Vurdering av dåhjort Dama dama (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Dåhjort (Dama dama) er innført i en rekke europeiske land både frittlevende og i hjortehegn/farmer. Alle europeiske bestander er et resultat av utsetting og rømming helt tilbake til Oldtiden. Dens egentlige opphav er i Midtøsten og Lilleasia. Dåhjort ble innført til Norge første gangen fra Danmark i 1901-02, og den viltlevende bestanden er nå trolig på omkring 225 dyr. De fleste dåhjortene i Norge stammer fra dyr som var i fangenskap, men noen er kommet fra forvillede bestander i Sverige.
Utbredelse i Norge
I 2017 var det trolig omkring 100 dåhjort på Hankø, og i tillegg 20-25 viltlevende dåhjort på fastlandssiden av Hankø. Disse anslagene har trolig ikke endret seg mye. I tillegg er det i 2022 anslått at det er omkring 100 dåhjort i Indre Østfold kommune, og i 2022 ble det felt omkring 30 dyr under jakta. Denne bestanden har trolig etablert seg som følge av en rømming fra oppdrett noen år tidligere (Pål Sindre Svae, pers. medd.). Dåhjorter kommer fra tid til annen til Norge fra Sverige (Bevanger 2005), hvor det finnes flere etablerte bestander (Liberg mfl. 2010). P. Kjellander (pers. medd.) mener at snø er begrensende for ville bestander av dåhjort i Skandinavia.
Det finnes i tillegg dåhjort i hjortefarmer i flere deler av landet, som eventuelt kan rømme og føre til nye etableringer lokalt. Bevanger (2005) rapporterte at det var 10-15 dåhjortoppdrett i Norge, som den gang hadde mer enn 250 dyr i fangenskap. Det er i dag ingen lett tilgjengelig oversikt over antall dåhjortoppdrett eller hvor mange dåhjort som finnes i fangenskap i Norge.
Spredningsmåter
Dåhjort er tillatt og innføres til hjorteoppdrett. Det er i tillegg mulig at den innføres til zoologiske hager eller dyreparker.
Dåhjort kan rømme fra hjortefarmer eller spre seg fra bestandene på Hankø eller Indre Østfold.
Spredning foregår gjennom egenspredning fra bestanden på Hankø, og fra bestanden i Indre Østfold. Spredning kan også skje ved rømminger fra dåhjortfarmer.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensial. Dette skyldes lang median levetid og stor ekspansjonshastighet.
Dåhjort er ofte antatt å ha en begrenset spredningsevne (Liberg mfl. 2010), men på den annen side har antall felte dåhjort i Sverige økt fra under 20 000 dyr årlig før 2010 til over 70 000 dyr i 2020 (www.viltdata.se). Dette har medført økt utbredelse i Sverige, men det er uklart om den økte avsytningen reflekterer bestadsutviklingen eller om den vil føre til bestandsreduksjon (www.viltdata.se). I henhold til retningslinjene er vurderingen gjort med bakgrunn i premisset om at det ikke skal tas hensyn til forvaltningstiltak, det vil si hvordan bestanden kunne ha utviklet seg i fravær av jakt, felling og andre kontrolltiltak. Det er svært usikkert både hva bestandens vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne ville blitt i fravær av forvaltningstiltak i et perspektiv på 50 år. Med en vekstrate på 1,18 og en skjønnsmessig satt bæreevne på 75 000 (kan godt være at disse er langt høyere) vil bestanden nærme seg dette i løpet av 50 år (logistisk vekst). Hvordan disse individene eventuelt ville fordelt seg i landskapet om 50 år (f.eks. i 2*2 km ruter) er umulig å svare på, men antatt forekomstareal ble satt til 25 000 kvadratkilometer.
Dåhjort blir imidlertid forvaltet ved at det drives jakt. Ekspansjonshastigheten vil derfor trolig bli langt lavere enn beregnet her, og kan ytterligere begrenses ved å øke jakttrykket.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt, men generelt vil slike potensielle effekter blant annet avhenge av bestandstetthet. Det er dokumentert at ved høye bestander kan dåhjort fortrenge rådyr og hjort (Ferretti mfl. 2011, Solarz 2011a, Imperio m.fl. 2012).
