Vurdering av rødask Fraxinus pennsylvanica Marshall
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
"Rødask" Fraxinus pennsylvanica er et tre fra Nord-Amerika. Det dyrkes som prydtre (se Billing Hansen 2020). I sitt hjemlige område er arten rødlistet som kritisk truet - CR - pga. et fremmed insekt (praktbillen Agrilus planipennis) hvis larver graver ganger i barken som hemmer transport av vann- og næring i vertstreet og dermed tar livet av det (Barstow mfl. 2018, Atha og Boom 2017).Arten er kun kjent som tilfeldig eller gjenstående i våre naboland Sverige (se Rödask - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) og Finland (Kurtto mfl. 2019), og den er ikke angitt fra Danmark (mangler i Hartvig 2015) eller Storbritannia (mangler i Stace 2019).
Utbredelse i Norge
Arten er foreløpig ikke påvist forvillet i Norge, men arten - ev. kultivarer av denne - dyrkes her i et lite omfang og kan ha et lite potensial for spredning i Oslofjords-området (se klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.).
Arten er ikke listet å være i handelen iht. Bjørkans planteliste (se Fraxinus pennsylvanica - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)), men den dyrkes i alle fall i parken på NMBU i Ås og angis derfor å forekomme utendørs på eget produksjonsareal.
Spredningsmåter
Arten dyrkes som prydtre, men verken arten eller kultivarer av denne er ikke angitt å være i salg iht. Bjørkans planteliste (se Fraxinus pennsylvanica - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)), men ifølge Billing Hansen (2020) er et par arter dyrket i Dronning Eufemias gate i Oslo, og det antas derfor at arten importeres direkte til grøntanlegg. Den dyrkes også ved NMBU på Ås (ifølge begge de nevnte referansene).
Arten kan kanskje spre seg fra dyrkning vha. sine vindspredte frø.
En eventuell viderespredning kan skje med frø gitt at arten greier å etablere seg innen vurderingsperioden.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet i begge retninger, en kombinasjon av moderat median levetid med usikkerhet ned til begrenset og lav ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til begrenset.Det settes usikkerhet ned på økologisk effekt da mesteparten av importen av askearter til Norge skjer fra land i Europa hvor skadegjøreren foreløpig ikke er kjent (se VKM 2014). Dersom det bare er kultivarer som er oppformert andre steder som kommer inn til landet vil dette påvirke risikoen knyttet til mulig overføring av parasitter gjennom denne aske-arten.
Økologisk effekt
"Rødask" vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt i Norge. Det er imidlertid kjent at rødask kan være infisert av skadeinsektet asiatisk askepraktbille Agrilus planipennis som også kan gå på vår hjemlige ask Fraxinus excelsior som allerede har utfordringer nok knyttet til askeskuddsyke som er forårsaket av en sopp. I sitt hjemlige utbredelsesområde er rødask vurdert som kritisk truet (CR) pga. nevnte skadeinsekt som i utgangspunktet kom til Nord-Amerika med infiserte paller fra Asia (hvor billen er hjemlig); se Barstow mfl. (2018). Ifølge VKM (2014) er import av levende askeplanter angitt som en aktuell spredningsvei for skadegjøreren selv om 99 % av importerte askeplanter (angitt for slekta generelt, ikke for F. pennsylvanica spesielt) kommer fra europeiske land hvor skadegjøreren foreløpig ikke er påvist. Vi har imidlertid vurdert innførsel av levende rødask-trær som en lite aktuell spredningsvei for denne; billearten kom, som nevnt, til Nord-Amerika ikke via import av levende infiserte trær, men via infisert emballasje (paller); se Barstow mfl. (2018). I inneværende risikovurdering av nevnte billeart er det også angitt at "Importert askeflis fra områder hvor arten finnes kan være en spredningsvei til Norge. Ellers kan treemballasje, trevirke og treprodukter være aktuelle spredningsveier." Det er også ifølge ekspertvurdereren Stefan Olberg, Biofokus (pers. komm. 15.12.2022) slik at "Larven lever mellom barken og veden, så arten går nok i første rekke i eldre trær enn de små plantene som eksporteres, så sjansen er nok ikke veldig stor for at den