1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Oryctolagus cuniculus

Vurdering av kanin Oryctolagus cuniculus (Linnaeus, 1758)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kaninens Oryctolagus cuniculus opprinnelige utbredelsesområde omfatter Den iberiske halvøyen, Sørvest-Frankrike og muligens Nordvest-Afrika (Marokko)(Schai-Braun og Hackländer 2016, Villafuerte og Delibes-Mateos 2019). Arten har bl.a. vært satt ut i Australia og New Zealand, Nord- og Sør-Amerika og Afrika (Villafuerte og Delibes-Mateos 2019, Roy‐Dufresne mfl. 2019). Flux og Fullagar (1992) lister opp 800 øyer eller øygrupper fordelt over hele verden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvilke klimasoner arten inntar i de ulike verdensdelene. I Europa er kanin utbredt i Vest- og Sentral-Europa, inklusive De britiske øyene og Sør-Sverige (Schai-Braun og Hackländer 2016).Kanin foretrekker levesteder med et mediterran klima og mindre enn 1000 mm nedbør per år, med kort vegetasjon, tørr og løselig jord, som de kan lage hull og gangsystemer i og med tett buskas nær beitestedene. Men arten er tilpasningsdyktig og kan for eksempel også leve på kalde og våte levesteder og i fjellet. Kanin lever for det meste av gress og i mindre grad av urter (Schai-Braun og Hackländer 2016). Når omstendighetene er gunstige kan kanin yngle uavhengig av årstidene. Kullet består av 3-9 unger. Arten føder i motsetning til haren nakne og blinde unger, gjerne i en selvgravd gang, men når graving ikke er mulig kan den også føde i et bol over bakken (Schai-Braun og Hackländer 2016). Artens generasjonstid er estimert til 4,2 (Pacific mfl. 2013).

Utbredelse i Norge

1 1875 ble 10 kaninpar (ca 20 individer) satt ut på Fedje i Hordaland. I 1899 og 1900 ble det også satt ut hhv åtte og "noen par" på øya Mølen i Vestfold og på Edøy på Smøla i Møre og Romsdal (Collett 1911-1912, Bevanger 2005). Registreringer av kanin opp gjennom tidene foreligger fra Lofoten i nord til Lista og Rauer i sør (Artsobservasjoner 2022). Hos mange av disse funnene mangler (foto)belegg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad funnene dreier seg om feilbestemte dyr, rømte enkeltdyr eller om dyr som har etablert en bestand. Noen dyr har villkaninens fenotypiske utseende, mens andre ser (fortsatt) ut som tamkaniner. Flere tidligere forekomster som de på Edøy, på mindre holmer og skjær i Rogaland, så som Kjørholmene, Ferkingstad og Urter, på øyer ved Bolærne og på Mølen i Vestfold, på Gressholmen i Indre Oslofjord og på Søster i Onsøy er nå borte (Bevanger & Ree 1994, Malinen mfl. 2004, Bevanger 2005, Artsobservasjoner 2022). Forekomsten på Fedje har overlevd til den dag i dag. Forekomstene i Stavanger, på Lista og på Søndre Missingen i Østfold har vist seg frem til i dag å være levedyktige (Artsobservasjoner 2022).

Spredningsmåter

Det vites ikke om villkanin importeres i forbindelse med kaninoppdrett, til dyrebutikker, eller til zoologiske hager i dag men det kan sannsynligvis ikke utelukkes.

Arten har vært tilsiktet satt ut til jakt og til estetisk berikelse, noe som trolig har opphørt men som kan inntreffe igjen. Rømning/forvilling fra husdyrhold, dyrehager eller fra privat hold skjer trolig fortløpende. Det er også kjent at kjæledyr fortløpende blir dumpet i naturområder. Naturlig spredning av dyr som forekommer på øyer (som på Fedje) til andre øyer eller til fastlandet er trolig så godt som fraværende. Det er mer sannsynlig at dyr sprer seg fra de svenske bestandene i Bohuslän.

