Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Platanlønn Acer pseudoplatanus er et langlevd og stort tre med frøformering. Delfruktene har vinge og kan spre seg over noe distanse med vind. Arten har sin hjemlige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, trolig nord til Sør-Danmark (Hartvig 2015). I følge Jæger (1778) ble platanlønn sådd i en hage på Hop i Bergen i 1765. I 1778 var disse trærne «temmelig» store og hadde allerede hatt frøproduksjon i 3-års tid. En art regnes som etablert i Norge hvis det finnes levedyktig avkom. Det er langt fra sikkert at eventuelle planter overlevde utover frøplantestadiet, gitt den sterke utnyttelsen av arealene på den tiden. Det er derfor usikkert om arten per 1790 var etablert med en fast reproduserende bestand i Norge (se retningslinjer for økologisk risikovurdering), men det kan ikke utelukkes. Første sikre dokumentasjon (herbariefunn) av platanlønn er fra Ho Bergen i 1866, og første herbariebelegg som tyder på etablering av bestand i Norge av arten er fra SF Fjaler så sent som i 1894. Arten er heller ikke omtalt i Norges Flora av Blytt (1861). Dette kan altså tyde på at arten ikke hadde fast reproduserende bestand før 1800. Arten risikovurderes derfor under tvil som fremmed.

Utbredelse i Norge

Platanlønn kan ha etablert seg i norsk natur sist på 1700-tallet eller rundt 1800, men den første dokumenterte etableringen er i Ho Bergen og omegn i 1860- og 1870-årene. I Vest-Agder dukket den opp i 1870- og 1880-årene, i Aust-Agder i 1890-årene, og i Oslo-området også i 1890-årene. Den er nå forvillet i alle fylker nord til Troms (rikelig i Harstad fra 2007, ett funn i Tromsø i 2013), går opp til 500 moh i Telemark. Se Fremstad & Elven (1996) og Fremstad (2006) for en nå noe foreldet oversikt.

Spredningsmåter

Platanlønn kom inn til landet som prydtre, trolig rundt 1765 (Jæger 1778), men se også Fremstad & Elven (1996) og Fremstad (2006). Det antas at import av arten er opphørt siden den p.t. er oppført på forbudslista.

 Platanlønn spres fra beplantninger ved hjelp av frø; arten har ingen vegetative spredningsmåter.     

Arten er så godt etablert at den også har en solid egenspredning i norsk natur.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Haxthow (1998) refererer spredningshastigheter på 3,9 m/år i skog og 9 m/år i åpne områder, som i alle tilfeller er meget beskjedent. Det er imidlertid ikke gjennomsnitts-spredningen som fører til ekspansjon, det er ekstremspredningen. Ekspansjonshastigheten passerer terskelverdien for nivå 4 med god margin, og analysen kjøres ikke på nytt når skåren var maks ved forrige vurderingsrunde i 2018.

Det er grunn til å tro at fortetningen av arten vil fortsette i et rimelig høyt tempo, og det er også grunn til å tro at arten vil greie å ekspandere ytterligere i Nord-Norge, hvor den rimelig nylig har fått fotfeste.

Økologisk effekt

Arten har store negative økologiske effekter ved at den koloniserer betydelige arealer i både lauvskog og barskog, invaderer overlatt kulturmark (inkludert semi-naturlige enger og kystlynghei i forfall), og forekommer i så store mengder at den har fortrengningseffekt, bl.a. i konkurranse med enkelte sjeldne/sårbare planter (barlind Taxus baccata er nevnt). Arten er skyggetålende, blir frøsettende ved låg alder (ca. 15 år mange steder, se Haxthow 1998), har stor frøproduksjon, og er selvpollinerende. Arten sprer seg lett til områder som er preget av forstyrrelse (f.eks. veikanter, blottlagt mark) og ulike typer kulturmark der driften har opphørt (Fremstad & Elven 1996, Haxthow 1998). Vekstvilkårene har derfor vært optimale for denne arten i lang tid i dette landet med tanke på omfanget av kulturmark i forfall og gjengroing. Ifølge Haxthow (1998) vil platanlønn neppe kunne dominere i tresjiktet og heller ikke representere noen risiko for økosystemdiversiteten, men denne konklusjonen er tilbakevist av Michaelsen & Røsberg (2015) gjennom flere års studier på Vestlandet med fokus på Sunnmøre. De dokumenterer at platanlønn er vanlig og bestandsdannende flere steder og påpeker betydningen av hjortebeiting som viktig for å fasilitere etablering og spredning av platanlønn på bekostning av hjemlige løvtrær som alm, ask, osp og or, hvorav spesielt ask er utsatt for sykdom.