Konklusjon
Dåhjorten Dama dama er vurdert til potensielt høy risko PH. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: numerisk estimering
Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene. Parameter Verdi Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 225 Vekstrate (λ) 1 Miljøvarians (σe2) 0 Demografisk varians (σd2) 0 Bæreevne (K, i antall individer) 75 000 Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10 Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 år.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (25 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 1 671 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagrådyr
Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
hjort
Cervus elaphus Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Forskning viser at rådyr og hjort unngår områder med høye tettheter av dåhjort (Ferretti mfl. 2011, Imperio mfl. 2012, Solarz 2011a).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
En klimaendring vil potensielt kunne begunstige dåhjort.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 84 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 84 km2 | Fremtidig (50 år): 10000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år):25000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 140 km2 | Fremtidig (50 år):35000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Dåhjort er i utgangspunktet antatt å ha en begrenset spredningsevne (Liberg mfl. 2010). På den annen side har antall felte dåhjort i Sverige økt fra under 20 000 dyr årlig før 2010 til over 70 000 dyr i 2020. Dette har medført økt utbredelse i Sverige, men det er uklart om den økte avsytningen reflekterer bestadsutviklingen eller om den vil føre til bestandsreduksjon (www.viltdata.se). I henhold til retningslinjene er vurderingen gjort med bakgrunn i premisset om at det ikke skal tas hensyn til forvaltningstiltak, det vil si hvordan bestanden kunne ha utviklet seg i fravær av jakt, felling og andre kontrolltiltak. Det er svært usikkert både hva bestandens vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne ville blitt i fravær av forvaltningstiltak i et perspektiv på 50 år. Med en vekstrate på 1,18 og en skjønnsmessig satt bæreevne på 75 000 (kan godt være at denne er langt høyere) vil bestanden nærme seg dette i løpet av 50 år (logistisk vekst). Hvordan disse individene fordeler seg i landskapet om 50 år (f.eks. 2*2 km ruter) er umulig å svare på, men antatt forekomstareal ble satt til 25 000 kvadratkilometer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til husdyrhold (i landbruket) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra husdyrhold (i landbruket) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til jakt | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1901 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
I følge Bevanger (2005) er dåhjortene i Norge importert fra Danmark og Sverige.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia
Arten kommer opprinnelig fra Anatolia (asiatisk Turkia).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Dåhjorten ble innført til Europa i Oldtiden og er blitt innført til mange andre land over hele verden i nyere tid.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 4.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
- Ferreti, F., A. Sforzi & S. Lovari (2011a). Behavioural interference between ungulate species: roe are not on velvet with fallow deer. Behavioural Ecology and Sociobiology 65: 875-887.
- Ferretti, F., G. Bertoldi, A. Sforzi / L. Fattorini (2011b). Roe and fallow deer: are they compatible neighbours?. European Journal of Wildlife Research 57: 775-783.
- Focardi, S., P. Aragno, P. Montanaro & F. Riga. (2006). Inter-specific competition from fallow deer Dama dama reduces habitat quality for the Italian roe deer Capreolus capreolus italicus. Ecography 29: 407-417.
- Holte, Vidar
- Imperio, S., Focardo. S., Santini, G. & Provenzale, A. (2010.). Population dynamics in a guild of four Mediterranean ungulates: density-dependence, environmental effects and inter-specific interations. Oikos 121: 1613-1626.
- Kjellander, Petter
- Liberg, O., R. Bergström, J. Kindberg & H. von Essen (2010). Ungulates and their management in Sweden. European ungulates and their management in the 21st century (M. Apollonio, R. Andersen & R. Putman, red.) Cambridge University Press, Cambridge: 37-70.
- Reimers, E. (1990). Dåhjorten. Semb-Johansson, A. Norges Dyr, Pattedyrene 2 J. W. Cappelens Forlag: 101-103.
- Solarz, W. (2011a.). Dama dama (Linnaeus, 1758). Alien species in the fauna of Poland, 1. An overview of the status (på polsk med engelsk sammenfatning) (Glowachinski, Z, Okarma, H., Pawelowski, J. & Solarz, W, red.) Polish Academy of Sciences, Krakow.: 486-490.
- Svae, Pål Sindre
- Wäber, K. (2010). Landscape scale deer managment. PhD avhandling, University of East Anglia, England
Sitering
Rolandsen CM, Holand Ø, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av dåhjort Dama dama for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/580
