1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Egeria densa

Vurdering av Egeria densa Planch.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

"Brasiliansk vasspest" Egeria densa (i en del kilder inkludert i vasspest-slekta Elodea som Elodea densa) er en flerårig vannplante som reproduserer både med frø (i alle fall i sitt hjemlige område) og vegetativt med avrevne skuddbiter. Utenfor sitt hjemlige område er det bare observert hannplanter, og arten reproduserer dermed kun vegetativt i disse områdene.Arten er angitt som tilfeldig i Sverige (se Stor vattenpest - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) hvor den foreløpig ikke er risikovurdert, og den mangler i Danmark iht. Hartvig (2015) og Finland iht. Kurtto mfl. (2019). Arten er imidlertid naturalisert i Storbritannia (Stace 2019). Arten er ellers påvist på Island med sin nordligste forekomst, men disse funnene er knyttet til varme kilder (Wasowicz mfl. 2014).Arten ble risikovurdert av VKM (2016) med konklusjon "moderat risiko" (etter en annen metode) pga. kombinasjonen mellom sannsynlig innførsel, moderat sannsynlig etablering, lav spredning og stor effekt.

Utbredelse i Norge

Arten har et lite potensial i kystnære områder i Sør-Norge, og dette potensialet øker med de pågående klimaendringene (se klimamodelleringer gjort av Mienna og Skarpaas in prep.; se også Kelly mfl. 2014). Vi har imidlertid ikke grunnlag for å mene noe om akkurat hvor innen dette området arten kan komme til å dukke opp.

Arten brukes i akvarier som prydplante (Fosså 2010, se VKM 2016), men er foreløpig ikke påvist i naturen.

Spredningsmåter

Ifølge Fosså (2010) lå importen flere enn 10 000 planter hvert år, men det er usikkert hvilket nivå dette ligger på nå etter at det må søkes om tillatelse til import av denne (se lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716), trolig som et resultat av risikovurderingen i VKM (se VKM 2016).

Rømning ved hjelp av uttømte akvarier kan allerede ha skjedd, men enten være uoppdaget eller kanskje også være tømt ut på et sted som er uegnet for arten. 

Viderespredning av arten kan skje gjennom skuddfragmenter av arten som kan spre seg internt i vannmassene og også komme til nye vannmasser ved at de hekter seg fast i fugl. Arten kan i prinsippet også spre seg med transport (båter o.l.), men det fordrer nok at arten er etablert og havner fort utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet ned til begrenset, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet ned til begrenset) og en begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til lav). Arten er i bruk i akvarier, men er foreløpig ikke påvist i naturen. Arten har vært i bruk lenge i akvariehandelen uten forvillinger ifølge Fosså (2010), og ser dette som et argument for at arten ikke vil medføre noe problem. Det kan stemme, men det kan også være at de pågående klimaendringene tilsier at det bare er et spørsmål om tid før arten kommer ut i et miljø som er godt nok egnet til at arten kan etablere seg. Da rapporten var skrevet, var det få funn i andre europeiske land, og dette bildet er i ferd med å endre seg.

Økologisk effekt

Det angis en middels økologisk effekt med usikkerhet ned til liten effekt. Dette er knyttet til potensialet for fortrengning av arter, inkludert truede arter. Arten er ikke påvist hos oss per i dag, dvs. at vurderingen er basert på erfaringer fra utlandet som kan ha en begrenset overføringsverdi. Arten står på "svarteliste" i Belgia (se Branquart mfl. 2007, oppdatert i 2013), og de økologiske effektene er knyttet til konkurranse og fortrengning av hjemlige arter (arten danner tette enarts-bestander) og endringer i suksesjon, fysisk habitat og næringsstoffenes sirkulasjon (se også Millane og Caffrey 2014 og CABI: www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.20491). Arten har en vid økologisk amplitude (se også Rimac mfl. 2018), og det er derfor usikkert hvilke(n) naturtyper den kan innta hos oss.

Konklusjon

"Brasiliansk vasspest" Egeria densa vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet ned til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet ned til begrenset, og en middels økologisk effekt, med usikkerhet ned til en liten økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:

    Det settes usikkerhet ned da vi fortrengningseffekten kan være lavere og det er usikkert i hvor stor grad truede arter blir påvirket.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ferskvanns-undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk innsjø-sedimentbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk fast innsjøbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet ned mot 0% og opp mot minimum 2%). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det settes en usikkerhet i begge retninger; den framtidige vurderingen er opplagt beheftet med usikkerhet all den tid arten ikke er observert hos oss foreløpig. På den andre siden vil terskelverdiene for utslag lettere vil kunne passeres hvis/når man kan angi mer spesifikke naturtyper enn det som kan gjøres foreløpig.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ferskvanns-undervannseng fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk fast innsjøbunn fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringene gir arten et større potensielt område (se Mienna og Skarpaas in prep.). Den økologiske effekten henger nært sammen med mengde av arten; uten en viss etablering vil ikke de økologiske effektene kunne passere noen av metodens terskelverdier.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten har et lite potensial i kystnære områder i Sør-Norge, og dette potensialet øker med de pågående klimaendringene (se klimamodelleringer gjort av Mienna og Skarpaas in prep.). Det er uvisst hvor innen dette området arten vil kunne dukke opp, og hele det potensielle området markeres ikke da det gir en overestimering av hvor man tenker at arten kan komme til å dukke opp innen perioden. Arten vil kunne reprodusere vegetativt på våre breddegrader, og det er derfor mulig at den kan kolonisere en ny forekomstrute i.l.a. vurderingsperioden. Relativt få nye introduksjoner (0-2) antas innen samme periode; arten er foreløpig ikke påvist utendørs, men det er kjent at den er i bruk, men de fleste introduksjoner vil neppe være vellykkede siden arten har et såpass begrenset klimatisk potensial.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten brukes i akvarier som prydplante (Fosså 2010, se VKM 2016), men er foreløpig ikke påvist i naturen.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Innføres som akvarieplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Sør-Amerika: Argentina, Brasil og Uruguay.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Afrika, Asia og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Branquart E, Stiers I, Triest L, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove F (2007, oppdatert 2013). Invasive species in Belgium: Egeria densa. https://ias.biodiversity.be/species/show/54
  • Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Millane M og Caffrey J (2014). Risk Assessment of Egeria densa. Inland Fisheries Irland, National Biodiversity Data Centre http://nonnativespecies.ie/wp-content/uploads/2014/03/Egeria-densa-Large-flowered-Waterweed1.pdf
  • Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (2016). Assessment of the risks to Norwegian biodiversity from the import and keeping of aquarium and garden pond plants. VKM Report 2016:50
  • Rimac A, Stankovic I, Alegro A, Gottstein S, Koletic N, Vukovic N, Šegota V og Žižic-Nakic A (2018). The Brazilian elodea (Egeria densa Planch.) invasion reaches Southeast Europe. BioInvasions Records 7: 381–389. https://www.reabic.net/journals/bir/2018/4/BIR_2018_Rimac_etal.pdf
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
  • Wasowicz P, Przedpelska-Wasowicz EM, Guðmundsdóttir L, Tamayo M (2014). Vallisneria spiralis and Egeria densa (Hydrocharitaceae) in arctic and subarctic Iceland. New Journal of Botany 4: 85-89.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av Egeria densa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5587

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new