Platanlønn kan ha rik foryngelse i skog, men mortaliteten er svært høy i sluttet skog (Lundberg 2002, 2010). I en lokal undersøkelse konkluderte Tonjer (2011) tentativt med at spredning i Nordskogen (Ak Ås) foreløpig ikke hadde hatt negativ effekt på andre arter eller økosystemer. Konklusjonen fra disse norske studiene er i tråd med britiske studier (Leslie 2005, Morecroft et al. 2008). Det er observert at platanlønn kan opptre dominerende i naturtyper som er preget av naturlig forstyrrelse, som for eksempel i bekkekløfter (H.H. Blom, pers. medd.) og i gråorskog (E. Fremstad, pers. medd.). I enkelte regioner er det imidlertid mye som tyder på at platanlønn på lengre sikt kan bli et vesentlig innslag i skog på middels næringsrik og næringsrik mark. Den etablerer seg også i gran- og furuskog, spesielt i kyststrøk. Mulige effekter i skog skyldes stort individantall og stor biomasse, mengden med frø- og ungplanter, endret strøfall, og fortrengning av arter (f.eks. barlind og lind) som er verter for sårbare og rødlistete sopp. Virkninger av artens bladstrø på jordkjemi, lavere organismer og undervegetasjon er ikke dokumentert for norske forhold. Michalensen & Røsberg (2015, 2018) argumenterer imidlertid for at biodiversiteten i skog dominert av platanlønn nødvendigvis må bli påvirket selv om de ikke spesifikt har undersøkt dette. Antatte endringer er knyttet til skogstruktur, frøsammensetning og lysforhold som vil påvirke både insekter og dyr. Den glatte barken hos platanlønn påvirker dessuten insektfaunaen og i sin tur fugleartene (Michaelsen & Rødberg 2018). Kjerneveden hos platanlønn råtner ikke like tidlig som hos f.eks. osp og er dermed ikke foretrukket som habitat for hakkespetter. Tilgjengeligheten av passende sprekker/hulrom for treboende flaggermuser går dermed også ned (Michaelsen 2016 med referanser).

Det påpekes også at platanlønn, som er et rikbarkstre, kan ha en positiv økologisk effekt gjennom å fungere som erstatningssubstrat for epifytter, typisk lavarter, ved en tilbakegang av ask og alm på grunn av sykdom (se Nordén et al. 2015). Det henvises her til Ellis et al. (2012) som trekker fram den innførte platanlønna som viktig for en rekke lavarter under almesyken på 1970-tallet i Storbritannia. Ellis et al. (2012) påpeker at dette treslaget kan fungere som en tilsvarende "redningshavn" for lavarter ved en tilbakegang av askepopulasjoner. Nordén et al. (2015) henviser også til en undersøkelse av Zoller et al. (1999), hvor platanlønn i Sveits trekkes fram som et viktig substrat for lungenever Lobaria pulmonaria, en lavart som ifølge dem er ansett som truet i Europa. Platanlønn har neppe samme betydning for lungenever hos oss, og denne lavarten er dessuten vurdert som trygg (LC) i siste rødliste (Henriksen & Hilmo 2015). Ifølge Einar Timdal (pers. medd., UiO, NHM, desember 2017) har ikke lungenever stor nytte av platanlønn i Norge, men han nevner tre rødlistete lavarter som ofte forekommer på platanlønn: smårosettlav Hyperphyscia adglutinata, kystbrunlav Melanohalea elegantula og grå punktlav Punctelia subrudecta. Positive økologiske effekter inngår imidlertid ikke som en del av selve risikovurderingen og påvirker dermed ikke risikoklassifiseringen.

Konklusjon

Platanlønn vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet ba i forrige vurderingsrunde (2018) om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Simon Louis-Freres’ og ‘Brilliantissimum’. Begge navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), den førstnevnte under f. variegatum. Vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Begge oppgis å være saktevoksende og ‘Brilliantissimum’ også som kompakt (More & White 2005). Krüssmann (1976) oppgir høyden på ‘Brilliantissimum’ til bare 2–3 m og ‘Simon Louis-Freres’ som svært saktevoksende og ofte buskformet. Generelt er det slik at variegerte kultivarer vokser noe saktere og produserer færre frukter, men de er på den andre siden ”prone to reversion”, hvilket vil si at de kan gå tilbake til sin opprinnelige vokseform (se: https://www.chewvalleytrees.co.uk/products/ detail/acer-pseudoplatanus-simon-louis-frere). Begge kultivarene, særlig ‘Brilliantissimum’, har trolig en lavere spredningsevne og ekspansjonshastighet og dermed et lavere invasjonspotensial enn arten generelt og utgjør sannsynligvis derfor også en noe mindre risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Acer pseudoplatanus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 464 km²) og om 50 år (36 696 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 604
    lavt anslag 536
    høyt anslag 653

