Oryctolagus cuniculus - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Oryctolagus cuniculus

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva bestemmer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse i Norge
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Filvedlegg
Referanser
Sitering

Arten er etablert.

list Innhold

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kaninens Oryctolagus cuniculus opprinnelige utbredelsesområde omfatter Den iberiske halvøyen, Sørvest-Frankrike og muligens Nordvest-Afrika (Marokko)(Schai-Braun og Hackländer 2016, Villafuerte og Delibes-Mateos 2019). Arten har bl.a. vært satt ut i Australia og New Zealand, Nord- og Sør-Amerika og Afrika (Villafuerte og Delibes-Mateos 2019, Roy‐Dufresne mfl. 2019). Flux og Fullagar (1992) lister opp 800 øyer eller øygrupper fordelt over hele verden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvilke klimasoner arten inntar i de ulike verdensdelene. I Europa er kanin utbredt i Vest- og Sentral-Europa, inklusive De britiske øyene og Sør-Sverige (Schai-Braun og Hackländer 2016).Kanin foretrekker levesteder med et mediterran klima og mindre enn 1000 mm nedbør per år, med kort vegetasjon, tørr og løselig jord, som de kan lage hull og gangsystemer i og med tett buskas nær beitestedene. Men arten er tilpasningsdyktig og kan for eksempel også leve på kalde og våte levesteder og i fjellet. Kanin lever for det meste av gress og i mindre grad av urter (Schai-Braun og Hackländer 2016). Når omstendighetene er gunstige kan kanin yngle uavhengig av årstidene. Kullet består av 3-9 unger. Arten føder i motsetning til haren nakne og blinde unger, gjerne i en selvgravd gang, men når graving ikke er mulig kan den også føde i et bol over bakken (Schai-Braun og Hackländer 2016). Artens generasjonstid er estimert til 4,2 (Pacific mfl. 2013).

Utbredelse i Norge

1 1875 ble 10 kaninpar (ca 20 individer) satt ut på Fedje i Hordaland. I 1899 og 1900 ble det også satt ut hhv åtte og "noen par" på øya Mølen i Vestfold og på Edøy på Smøla i Møre og Romsdal (Collett 1911-1912, Bevanger 2005). Registreringer av kanin opp gjennom tidene foreligger fra Lofoten i nord til Lista og Rauer i sør (Artsobservasjoner 2022). Hos mange av disse funnene mangler (foto)belegg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad funnene dreier seg om feilbestemte dyr, rømte enkeltdyr eller om dyr som har etablert en bestand. Noen dyr har villkaninens fenotypiske utseende, mens andre ser (fortsatt) ut som tamkaniner. Flere tidligere forekomster som de på Edøy, på mindre holmer og skjær i Rogaland, så som Kjørholmene, Ferkingstad og Urter, på øyer ved Bolærne og på Mølen i Vestfold, på Gressholmen i Indre Oslofjord og på Søster i Onsøy er nå borte (Bevanger & Ree 1994, Malinen mfl. 2004, Bevanger 2005, Artsobservasjoner 2022). Forekomsten på Fedje har overlevd til den dag i dag. Forekomstene i Stavanger, på Lista og på Søndre Missingen i Østfold har vist seg frem til i dag å være levedyktige (Artsobservasjoner 2022).

Spredningsmåter

Det vites ikke om villkanin importeres i forbindelse med kaninoppdrett, til dyrebutikker, eller til zoologiske hager i dag men det kan sannsynligvis ikke utelukkes.

Arten har vært tilsiktet satt ut til jakt og til estetisk berikelse, noe som trolig har opphørt men som kan inntreffe igjen. Rømning/forvilling fra husdyrhold, dyrehager eller fra privat hold skjer trolig fortløpende. Det er også kjent at kjæledyr fortløpende blir dumpet i naturområder. Naturlig spredning av dyr som forekommer på øyer (som på Fedje) til andre øyer eller til fastlandet er trolig så godt som fraværende. Det er mer sannsynlig at dyr sprer seg fra de svenske bestandene i Bohuslän.

