1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Impatiens capensis

Vurdering av kanadaspringfrø Impatiens capensis Meerb.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kanadaspringfrø hører hjemme i Nord-Amerika, men ble innført til Europa på 1800-tallet som prydplante. Den har etablert seg i Storbritannia og deler av Mellom-Europa, Danmark og Finland. I likhet med kjempespringfrø, trives den særlig godt på fuktige steder langs vann og vassdrag.

Utbredelse i Norge

Pr. i dag foreligger det ingen funn av forvillet kanadaspringfrø i Norge. Det er sannsynlig at den ble dyrket flere steder i Norge på 1800-tallet i forbindelse med F.C. Schübelers utprøving av hageplanter, men dette synes ikke å ha gitt opphav til forvillete eller varige forekomster. Hvis arten kommer inn, vil den formodentlig etablere seg på samme vis som i Storbritannia, helst på fuktige steder langs bekkedrag m.v. Dem er det fortsatt mange av i Oslo-området, selv om mange er lagt i rør.

Kanadaspringfrø er innført fra Nord-Amerika som prydplante. Den ble innført til og dyrket i Storbritannia på begynnelse av 1800-tallet, og påvist som forvillet allerede i 1822 (Rewicz et al. 2022:2). Det er usikkert om kanadaspringfrø har vært dyrket hos oss. Schübeler (1888:448) nevner Impatiens capensis Thunb. blant de springfrø-artene han fikk utført prøvedyrking av, men det er en helt annen art, med hjemstavn i Sør-Afrika (Schulze 1937, Burtt 1938). Den skal nå hete Impatiens duthieae L. Det er imidlertid tvilsomt om Schübeler var klar over at det fantes to ulike arter som gikk under dette navnet, men med ulike autornavn. De to nevnte artiklene fra 1930-tallet bidrar nettopp til å rydde opp i navneforvirringen. I realiteten er det nok kanadaspringfrø Schübeler har fått tak i frø av, siden det var den som hadde funnet innpass i europeiske hager. Han oppgir at den ga modent frø i Kristiania (Oslo), og at det nordligste stedet hvor den blomstret, var i Tysfjord i Nordland (Schübeler 1888:448). Disse forsøkene synes imidlertid ikke å ha gitt opphav til noen forvilling eller etablering.

Spredningsmåter

Den eneste sannsynlige innførselen til Norge er ved at noen tar den inn som hageplante.

Springfrø-artene har vist stor evne til å "rømme" fra hagene, dels ved hjelp av frøsettingen, men vel så ofte i form av at planter eller kompost blir kastet ut.

I likhet med andre springfrø-arter, setter kandaspringfrø rikelig med frø, som lett spres via vannveier.

Invasjonspotensial

I en generell gjennomgang av kanadaspringfrø påpeker Rewicz et al. (2022) at utbredelsen i Europa allerede er mer vidstrakt enn det en klima-basert modellering skulle tilsi. Det tyder på at arten er svært tilpasningsdyktig. Erfaringen med mongolspringfrø og kjempespringfrø - og kanadaspringfrø i Storbritannia - tilsier at den kan ha et klart potensial også hos oss, først og fremst i de sørligste delene av landet.

Økologisk effekt

Kanadaspringfrø trives på samme type voksested som vår hjemlig springfrø Impatiens noli-tangere, og kan i noen grad konkurrere ut denne. Interaksjonen med springfrø er vurdert til begrenset og moderat. Siden hjemlig springfrø ikke er en trua art, medfører dette den laveste skåren på økologisk effekt. En rekke springfrø-arter har imidlertid vist seg å bli invasjonsarter ved flytting til nye verdensdeler. Kanadaspringfrø er ikke noe unntak, med omfattende spredning lenger sør i Europa (Rewicz et al. 2022). Det er derfor markert en usikkerhet til liten økologisk effekt i vurderingen.Kanadaspringfrø kan hybridisere med andre springfrø-arter. Det er imidlertid ikke rapport hybridisering med Impatiens noli-tangere, den eneste arten som hører til den hjemlige floraen hos oss (Zika 2006, Rewicz et al. 2022).

