Taksonet er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.


Taksonet er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Taksonet har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele taksonets potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om taksonet

Livsmiljø: terrestrisk

"Dyrket markjordbær" Fragaria vesca f. semperflorens, også omtalt som både kultivar, varietet og underart, dyrkes sammen med flere andre kultivarer/sorter, som bærplante. Den taksonomiske statusen er noe uklar, og taksonet (både som subsp. semperflorens og var. semperflorens) er synonymisert med den hjemlige Fragaria vesca subsp. vesca i Plants of the World Online (POWO), og taksonet er heller ikke anerkjent i Sverige (se www.dyntaxa.se/Taxon/Info/259672?changeRoot=True). I Bors og Sullivan (2005) omtales nomenklatur-varianten F. vesca subsp. vesca var. semperflorens som "the cultivated form of F. vesca". I Hageselskapets Sortsliste (Hageselskapet 2005) nevnes en rekke sorter under var. semperflorens: "'Alexandra', 'Baron Solemacher', Rügen mfl." som samsvarer delvis med sorter som oppgis i Bjørkans planteliste (Fragaria vesca - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)) som ikke bruker navnet var. semperflorens i det hele tatt. Angivelse av "f. semperflorens" som hjemlig i Europa i Slovin mfl. (2009) må være en feilslutning.Det virker rimelig å bruke semperflorens-navnet (uavhengig av taksonomisk nivå) kollektivt om dyrkede sorter av F. vesca. Dette samsvarer trolig i så fall med det Hartvig (2015) i Danmark omtaler som "Fragaria vesca cult.". I følge Hartvig (2015) er denne forvillet og trolig bofast, og det spekuleres i om den kan være underrapportert og feilbestemt til hjemlig F. vesca. Det er imidlertid uklart hva som morfologisk skulle skille disse, og Fragaria vesca cult. (Fragaria vesca f. semperflorens) inneholder trolig også kultivarer av litt ulik opprinnelse. Det er sannsynlig at forvillet materiale av f. semperflorens allerede finnes i norsk natur, men så lenge den ikke er påvist vurderes den her som dørstokkart.Stace (2019) omtaler en "Alpine strawberry" under Fragaria vesca som en "robust variant" som er dyrket og kan forville seg. Denne mangler utløpere (i motsetning til hvordan den er beskrevet under Royal Horticultural Society: se Fragaria vesca (F)|alpine strawberry/RHS Gardening) som produserer blomster og frukter helt til frosten kommer. Det kan godt være at denne også hører hjemme under Fragaria vesca f. semperflorens.

Utbredelse i Norge

Taksonet er foreløpig ikke kjent fra norsk natur, men det er ikke utenkelig at den er forvillet og oversett; det er uklart hva som skiller disse morfologisk (se over, jfr. diskusjon i Hartvig 2015).

Flere kultivarer og former av Fragaria vesca dyrkes. Det er uklart om noen av disse omfattes av var. semperflorens (som delvis omtales som en form) men iht. Hageselskapets Sortsliste (2005) er sistnevnte i salg.

Spredningsmåter

Kultivarer av Fragaria vesca (her kollektivt kalt f. semperflorens) importeres som bærplanter.

Forvilling fra dyrkning både gjennom frø og vegetativt med utløpere kan allerede ha skjedd, men all den tid dette ikke er dokumentert vurderes taksonet som dørstokkart.

Viderespredning i naturen med enten frø eller utløpere er også sannsynlig innen vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet ned til begrenset, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet opp til lang median levetid) og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til liten ekspansjonshastighet).

Økologisk effekt

Taksonet har en liten økologisk effekt med usikkerhet opp til middels knyttet til sannsynlig introgresjon med hjemlig markjordbær Fragaria vesca og nakkebær Fragaria viridis (se Bors og Sullivan 2005) med usikkert geografisk omfang. Flere av artene i slekta er kjent å kunne hybridisere og gi fertilt avkom, og det er derfor svært rimelig at også underarter/varieteter/kultivarer innen en art har tilsvarende egenskap.

Konklusjon

Dyrket markjordbær Fragaria vesca subsp. semperflorens vurderes å ha en lav økologisk risiko i norsk natur med usikkerhet opp til høy økologisk risiko, en kombinasjon av moderat (med usikkerhet ned til begrenset) ekspansjonshastighet og en liten økologisk effekt med usikkerhet opp til middels knyttet til introgresjon med hjemlig markjordbær og hjemlig nakkebær. Risikokategorien 3,2 er verdt å være oppmerksom på, men den har imidlertid en lei tendens til å gå under radaren.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Taksonet vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Taksonet vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    markjordbær
    Fragaria vesca L.
    Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    nakkebær
    Fragaria viridis Weston
    Nær truet NT nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:

    Fertile hybrider mellom semperflorens og hjemlig markjordbær Fragaria vesca og nakkebær Fragaria viridis er dokumentert i Bors og Sullivan (2005). Flere av artene i slekta er kjent å kunne hybridisere og gi fertilt avkom, og det er derfor svært rimelig at også underarter/varieteter/kultivarer innen en art har tilsvarende egenskap. Det settes her en usikkerhet opp da det geografiske omfanget kan vise seg å være større enn begrenset innen vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en takson tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der taksonet lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten har et visst potensiale i på Sørøstlandet, men en markering av hele det potensielle området gir en overestimering av hvor arten forventes å være innen 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om taksonet

Etableringsstatus i Norge

Taksonets etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen taksonet har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Taksonet forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Flere kultivarer og former av Fragaria vesca dyrkes. Det er uklart om noen av disse omfattes av var. semperflorens (som delvis omtales som en form) men iht. Hageselskapets Sortsliste (2005) er sistnevnte i salg.

Taksonet kan komme til Norge fra: ukjent

Arten importeres som bærplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Taksonets naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Europa

Dyrket markjordbær har ingen naturlig utbredelse, selv om kultivar-samlingen sikkert er basert på viltvoksende materiale.

Taksonets nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser taksonets totale utbredelse. Det vil si områder der taksonet finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av taksonet. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Ukjent klimasone: Europa

Det er uklart hvor den er forvillet, men dyrket markjordbær omtales i alle fall i Danmark (Hartvig 2015). Formen synonymiseres med subsp. vesca i Plants of the World Online, og det er dermed ikke noe å hente her.

Reproduksjon og generasjonstid

Taksonet har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Referanser

  • Bors RH og Sullivan JA (2005). Interspecific Hybridization of Fragaria vesca subspecies with F. nilgerrensis, F. nubicola, F. pentaphylla, and F. viridis. J. Amer. Soc. Hort. Sci. 130: 418-423.
  • Det Norske Hageselskap (2005). Hageselskapets sortsliste. ISBN 82-994640-2-1: 284 pp.
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
  • Slovin JP, Schmitt K og Folta KM (2009). An inbred line of the diploid strawberry Fragaria vesca f. semperflorens for genomic and molecular genetic studies in the Rosaceae. Plant Methods 5: 15 https://plantmethods.biomedcentral.com/articles/10.1186/1746-4811-5-15

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Fragaria vesca f. semperflorens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5655. Nedlastet 05.11.2024