Hittil har kaniner som blir satt ut på fastlandet hatt en svært liten overlevelsesevne. Unntaket er trolig forekomsten i Stavanger og på Lista. Arten klarer seg videre bra på fastlandet i Sverige (Artfakta 2022). Under de forventede klimaendringer vil arten trolig ha bedre overlevelsesmuligheter i Norge og en større etablering av dyr som blir sluppet og en spredning fra de svenske bestandene i Bohuslän er tenkelig.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være moderat med usikkerhet mot stort. Det er liten grunn til å tro at forekomster på øyer vil ekspandere til fastlandet selv om klimaendringer vil medføre et gunstigere vinterklima for kanin i Norge. De forventede klimaendringene vil imidlertid trolig gjøre klimaet gunstigere for overlevelse av rømte/sluppete kjæledyr, samt for en utvidelse av artens areal basert i forekomstene i Bohuslän. Usikker er hvordan sykdommer som kaningulsot og myxomatose vil slå ut for etablering og spredning av arten.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være stor grunnet artens rolle som smittebærer og dens påvirkning av naturtyper. Kanin vil trolig bare svært lokalt kunne konkurrere om mat med hare (men se nedenfor om dens rolle som smittebærer). Arten kan gjennom beiting, graving og selektiv gjødsling forandre vegetasjonssammensetning og -høyde.Kanin kan være en viktig kilde til sykdomsspredning i form av parasitter og patogener. Hos kanin finnes virussykdommen kaningulsott (Rabbit Hemorrhagic Disease, RHD). Viruset er et Lagovirus som tilhører virusfamilien Caliciviridae og opptrer i to varianter: RHDV-1 og RHDV-2. Kaningulsot gir alvorlige leverskader hos kanin, har en svært kort inkubasjonstid (1-3 dager) og en dødelighet på 70-90%. Dyr som overlever sykdommen, kan være kroniske smittebærere. Begge virustyper smitter ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte via avføring, strø/høy, klær og sko. Insekter kan også føre med seg smitte. RHDV-1 smittes bare til kanin og er så vidt vites ikke påvist i Norge. RHDV-2 har vært påvist i kaninhold i Oppland, Agder og Telemark (Veterinærinstituttet 2022). I september 2021 ble etter funn av 40-50 døde viltlevende kaninunger RHDV-2 påvist i Stavangerområdet (Veterinærinstituttet 2021). I Sverige har det vært flere utbrudd av RHDV-2 både hos tam- og villkaniner (Bjärvall & Ullström 1997, Veterinærinstituttet 2022). I Finland ble RHDV-2 nylig påvist hos viltlevende kaniner og én tamkanin (Isomursu mfl. 2018). Nylig har det blitt dokumentert at RHDV-2 har blitt overført til sørhare Lepus europaeus (Camarda mfl. 2014, Hall mfl. 2017). RHDV-2 er påvist hos Hare Lepus timidus i Sverige, men det er ikke kjent om viruset finnes hos harer i Norge (Veterinærinstituttet 2022). Myxomatose, en virussykdom som forårsaker stor dødelighet hos kanin, er ennå ikke påvist i Norge. Sykdommen forekommer imidlertid både hos kanin i Sverige og i Finland. Kun sjeldent utvikles sykdommen hos sørhare Lepus europaeus (CABI 2022). Sykdommen utgjør trolig ingen trussel for hare Lepus timidus.

Konklusjon

Kaninen Oryctolagus cuniculus vurderes som svært høy risikoSE grunnet et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stor og en stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km²) og om 50 år (800 km²) er ekspansjonshastigheten anslått til 231 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

**Overføring av parasitter og patogener.** Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	Parasittens vitenskapelige navn	Parasittens status	Parasittens delkategori	Geografisk omfang	Vurderingsgrunnlag
hare Lepus timidus Linnaeus, 1758	Nær truet NT	nei	Rabbit Haemoragic Disease virus (RHDV2)	ny for verten og fremmed	4	storskala	skriftlig dokumentasjon fra utlandet skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	tidshorisont	kolonisert areal (%)	vurderings‐ grunnlag
naturtype:nakent berg	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:åpen grunnlendt mark	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:fastmarksskogsmark	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:strandberg	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:strandeng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:saltanrikingsmark i fjæresonen	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sanddynemark	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:oppdyrket varig eng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:semi-naturlig eng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:semi-naturlig strandeng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:kystlynghei	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:treplantasje	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:åker	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

**Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
hare Lepus timidus Linnaeus, 1758	NT - Nær truet	nei	svak	begrenset	konkurranse om mat	kun observasjoner fra utlandet

Stedegen art: hare *Lepus timidus* Linnaeus, 1758
Kategori Rødlista 2021	NT - Nær truet
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	konkurranse om mat
vurderingsgrunnlag	kun observasjoner fra utlandet

**Artens negative effekter på grupper av stedegne arter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i	nøkkelarter eller truede arter?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
Nakent berg	nei	svak	begrenset	fytofagi	annet
Sanddynemark	nei	moderat	begrenset	fytofagi	annet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Nakent berg
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	fytofagi
vurderingsgrunnlag	annet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Sanddynemark
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	moderat
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	fytofagi
vurderingsgrunnlag	annet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Kanin vil trolig bare svært lokalt kunne konkurrere om mat med hare. Som smittebærer av sykdommer kan kanin potensielt ha en større innvirkning på hare. Arten kan gjennom beiting, graving og selektiv gjødsling forandre vegetasjonssammensetning og -høyde.

**Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
naturtype	tidshorisont	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	vurderings‐ grunnlag
strandeng	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
sanddynemark	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
semi-naturlig eng	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
semi-naturlig strandeng	nå	artsgruppesammensetning	2-5	annet
kystlynghei	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

**Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
naturtype	tidshorisont	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	vurderings‐ grunnlag
nakent berg	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
åpen grunnlendt mark	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
fastmarksskogsmark	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
strandberg	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
saltanrikingsmark i fjæresonen	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
oppdyrket varig eng	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
grus- og steindominert strand og strandlinje	nå	artsgruppesammensetning	2-5	annet
treplantasje	nå	enkeltartssammensetning	0–2	annet
sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
åker	nå	annen tilstandsendring	0–2	annet
ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet
sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg	nå	artsgruppesammensetning	0–2	annet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

Ny kunnskap
Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Varmere klima, mindre snø og mindre harde vintre vil begunstige overlevelse og reprodusjon hos kanin.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Kanin vil trolig kun lokalt kunne oppnå en høy bestandstetthet og dermed kun lokalt ha en vesentlig effekt på (plante)samfunnet.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2000 til 2021.
Forekomstareal	I dag	Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent	I dag: 60 km²
Forekomstareal: Antatt lavt anslag	I dag: 60 km²	Fremtidig (50 år): 120 km²
Forekomstareal: Antatt beste anslag	I dag: 60 km²	Fremtidig (50 år):800 km²
Forekomstareal: Antatt høyt anslag	I dag: 80 km²	Fremtidig (50 år):1000 km²

Registreringer av kanin opp gjennom tidene foreligger fra Lofoten i nord til Lista og Rauer i sør (Artsobservasjoner 2022). Hos mange av disse funnene mangler (foto)belegg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad funnene dreier seg om feilbestemte dyr, rømte enkeltdyr eller om dyr som har etablert en bestand. Noen dyr har villkaninens fenotypiske utseende, mens andre ser (fortsatt) ut som tamkaniner. Flere tidligere forekomster som de på Edøy, på mindre holmer og skjær i Rogaland, så som Kjørholmene, Ferkingstad og Urter, på øyer ved Bolærne og på Mølen i Vestfold, på Gressholmen i Indre Oslofjord og på Søster i Onsøy er nå borte (Bevanger 2005, Artsobservasjoner 2022). Forekomsten på Fedje har overlevd til den dag i dag. Forekomstene i Stavanger, på Lista og på Søndre Missingen i Østfold har vist seg frem til i dag å være levedyktige (Artsobservasjoner 2022).