Konklusjon

Kanadaspringfrø vurderes til lav risiko, som følge av ingen kjent økologisk effekt (men med usikkerhet til liten) og moderat invasjonspotensial (med usikkerhet i begge retninger).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    springfrø
    Impatiens noli-tangere L.    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: springfrø Impatiens noli-tangere L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Erfaringen fra Storbritannia tilsier at kanadaspringfrø først og fremst etablerer seg på fuktige steder, f.eks. langs bekkedrag, og at frøene spres med vann (Day et al. 2012). Den vokser ellers gjerne i det samme miljøet som vår hjemlige Impatiens noli-tangere, og kan utkonkurrere denne (Rewicz et al. 2022).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er høyst usikkert hvor arten kan være utbredt om 50 år. Det er trolig mest sannsynlig at den vil dukke opp i forbindelse med hagebruk i de tettest befolkete områdene rundt Oslo.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Kanadaspringfrø er innført fra Nord-Amerika som prydplante. Den ble innført til og dyrket i Storbritannia på begynnelse av 1800-tallet, og påvist som forvillet allerede i 1822 (Rewicz et al. 2022:2). Det er usikkert om kanadaspringfrø har vært dyrket hos oss. Schübeler (1888:448) nevner Impatiens capensis Thunb. blant de springfrø-artene han fikk utført prøvedyrking av, men det er en helt annen art, med hjemstavn i Sør-Afrika (Schulze 1937, Burtt 1938). Den skal nå hete Impatiens duthieae L. Det er imidlertid tvilsomt om Schübeler var klar over at det fantes to ulike arter som gikk under dette navnet, men med ulike autornavn. De to nevnte artiklene fra 1930-tallet bidrar nettopp til å rydde opp i navneforvirringen. I realiteten er det nok kanadaspringfrø Schübeler har fått tak i frø av, siden det var den som hadde funnet innpass i europeiske hager. Han oppgir at den ga modent frø i Kristiania (Oslo), og at det nordligste stedet hvor den blomstret, var i Tysfjord i Nordland (Schübeler 1888:448). Disse forsøkene synes imidlertid ikke å ha gitt opphav til noen forvilling eller etablering.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

En eventuell spredning til Norge vil ganske sikkert komme fra innførte bestander andre steder i Europa, med Sverige som et nærliggende alternativ.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er vidt utbredt i Nord-Amerika (i USA og Canada), men regnes som innført i en del av de amerikanske statene (se f.eks. Zika 2006). I Europa er den forvillet på De britiske øyer, i Mellom-Europa, og nord til de sørlige delen av Finland og Sverige (Rewicz et al. 2022).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Burtt, B.L. (1938). Meerburgh’s Impatiens capensis. Bulletin of miscellaneous information (Royal Botanic Gardens, Kew) 1938 (4): 161-163.
  • Day, P.D., Pellicer, J. & Kynast, R.G. (2012). Orange balsam (Impatiens capensis Meerb., Balsaminaceae): a re-evaluation by chromosome number and genome size. Journal of the Torrey botanical society 139 (1): 26-33.
  • Rewicz, A., Mysliwy, M., RRewicz, T., Adamowski, W. & Kolanowska, M. (2022). Contradictory effect of climate change on American and European populations of Impatiens capensis Meerb. – is this herb a global threat? The science of the total environment 850, 157959: 1-14. DOI 10.1016/j.scitotenv.2022.157959
  • Schulze, G.M. (1937). Über Impatiens capensis Meerb. und Impatiens capensis Thunb. Notizblatt des Königl. Botanischen Gartens und Museum zu Berlin 13 (120): 662-665.
  • Zika, P.F. (2006). The status of Impatiens capensis (Balsaminaceae) on the Pacific Northwest coast. Journal of the Torrey botanical society 133 (4): 593-600.

Sitering

Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kanadaspringfrø Impatiens capensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5764. Nedlastet 22.12.2024

Logobilde for artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new