skal komme til landet med kultiverte ungplanter." Det er mest sannsynlig at skadegjøreren kommer seg til Norge med infiserte treprodukter heller enn levende planter (kanskje spesielt dersom det er kultivarer som importeres).Det er også andre kjente negative økologiske effekter knyttet til "rød-ask", men det er uklart hvor overførbare disse er til våre forhold. I Mellom-Europa er rødask omtalt som "invasiv" (Drescher og Prots 2016), og den er angitt å fortrenge hjemlige trær, spesielt knyttet til flomskogsmark, og den kan også påvirke habitatet gjennom strukturendringer og endringer i suksesjon (se Branquart mfl. 2010, oppdatert 2011). I en horisontskanning for Storbritannia har arten blitt vurdert til "medium risk" (Roy mfl. 2014, se Supporting information S2), men uten noen mer informasjon om bakgrunnen annet enn at det er basert på en totalskår knyttet til sannsynlighet for innførsel, etablering og påvirkning/effekt. Det antas at disse effektene ikke vil kunne passere noen terkselverdier for økologisk effekt innen vurderingsperioden.
Konklusjon
"Rødask" Fraxinus pennsylvanica vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko, utelukkende pga. et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet i begge retninger).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Artens klimatiske potensial øker med de framtidige klimaendringene iht. klimamodelleringer gjort av Mienna og Skarpaas (in prep.).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Oslo og Akershus.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten kan et lite potensial for spredning i Oslofjords-området (se klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.); vi markerer her Oslo og Akershus hvor den i alle fall er kjent fra dyrkning.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Arten er ikke listet å være i handelen iht. Bjørkans planteliste (se Fraxinus pennsylvanica - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)), men den dyrkes i alle fall i parken på NMBU i Ås og angis derfor å forekomme utendørs på eget produksjonsareal.
Det er uklart når arten ble tatt i bruk som prydplante.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Arten innføres som prydtre, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Referanser
- Atha D og Boom B (2017). Field Guide to the Ash Trees of Northeastern United States. New York Botanical Garden https://www.nybg.org/content/uploads/2018/01/SCI_Ash_Field_Guide_3_web.pdf
- Barstow M, Oldfield S, Westwood M, Jerome D, Beech E og Rivers M (2018). The Red List of Fraxinus. Botanic Gardens Conservation International, BGCI 33 s.
- Billing Hansen O (2020). Fraxinus pennsylvanica ’Cimmzam’ – et robust tre for urbane uterom. Park og anlegg https://parkoganlegg.no/cat-treportrettet/fraxinus-pennsylvanica-cimmzam-et-robust-tre-for-urbane-uterom/
- Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F og Verloove F (2010, oppdatert 2011). Invasive Species in Belgium: Fraxinus pennsylvanica. https://ias.biodiversity.be/species/show/134
- Drescher A og Prots B (2016). Fraxinus pennsylvanica - an invasive tree species in Middle Europe: Case studies from the Danube basin. Contributii Botanice s 55-69. https://www.researchgate.net/profile/Anton-Drescher/publication/313821796_Fraxinus_Pennsylvanica_-an_invasive_tree_species_in_middle_Europe_Case_studies_from_the_danube_basin/links/58a7779192851cf0e3b97427/Fraxinus-Pennsylvanica-an-invasive-tree-species-in-middle-Europe-Case-studies-from-the-danube-basin.pdf
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Khapugin A (2019). A global systematic review of publications concerning the invasion biology of four tree species. Haquetia 18/2: 233-270. https://sciendo.com/es/article/10.2478/hacq-2019-0005
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- VKM (2014). The EPPO PRA for Agrilus planipennis: assessment for Norway. VKM Report 2014: 13
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av rødask Fraxinus pennsylvanica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5658. Nedlastet 25.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no