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag

Kjent utbredelse
Østfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

	Kjent utbredelse
	Antatt utbredelse
	Ikke kjent eller antatt

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Median levetid er beregnet med utgangspunkt i forrige vurdering ("Det ble ved forrige vurdering tatt utgansgpunkt i en bestand på 150 villkaniner på Fedje. Det er lite som indikerer at bestanden har ekspandert og vi setter derfor dagens bestand til samme nivå. I tillegg finnes sporadiske forekomster av rømt eller utsatt tamkanin. Hvor stor denne bestanden er er ikke kjent, men vi har satt den til 100 individer. Totalt har vi derfor en kaninbestand på 250 individer..." Under de forventede klimaendringer vil arten trolig ha bedre overlevelsesmuligheter i Norge og en større etablering av dyr som blir sluppet og en spredning fra de svenske bestandene i Bohuslän er tenkelig.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:nakent berg	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:åpen grunnlendt mark	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:fastmarksskogsmark	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:strandberg	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:strandeng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:saltanrikingsmark i fjæresonen	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sanddynemark	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:oppdyrket varig eng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):2-5	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:semi-naturlig eng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:semi-naturlig strandeng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):2-5	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:kystlynghei	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:treplantasje	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:åker	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: annen tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: artsgruppesammensetning	tydelig påvirka areal (%):0–2	Vurderingsgrunnlag: annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:direkte import	kategori:til husdyrhold (i landbruket)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import	kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import	kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting	kategori:til jakt	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:rømning/forvilling	kategori:fra husdyrhold (i landbruket)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling	kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling	kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter	hyppighet:ca. årlig	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting	kategori:til estetisk 'berikelse'	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

**Artens første observasjoner.** Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus	Årstall for første observasjon	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år)
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

Temperert nemoral: Europa
Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa

Artens opprinnelige utbredelsesområde omfatter Den iberiske halvøyen, Sørvest-Frankrike og muligens Nordvest-Afrika (Marokko)(Schai-Braun og Hackländer 2016, Villafuerte og Delibes-Mateos 2019).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Terrestrisk utbredelse:

Temperert nemoral: Oseania og Europa
Temperert tørt: Europa
Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika og Europa
Subtropisk fuktig: Oseania
Subtropisk tørt: Oseania
Tropisk: Oseania
Ukjent klimasone: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Arten har bl.a. vært satt ut i Australia og New Zealand, Nord- og Sør-Amerika og Afrika (Villafuerte og Delibes-Mateos 2019, Roy‐Dufresne mfl. 2019). Flux og Fullagar (1992) lister opp 800 øyer eller øygrupper fordelt over hele verden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvilke klimasoner arten inntar i de ulike verdensdelene. I Europa er kanin utbrdet i Vest- og Sentral-Europa, inklusive De britiske øyene og Sør-Sverige (Schai-Braun og Hackländer 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 4,2.

Filvedlegg

**Filvedlegg til vurderingen.** Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn	Beskrivelse	Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip	Datagrunnlag fra Artskart	Last ned

