Vurdering av Fragaria vesca f. semperflorens Jamin
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Taksonet er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Taksonet er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Taksonet har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele taksonets potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om taksonet
Livsmiljø: terrestrisk
"Dyrket markjordbær" Fragaria vesca f. semperflorens, også omtalt som både kultivar, varietet og underart, dyrkes sammen med flere andre kultivarer/sorter, som bærplante. Den taksonomiske statusen er noe uklar, og taksonet (både som subsp. semperflorens og var. semperflorens) er synonymisert med den hjemlige Fragaria vesca subsp. vesca i Plants of the World Online (POWO), og taksonet er heller ikke anerkjent i Sverige (se www.dyntaxa.se/Taxon/Info/259672?changeRoot=True). I Bors og Sullivan (2005) omtales nomenklatur-varianten F. vesca subsp. vesca var. semperflorens som "the cultivated form of F. vesca". I Hageselskapets Sortsliste (Hageselskapet 2005) nevnes en rekke sorter under var. semperflorens: "'Alexandra', 'Baron Solemacher', Rügen mfl." som samsvarer delvis med sorter som oppgis i Bjørkans planteliste (Fragaria vesca - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)) som ikke bruker navnet var. semperflorens i det hele tatt. Angivelse av "f. semperflorens" som hjemlig i Europa i Slovin mfl. (2009) må være en feilslutning.Det virker rimelig å bruke semperflorens-navnet (uavhengig av taksonomisk nivå) kollektivt om dyrkede sorter av F. vesca. Dette samsvarer trolig i så fall med det Hartvig (2015) i Danmark omtaler som "Fragaria vesca cult.". I følge Hartvig (2015) er denne forvillet og trolig bofast, og det spekuleres i om den kan være underrapportert og feilbestemt til hjemlig F. vesca. Det er imidlertid uklart hva som morfologisk skulle skille disse, og Fragaria vesca cult. (Fragaria vesca f. semperflorens) inneholder trolig også kultivarer av litt ulik opprinnelse. Det er sannsynlig at forvillet materiale av f. semperflorens allerede finnes i norsk natur, men så lenge den ikke er påvist vurderes den her som dørstokkart.Stace (2019) omtaler en "Alpine strawberry" under Fragaria vesca som en "robust variant" som er dyrket og kan forville seg. Denne mangler utløpere (i motsetning til hvordan den er beskrevet under Royal Horticultural Society: se Fragaria vesca (F)|alpine strawberry/RHS Gardening) som produserer blomster og frukter helt til frosten kommer. Det kan godt være at denne også hører hjemme under Fragaria vesca f. semperflorens.
Utbredelse i Norge
Taksonet er foreløpig ikke kjent fra norsk natur, men det er ikke utenkelig at den er forvillet og oversett; det er uklart hva som skiller disse morfologisk (se over, jfr. diskusjon i Hartvig 2015).
Flere kultivarer og former av Fragaria vesca dyrkes. Det er uklart om noen av disse omfattes av var. semperflorens (som delvis omtales som en form) men iht. Hageselskapets Sortsliste (2005) er sistnevnte i salg.
Spredningsmåter
Kultivarer av Fragaria vesca (her kollektivt kalt f. semperflorens) importeres som bærplanter.
Forvilling fra dyrkning både gjennom frø og vegetativt med utløpere kan allerede ha skjedd, men all den tid dette ikke er dokumentert vurderes taksonet som dørstokkart.
Viderespredning i naturen med enten frø eller utløpere er også sannsynlig innen vurderingsperioden.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet ned til begrenset, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet opp til lang median levetid) og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til liten ekspansjonshastighet).
Økologisk effekt
Taksonet har en liten økologisk effekt med usikkerhet opp til middels knyttet til sannsynlig introgresjon med hjemlig markjordbær Fragaria vesca og nakkebær Fragaria viridis (se Bors og Sullivan 2005) med usikkert geografisk omfang. Flere av artene i slekta er kjent å kunne hybridisere og gi fertilt avkom, og det er derfor svært rimelig at også underarter/varieteter/kultivarer innen en art har tilsvarende egenskap.
Konklusjon
Dyrket markjordbær Fragaria vesca subsp. semperflorens vurderes å ha en lav økologisk risiko i norsk natur med usikkerhet opp til høy økologisk risiko, en kombinasjon av moderat (med usikkerhet ned til begrenset) ekspansjonshastighet og en liten økologisk effekt med usikkerhet opp til middels knyttet til introgresjon med hjemlig markjordbær og hjemlig nakkebær. Risikokategorien 3,2 er verdt å være oppmerksom på, men den har imidlertid en lei tendens til å gå under radaren.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Taksonet vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Taksonet vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag markjordbær
Fragaria vesca L.Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
nakkebær
Fragaria viridis WestonNær truet NT nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Fertile hybrider mellom semperflorens og hjemlig markjordbær Fragaria vesca og nakkebær Fragaria viridis er dokumentert i Bors og Sullivan (2005). Flere av artene i slekta er kjent å kunne hybridisere og gi fertilt avkom, og det er derfor svært rimelig at også underarter/varieteter/kultivarer innen en art har tilsvarende egenskap. Det settes her en usikkerhet opp da det geografiske omfanget kan vise seg å være større enn begrenset innen vurderingsperioden.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en takson tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der taksonet lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Arten har et visst potensiale i på Sørøstlandet, men en markering av hele det potensielle området gir en overestimering av hvor arten forventes å være innen 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om taksonet
Etableringsstatus i Norge
Taksonets etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen taksonet har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Taksonet forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Flere kultivarer og former av Fragaria vesca dyrkes. Det er uklart om noen av disse omfattes av var. semperflorens (som delvis omtales som en form) men iht. Hageselskapets Sortsliste (2005) er sistnevnte i salg.
Taksonet kan komme til Norge fra: ukjent
Arten importeres som bærplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Taksonets naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Dyrket markjordbær har ingen naturlig utbredelse, selv om kultivar-samlingen sikkert er basert på viltvoksende materiale.
Taksonets nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser taksonets totale utbredelse. Det vil si områder der taksonet finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av taksonet.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Ukjent klimasone: Europa
Det er uklart hvor den er forvillet, men dyrket markjordbær omtales i alle fall i Danmark (Hartvig 2015). Formen synonymiseres med subsp. vesca i Plants of the World Online, og det er dermed ikke noe å hente her.
Reproduksjon og generasjonstid
Taksonet har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Referanser
- Bors RH og Sullivan JA (2005). Interspecific Hybridization of Fragaria vesca subspecies with F. nilgerrensis, F. nubicola, F. pentaphylla, and F. viridis. J. Amer. Soc. Hort. Sci. 130: 418-423.
- Det Norske Hageselskap (2005). Hageselskapets sortsliste. ISBN 82-994640-2-1: 284 pp.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Slovin JP, Schmitt K og Folta KM (2009). An inbred line of the diploid strawberry Fragaria vesca f. semperflorens for genomic and molecular genetic studies in the Rosaceae. Plant Methods 5: 15 https://plantmethods.biomedcentral.com/articles/10.1186/1746-4811-5-15
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Fragaria vesca f. semperflorens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5655. Nedlastet 23.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne taksonet er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at taksonet kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no