Hittil har kaniner som blir satt ut på fastlandet hatt en svært liten overlevelsesevne. Unntaket er trolig forekomsten i Stavanger og på Lista. Arten klarer seg videre bra på fastlandet i Sverige (Artfakta 2022). Under de forventede klimaendringer vil arten trolig ha bedre overlevelsesmuligheter i Norge og en større etablering av dyr som blir sluppet og en spredning fra de svenske bestandene i Bohuslän er tenkelig.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være moderat med usikkerhet mot stort. Det er liten grunn til å tro at forekomster på øyer vil ekspandere til fastlandet selv om klimaendringer vil medføre et gunstigere vinterklima for kanin i Norge. De forventede klimaendringene vil imidlertid trolig gjøre klimaet gunstigere for overlevelse av rømte/sluppete kjæledyr, samt for en utvidelse av artens areal basert i forekomstene i Bohuslän. Usikker er hvordan sykdommer som kaningulsot og myxomatose vil slå ut for etablering og spredning av arten.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være stor grunnet artens rolle som smittebærer og dens påvirkning av naturtyper. Kanin vil trolig bare svært lokalt kunne konkurrere om mat med hare (men se nedenfor om dens rolle som smittebærer). Arten kan gjennom beiting, graving og selektiv gjødsling forandre vegetasjonssammensetning og -høyde.Kanin kan være en viktig kilde til sykdomsspredning i form av parasitter og patogener. Hos kanin finnes virussykdommen kaningulsott (Rabbit Hemorrhagic Disease, RHD). Viruset er et Lagovirus som tilhører virusfamilien Caliciviridae og opptrer i to varianter: RHDV-1 og RHDV-2. Kaningulsot gir alvorlige leverskader hos kanin, har en svært kort inkubasjonstid (1-3 dager) og en dødelighet på 70-90%. Dyr som overlever sykdommen, kan være kroniske smittebærere. Begge virustyper smitter ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte via avføring, strø/høy, klær og sko. Insekter kan også føre med seg smitte. RHDV-1 smittes bare til kanin og er så vidt vites ikke påvist i Norge. RHDV-2 har vært påvist i kaninhold i Oppland, Agder og Telemark (Veterinærinstituttet 2022). I september 2021 ble etter funn av 40-50 døde viltlevende kaninunger RHDV-2 påvist i Stavangerområdet (Veterinærinstituttet 2021). I Sverige har det vært flere utbrudd av RHDV-2 både hos tam- og villkaniner (Bjärvall & Ullström 1997, Veterinærinstituttet 2022). I Finland ble RHDV-2 nylig påvist hos viltlevende kaniner og én tamkanin (Isomursu mfl. 2018). Nylig har det blitt dokumentert at RHDV-2 har blitt overført til sørhare Lepus europaeus (Camarda mfl. 2014, Hall mfl. 2017). RHDV-2 er påvist hos Hare Lepus timidus i Sverige, men det er ikke kjent om viruset finnes hos harer i Norge (Veterinærinstituttet 2022). Myxomatose, en virussykdom som forårsaker stor dødelighet hos kanin, er ennå ikke påvist i Norge. Sykdommen forekommer imidlertid både hos kanin i Sverige og i Finland. Kun sjeldent utvikles sykdommen hos sørhare Lepus europaeus (CABI 2022). Sykdommen utgjør trolig ingen trussel for hare Lepus timidus.

Konklusjon

Kaninen Oryctolagus cuniculus vurderes som svært høy risikoSE grunnet et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stor og en stor økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (800 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 231 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 Nær truet NT nei Rabbit Haemoragic Disease virus (RHDV2) ny for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:nakent berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:strandberg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:strandeng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:saltanrikingsmark i fjæresonen Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sanddynemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig strandeng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:treplantasje Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei svak begrenset konkurranse om mat
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: hare Lepus timidus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Nakent berg nei svak begrenset fytofagi
    • annet
    Sanddynemark nei moderat begrenset fytofagi
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Nakent berg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sanddynemark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Kanin vil trolig bare svært lokalt kunne konkurrere om mat med hare. Som smittebærer av sykdommer kan kanin potensielt ha en større innvirkning på hare. Arten kan gjennom beiting, graving og selektiv gjødsling forandre vegetasjonssammensetning og -høyde.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2%. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    strandeng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sanddynemark nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    semi-naturlig eng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    semi-naturlig strandeng nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    kystlynghei nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    nakent berg nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    åpen grunnlendt mark nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    fastmarksskogsmark nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    strandberg nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    saltanrikingsmark i fjæresonen nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    oppdyrket varig eng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    grus- og steindominert strand og strandlinje nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    treplantasje nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • annet
    sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    åker nå
    • annen tilstandsendring
    		0–2
    • annet
    ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Varmere klima, mindre snø og mindre harde vintre vil begunstige overlevelse og reprodusjon hos kanin.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Kanin vil trolig kun lokalt kunne oppnå en høy bestandstetthet og dermed kun lokalt ha en vesentlig effekt på (plante)samfunnet.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2000 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 60 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (50 år): 120 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (50 år):800 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år):1000 km2