Referanser

Artfakta (2022). Faktablad: Vildkanin Oryctolagus cuniculus. SLU ArtDatabanken (nedlastet 28.09.2022)
Artsobservasjoner (2022). Kanin. Artsobservasjoner - Rapportsystem for arter. Artsdatabanken (nedlastet 29.09.2022). https://www.artsobservasjoner.no
Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
Bjärvall, A. & Ullström, S. (1997). Pattedyr. Alle Europas arter i tekst og bilde. Norsk utgave ved J. W. Cappelens Forlag a.s. 291.
CABI (2022). Myxomatosis. Datasheet. Invasive Species Compendium (nedlastet 29.09.2022). https://www.cabi.org/isc/datasheet/73879#tooverview
Camarda, A., Pugliese, N., Cavadini, P., Circella, E., Capucci, L., Caroli, A., Legretto, M., Mallia, E. & Lavazza, A. (2014). Detection of the new emerging rabbit haemorrhagic disease type 2 virus (RHDV2) in Sicily from rabbit (Oryctolagus cuniculus) and Italian hare (Lepus corsicanus). Res. Vet. Science 97: 642-645.
Collett, R. (1911-1912). Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X.
Flowerdew, J. R., Trout, R. C. & Ross, J. (1992). Myxomatosis: population dynamics of rabbits (Oryctolagus cuniculus Linnaeus, 1758) and ecological effects in the United Kingdom. Rev. sci. tech. Off. int. Epiz. 11 (4): 1109-1113.
Flux JE og Fullagar PJ (1992). World distribution of the Rabbit Oryctolagus cuniculus on islands. Mammal Rev. 22: 151-205. https://doi.org/10.1111/j.1365-2907.1992.tb00129.x
Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
Hall, R.N., Peacock, D.E., Kovaliski, J., Mahar, J.E., Mourant, R., Piper, M. & Strive, T. (2017). Detection of RHDV2 in European brown hares (Lepus europaeus) in Australia. Veterinary Record 180: 121.
Isomursu M, Neimanis A, Veera Karkamo V, Nylund M, Holopainen R, Nokireki T og Gadd T (2018). An Outbreak of Rabbit Hemorrhagic Disease in Finland. Journal of Wildlife Diseases 54 (4): 838-842. https://doi.org/10.7589/2017-11-286
Jensen, B. (2007). Vildkanin Oryctolagus cuniculus (Linnaeus, 1758). S. 104-107 i: Baagøe, H. J. & Jensen, T. S. (red.). Dansk Pattedyratlas Gyldendal, København
Malinen, J., Ebenhard, T. & Syvertsen, P.O. (2004). Sørhare og villkanin. S. 136-137 i: Stenersen, E.H. & Syvertsen, P.O. (red.). Dyr i Norges natur. Pattedyr. Bertmark Norge AS
Marja Isomursu, Aleksija Neimanis, Veera Karkamo, Minna Nylund, Riikka Holopainen, Tiina Nokireki, and Tuija Gadd "An Outbreak of Rabbit Hemorrhagic Disease in Finland," Journal of Wildlife Diseases 54(4), 838-842, (1 October 2018). https://doi.org/10.7589/2017-11-286
Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
Roy‐Dufresne E, Lurgi M, Brown SC, Wells K, Cooke B, Mutze G, Peacock D, Cassey P, Berman D, Brook BW, Campbell S...(2019). The Australian National Rabbit Database: 50 yr of population monitoring of an invasive species. Ecology 100 (7). e02750. https://doi.org/10.1002/ecy.2750
Schai-Braun SC og Hackländer K (2016). European rabbit Oryctolagus cuniculus S. 126-127 i: Wilson DE, Lacher, TE Jr. og Mittermeier RA (red.). Handbook of the Mammals of the World 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.
Veterinærinstitutet (2022). Kaningulsott – rabbit haemorrhagic disease (RHD) (nedlastet 29.09.2022) https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/kaningulsott--rabbit-haemorrhagic-disease
Veterinærinstituttet (2021). Første tilfeller av smittsom gulsott påvist hos viltlevende kanin (nedlastet 29.09.2022). https://www.vetinst.no/nyheter/forste-tilfeller-av-smittsom-gulsott-pavist-hos-viltlevende-kanin
Villafuerte R og Delibes-Mateos M (2019). Oryctolagus cuniculus (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019. e.T41291A170619657 (nedlastet 28.09.2022). https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T41291A170619657.en
Wilson, D.E., Lacher, T.E. Jr. & Mittermeier, R.A. (2016). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av kanin Oryctolagus cuniculus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/618. Nedlastet 25.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2018: HI Høy risiko
2012: LO Lav risiko

Videre lesning

2018-vurdering

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av kanin Oryctolagus cuniculus (Linnaeus, 1758)

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse i Norge

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva bestemmer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Betydningen av klimaendringer:

Geografisk variasjon i risiko

Årsak til geografisk variasjon i risiko

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Regional naturvariasjon

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Filvedlegg

Referanser

Sitering

Utvikling

Videre lesning