Vurdering av gjøglerblom Erythranthe guttata (DC.) G.L.Nesom
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gjøglerblom Erythranthe guttata (tidligere Mimulus guttatus) er en gammel, kjær hageplante fra vestlige Nord-Amerika. Arten er en flerårig urt med lange utløpere (klonal vekst), men enkeltindivider og kloner er ofte ikke svært langlevde. Den har effektiv frøformering, og frøene spres ofte med vatn og av og til med fugl.
Utbredelse i Norge
Gjøglerblom ble funnet i norsk natur første gang i 1863 på sørdelen av Tromsøya i Tr Tromsø. Den var da allerede etablert og står fortsatt der og i nærområdet med flere delbestander. Arten hadde andre tidlige, etablerte bestander som synes å ha gått ut igjen etter en tid: i Ho Bergen Natland 1866-1880 og Vf Larvik: Hovland 1890-1895, men det er først fra 1947 at arten begynte å få flere forekomster. Siden har økningen vært nokså jamn. Arten er nå etablert eller trolig etablert i Vestfold, Vest-Agder til Hordaland, og i Nordland til Finnmark og med funn over det meste av landet.
Spredningsmåter
Arten innføres som hagestaude.
Den sprer seg fra dyrkning med frø og vegetativt med utløpere og stengeldeler som rotslår (se Truscott et al. 2006 og Koopman et al. 2012), kanskje også noe med hageutkast. Den har rikelig frøreproduksjon og hovedformeringen i norsk natur skjer med frø, ikke med utløpere eller andre deler av kloner. Frøene spres med vatn og med fugler som bruker vatn.
Arten er godt etablert og driver også egenspredning vha. frø i naturen.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet opp til stort, en kombinasjon av lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til moderat. Ekspansjonshastigheten kan være overestimert; arten er nokså kortlevd, og det er derfor usikkert om forekomstene som inngår i beregningen av ekspansjonshastigheten faktisk er varige (slik scriptkjøringen forutsetter). Truscott et al. (2006) antyder at arten kan ekspandere ytterligere på grunn av framtidige klimaendringer gjennom økt vegetativ spredning ved hyppigere flom-hendelser i Nord-Europa.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss, i hvert fall ikke effekter som passerer terskelverdier for risiko foreløpig. Arten er særlig etablert i våte naturtyper: grøfter, bekkekanter (ofte langt fra folk og bebyggelse), våte enger og beiter, mye mer sjelden og mindre bestandig på tørr skrotemark og veikanter. Arten kan lokalt danne nokså store bestander, men er generelt ikke ekspansiv og fortrenger ingen andre arter i betydelig grad. En undersøkelse i Skottland som studerte effekter av invasjon av arten på artssammensetning og jordbunnsegenskaper konkluderte med at arten endrer strukturen i plantesamfunn på de undersøkte elvebreddene gjennom redusert artsrikdom (Truscott et al. 2008), og dette er i varierende grad tatt hensyntatt i ulike risikoanalyser. Matthews et al. (2012) vurderer dette til å gjelde arter og habitater med liten bevaringsverdi, mens Baus et al. (2009) og NNSS-vurderingen i Storbritannia angir at arten har moderat økologisk påvirkning gjennom bl.a. fortrengning. Vi setter en usikkerhet opp til en liten økologisk effekt knyttet til framtidig fortrengning. Arten er vurdert til lav økologisk risiko i Sverige uten noen angitt økologisk effekt (se Strand mfl. 2018).
Konklusjon
Gjøglerblom Erythranthe guttata vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet både opp til potensielt høy risiko og høy risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat til stort invasjonspotensial og ingen kjent til en liten negativ økologiske effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (760 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 151 lavt anslag 134 høyt anslag 173
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig myr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grøftet torvmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kaldkilde tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig myr nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Kaldkilde nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig myr nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kaldkilde nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det settes en usikkerhet oppover på økologisk effekt pga. mulige fortrengningseffekter av andre planter i naturtypene den vokser i, delvis basert på informasjon fra utlandet.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 152 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 456 km2 | Fremtidig (50 år): 720 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 760 km2 | Fremtidig (50 år):1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1064 km2 | Fremtidig (50 år):2400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Potensielt utbredelsesområde omfatter hele landet, opp og nord til skoggrensa, men det er usikkert om den rekker å innta (eller eventuelt bli oppdaget i) de gjenværende fylkene innen vurderingsperioden. Ekstrapolering av ekspansjonshastighet fram i tid gir en dobling av forekomstarealet de kommende 50 år. Resultatet fra script-kjøringen er imidlertid beheftet med en del usikkerhet da denne planten er relativt kortlevd og at forutsetningen om at alle funn inkludert er varige neppe stemmer helt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig myr | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grøftet torvmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kaldkilde | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten er dyrket som prydplante, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika fra Alaska sør til Mexico.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Introdusert i østlige Nord-Amerika, Europa, Russland, Sørøst-Australia, New Zealand og Tasmania.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Erythranthe guttata script fra zip 2022.csv | Script-fil | Last ned |
Referanser
- Baus, E., Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. & Verloove, F. (2009, oppdatert 2010). Invasive Alien Species in Belgium: Mimulus guttatus. http://ias.biodiversity.be/species/show/116
- Koopman, K.R., Beringen, R., Collas, F.P.L., Matthews, J., Odé, B., Pot, R., Sparrius, L.B., van Valkenburg, J.L.C.H., Verbrugge, L.N.H., & Leuven, R.S.E.W. (2012). Knowledge document for risk analysis of the non-native Monkeyflower (Mimulus guttatus) in the Netherlands. http://www.q-bank.eu/Plants/Controlsheets/KD_Mimulus_final20120921.pdf
- Matthews, J., Beringen, R., Collas, F.P.L., Koopman, K.R., Odé, B., Pot, R., Sparrius, L.B., van Valkenburg, J.L.C.H., Verbrugge, L.N.H. & Leuven, R.S.E.W. (2012). Risk analysis of the non-native Monkeyflower (Mimulus guttatus) in the Netherlands. http://www.q-bank.eu/Plants/Controlsheets/RA_Mimulus_gutattus_final20121101.pdf
- NNSS: Rapid risk assessment summary sheet: Monkey flower (Mimulus guttatus). http://www.nonnativespecies.org/downloadDocument.cfm?id=1409
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Tokarska-Guzik, B. & Dajdok, Z. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Mimulus guttatus. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 01/10/2017.
- Truscott, A.-M., Palmer, S.C., Soulsby, C., Westaway, S. & Hulme, P.E. (2008). Consequences of invasion by the alien plant Mimulus guttatus on the species composition and soil properties of riparian plant communities in Scotland. Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics 10: 231-240. https://ac.els-cdn.com/S1433831908000437/1-s2.0-S1433831908000437-main.pdf?_tid=b747550e-a762-11e7-94eb-00000aacb35e&acdnat=1506942988_9bf37db5954e21b1d0a52131936617da
- Truscott, A.-M., Soulsby, C., Palmer, S.C., Newell, L. & Hulme, E. (2006). The dispersal characteristics of the invasive plant Mimulus guttatus and the ecological significance of increased occurrence of high-flow events. Journal of Ecology 94: 1080-1091. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2745.2006.01171.x/epdf
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av gjøglerblom Erythranthe guttata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/564. Nedlastet 25.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no