Registreringer av kanin opp gjennom tidene foreligger fra Lofoten i nord til Lista og Rauer i sør (Artsobservasjoner 2022). Hos mange av disse funnene mangler (foto)belegg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad funnene dreier seg om feilbestemte dyr, rømte enkeltdyr eller om dyr som har etablert en bestand. Noen dyr har villkaninens fenotypiske utseende, mens andre ser (fortsatt) ut som tamkaniner. Flere tidligere forekomster som de på Edøy, på mindre holmer og skjær i Rogaland, så som Kjørholmene, Ferkingstad og Urter, på øyer ved Bolærne og på Mølen i Vestfold, på Gressholmen i Indre Oslofjord og på Søster i Onsøy er nå borte (Bevanger 2005, Artsobservasjoner 2022). Forekomsten på Fedje har overlevd til den dag i dag. Forekomstene i Stavanger, på Lista og på Søndre Missingen i Østfold har vist seg frem til i dag å være levedyktige (Artsobservasjoner 2022).

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Median levetid er beregnet med utgangspunkt i forrige vurdering ("Det ble ved forrige vurdering tatt utgansgpunkt i en bestand på 150 villkaniner på Fedje. Det er lite som indikerer at bestanden har ekspandert og vi setter derfor dagens bestand til samme nivå. I tillegg finnes sporadiske forekomster av rømt eller utsatt tamkanin. Hvor stor denne bestanden er er ikke kjent, men vi har satt den til 100 individer. Totalt har vi derfor en kaninbestand på 250 individer..." Under de forventede klimaendringer vil arten trolig ha bedre overlevelsesmuligheter i Norge og en større etablering av dyr som blir sluppet og en spredning fra de svenske bestandene i Bohuslän er tenkelig.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:nakent berg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:strandberg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:saltanrikingsmark i fjæresonen kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sanddynemark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:treplantasje kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:åker kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • annen tilstandsendring
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til jakt hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1875 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:1875 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1885 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa