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    lågurtskog nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    kalklågurtskog nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyngskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    svak bærlyng-lågurtskog nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    bærlyng-kalklågurtskog nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    lyngskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    svak lyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    lyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    lyng-kalklågurtskog nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    høgstaudeskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    svak lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Kystlynghei nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Semi-naturlig eng nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyngskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak bærlyng-lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyng-kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyngskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak lyng-lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyng-lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyng-kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Barlind er bare en eksempelart. Mange sjeldne og sårbare planter berøres i større eller mindre grad av platanlønn.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    semi-naturlig eng fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • rask suksesjon
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    kystlynghei fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • annet
    kystlynghei
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    boreonemoral regnskog
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    boreonemoral regnskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • annet
    kalkgranskog
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    kalkgranskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:blåbærskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyngskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svak bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyng-kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lyngskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svak lyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lyng-kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svak lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:boreonemoral regnskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:boreonemoral regnskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:kalkgranskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalkgranskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    barlind
    Taxus baccata L.
    VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    Stedegen art: barlind Taxus baccata L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    VU - Sårbar
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Barlind er bare en eksempelart. Mange sjeldne og sårbare planter berøres i større eller mindre grad av platanlønn.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    blåbærskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    lågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra Norge
    kalklågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyngskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    svak bærlyng-lågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyng-kalklågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra Norge
    svak lyng-lågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    lyng-lågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra Norge
    lyng-kalklågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra Norge
    høgstaudeskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    svak lågurtskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1900 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12232 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 18348 km2 Fremtidig (50 år): 27520 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 24464 km2 Fremtidig (50 år):36696 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 30580 km2 Fremtidig (50 år):45868 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Platanlønn har potensielt utbredelsesområde i hele landet nord til Sør- eller Midt-Troms, og området (polygonet) er omtrent fylt, i hvert fall i Sør- og Midt-Norge. Den har mangedoblet forekomstarealet de siste 50 årene; dette er trolig både et resultat av økt oppmerksomhet og rask spredning. Den begynner å fylle sitt potensielle areal også, og vi anslår (konservativt) omtrent 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 årene.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyngskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreonemoral regnskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkgranskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • rask suksesjon
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyngskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lyng-lågurtskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyng-lågurtskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyng-kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lågurtskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:boreonemoral regnskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:kalkgranskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1765 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1894 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent

Innført som prydtre, enten fra Danmark eller fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa (nord til Sør-Danmark).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Arten kommer fra Mellom-Europa og fjell i Sør-Europa, som hjemlig nord til Tyskland, Nederland, og trolig også lengst sør i Danmark (Hartvig 2015).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Acer pseudoplatanoides.csv Script er kjørt med knekkpunkt og et mørketall på 2. Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Blytt, M.N. (1861). Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter. 1. Brøgger & Christie, Christiania.
  • Ellis, C.J., Coppins, B.J., og Hollingsworth, P.M. (2012). Lichens under threat from ash dieback. Nature 491: 672. https://www.nature.com/articles/491672a.pdf
  • Fremstad, E. (2006). Platanlønn Acer pseudoplatanus. Artsdatabankens faktaark 45: 3.
  • Fremstad, E. and Elven, R. (1996). Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer platanoides L.). Blyttia 2-1996: 61-78.
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Haxthow, R. (1998). Acer pseudoplatanus - invasion in Sunnmøre, Norway. Cand scient thesis, Botanical Garden and Museum, University of Oslo 134.
  • Henriksen S. og Hilmo O. (red.). (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.
  • Jæger, N. K. (1778). Kort anvisning om maaden at forplante træer paa, saavel ved sæden, som af unge rønninger grundet paa egne forsøg. Faksimileoppgave Universitetet i Bergen www.uib.no/asp/elpubl
  • Krüssmann, G. (1976). Handbuch der Laubgehölze. Bind I. ISBN 3-489-71222-6: 486 pp.
  • Kvalvaag, H.K. (2006). Rasisme i skogen. Hubro 1: 12-13.
  • Leslie, A. (2005). Scottish Forestry 59: 19-26.
  • Lundberg, A. (2002). The challenge of management of invasive species in invasible ecosystems. The case of Acer pseudoplatanus L. in a deciduous forest of western Norway. Acta Geographica Ser. A 2: 57-73.
  • Lundberg, A. (2010). Conflicts between persception and reality in the management of alien species in forest ecosystems: A Norwegian case study. Landscape Research 35: 319-338.
  • Michaelsen, T., & Røsberg, T.-A. (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Michaelsen Biometrika 3/2015: 88 pp.
  • Michaelsen, T.C. (2016). Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 31(5): 477-483. https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02827581.2015.1133844
  • Michaelsen, T.C. & Røsberg, T.-A. (2018). Platanlønna ødelegger de gode fugleskogene nord på Vestlandet. Vår Fuglefauna 41(1): 14-17.
  • More, D. & White, J. (2005). Trær i Norge og Europa. ISBN 82-04-08517-6:. 831 pp.
  • Morecroft, M., Stokes, V.J., Taylor, M.E. og Morison, J.I.L. (2008). Effects of climate anf management history on the distribution and growth of sycamore (Acer pseudoplatanus L.) in southern British woodland in comparison to native competitors. Forestry 81: 59-74.
  • Nordén, B., Evju, M. & Jordal, J.B. (2015). Gamle edelløvtrær – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1168. 91 s.
  • Tonjer, A.T. (2011). Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås. Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103.
  • Zoller, S., Lutzoni, F., og Scheidegger, C. (1999). Genetic variation within and among populations of the threatened lichen Lobaria pulmonaria in Switzerland and implications for its conservation. Molecular Ecology 8: 2049-2059. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.1365-294x.1999.00820.x/epdf

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av platanlønn Acer pseudoplatanus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/601