om konsekvenser av introduksjoner av smerling ut over naturlig utbredelsesområde.

Konklusjon

Smerlin Barbatula barbatula er eb dørstokkart. Det er vanskelig og vurdere risiko for at smerling skal etablere seg i Norge innen 50 år. Det er vanskelig og vurdere økologiske effekter med dagens kunnskapsnivå. Det er få sammenlignbare områder hvor smerling er utbredt som har så lavt mangfold av ferskvannsfisk som Norge. Arten klassifiseres derfor til å ha potensiell høy risiko (PH).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:76 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:288 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er veldig stor usikkerhet omkring potensielt forekomsareal om 50 år. Det er mulig at smerling kan bli introdusert til Norge, mem hvor og om den vil etablere seg er uklart og avhenger av introduksjonsted. En mulig introduksjon vil mest sannsynlig skje i Oslo/Akershus og Østfold pgr av nærhet til allerede etablerte bestander.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Hardbunn i ferskvann Barbatula barbatula (Linnaeus, 1758) smerling fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av levende fôr eller agn (ikke til kjæledyr) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Smerling har en begrenset utbredelse i våre naboland, begrenset til noen vassdrag i Danmark og spredte forekomster i Sverige og Finland. I Sverige fins den lengst i sør (Skåne, Halland), i nærheten av Stockholm, samt i nedre deler av Torne elv. Den er avhengig av mennesker for å bli spredt, og motivasjonen til dette blant fiskere vurderes som liten. Ut fra en liten kroppsstørrelse er en mulighet er at den kan bli tatt med som agnfisk. Det er sannsynligvis liten risiko for at smerling etablerer seg i Norge innen 50 år.

Ikke relevant

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Referanser

  • Artdatabanken. Artfakta. https://artfakta.artdatabanken.se/

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av smerling Barbatula barbatula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/620