Artens opprinnelige utbredelsesområde omfatter Den iberiske halvøyen, Sørvest-Frankrike og muligens Nordvest-Afrika (Marokko)(Schai-Braun og Hackländer 2016, Villafuerte og Delibes-Mateos 2019).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania og Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika og Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania
  • Subtropisk tørt: Oseania
  • Tropisk: Oseania
  • Ukjent klimasone: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Arten har bl.a. vært satt ut i Australia og New Zealand, Nord- og Sør-Amerika og Afrika (Villafuerte og Delibes-Mateos 2019, Roy‐Dufresne mfl. 2019). Flux og Fullagar (1992) lister opp 800 øyer eller øygrupper fordelt over hele verden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvilke klimasoner arten inntar i de ulike verdensdelene. I Europa er kanin utbrdet i Vest- og Sentral-Europa, inklusive De britiske øyene og Sør-Sverige (Schai-Braun og Hackländer 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 4,2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Artfakta (2022). Faktablad: Vildkanin Oryctolagus cuniculus. SLU ArtDatabanken (nedlastet 28.09.2022)
  • Artsobservasjoner (2022). Kanin. Artsobservasjoner - Rapportsystem for arter. Artsdatabanken (nedlastet 29.09.2022). https://www.artsobservasjoner.no
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
  • Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
  • Bjärvall, A. & Ullström, S. (1997). Pattedyr. Alle Europas arter i tekst og bilde. Norsk utgave ved J. W. Cappelens Forlag a.s. 291.
  • CABI (2022). Myxomatosis. Datasheet. Invasive Species Compendium (nedlastet 29.09.2022). https://www.cabi.org/isc/datasheet/73879#tooverview
  • Camarda, A., Pugliese, N., Cavadini, P., Circella, E., Capucci, L., Caroli, A., Legretto, M., Mallia, E. & Lavazza, A. (2014). Detection of the new emerging rabbit haemorrhagic disease type 2 virus (RHDV2) in Sicily from rabbit (Oryctolagus cuniculus) and Italian hare (Lepus corsicanus). Res. Vet. Science 97: 642-645.
  • Collett, R. (1911-1912). Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X.
  • Flowerdew, J. R., Trout, R. C. & Ross, J. (1992). Myxomatosis: population dynamics of rabbits (Oryctolagus cuniculus Linnaeus, 1758) and ecological effects in the United Kingdom. Rev. sci. tech. Off. int. Epiz. 11 (4): 1109-1113.
  • Flux JE og Fullagar PJ (1992). World distribution of the Rabbit Oryctolagus cuniculus on islands. Mammal Rev. 22: 151-205. https://doi.org/10.1111/j.1365-2907.1992.tb00129.x
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Hall, R.N., Peacock, D.E., Kovaliski, J., Mahar, J.E., Mourant, R., Piper, M. & Strive, T. (2017). Detection of RHDV2 in European brown hares (Lepus europaeus) in Australia. Veterinary Record 180: 121.
  • Isomursu M, Neimanis A, Veera Karkamo V, Nylund M, Holopainen R, Nokireki T og Gadd T (2018). An Outbreak of Rabbit Hemorrhagic Disease in Finland. Journal of Wildlife Diseases 54 (4): 838-842. https://doi.org/10.7589/2017-11-286
  • Jensen, B. (2007). Vildkanin Oryctolagus cuniculus (Linnaeus, 1758). S. 104-107 i: Baagøe, H. J. & Jensen, T. S. (red.). Dansk Pattedyratlas Gyldendal, København
  • Malinen, J., Ebenhard, T. & Syvertsen, P.O. (2004). Sørhare og villkanin. S. 136-137 i: Stenersen, E.H. & Syvertsen, P.O. (red.). Dyr i Norges natur. Pattedyr. Bertmark Norge AS
  • Marja Isomursu, Aleksija Neimanis, Veera Karkamo, Minna Nylund, Riikka Holopainen, Tiina Nokireki, and Tuija Gadd "An Outbreak of Rabbit Hemorrhagic Disease in Finland," Journal of Wildlife Diseases 54(4), 838-842, (1 October 2018). https://doi.org/10.7589/2017-11-286
  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Roy‐Dufresne E, Lurgi M, Brown SC, Wells K, Cooke B, Mutze G, Peacock D, Cassey P, Berman D, Brook BW, Campbell S...(2019). The Australian National Rabbit Database: 50 yr of population monitoring of an invasive species. Ecology 100 (7). e02750. https://doi.org/10.1002/ecy.2750
  • Schai-Braun SC og Hackländer K (2016). European rabbit Oryctolagus cuniculus S. 126-127 i: Wilson DE, Lacher, TE Jr. og Mittermeier RA (red.). Handbook of the Mammals of the World 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.
  • Veterinærinstitutet (2022). Kaningulsott – rabbit haemorrhagic disease (RHD) (nedlastet 29.09.2022) https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/kaningulsott--rabbit-haemorrhagic-disease
  • Veterinærinstituttet (2021). Første tilfeller av smittsom gulsott påvist hos viltlevende kanin (nedlastet 29.09.2022). https://www.vetinst.no/nyheter/forste-tilfeller-av-smittsom-gulsott-pavist-hos-viltlevende-kanin
  • Villafuerte R og Delibes-Mateos M (2019). Oryctolagus cuniculus (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019. e.T41291A170619657 (nedlastet 28.09.2022). https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T41291A170619657.en
  • Wilson, D.E., Lacher, T.E. Jr. & Mittermeier, R.A. (2016). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av kanin Oryctolagus cuniculus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/618

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning